«Få leger i dette landet synes å være opptatt av de ikke-livstruende bivirkningene ved kreftbehandling… I USA er det skallethet, kvalme og oppkast, diaré, blodpropp i venene, økonomiske problemer, engstelige barn, opphør av seksuallysten, tap av selvrespekten, og kroppsbildet blir overlatt til sykepleierne.»

- Rose Kushner

Denne artikkelen er ikke ment som et argument for den ene eller den andre behandlings­strategi. Valg av strategi må bli opp til den enkelte. Jeg oppfordrer imidlertid til at de som vurderer konvensjonell behandling ber om, eller rettere sagt krever, at kreftlegen setter opp et mest mulig ærlig og fullstendig prognoseregnskap. Nedenfor er fire viktige momenter som bør inngå i dette regnskapet.

- Prognose for livslengde etter behandlingen. Prognosen avhenger av krefttypen, kreftfasen, alder, kjønn, genetikk, generell fysisk helsetilstand, samt om man tidligere har hatt kreft og mottatt kreftbehandling.

- Prognose for tap av livskvalitet. Tap av livskvalitet varierer med behandlings­type, hvor mange runder som kreves, og kroppens reaksjoner på behandlingen. For bivirkninger av kjemoterapi, se Wiki-avsnittene Chemotherapy #Adverse effects. Dette er en liste på 14 spesifikke punkter, og hvor det 15. punktet er en opplisting av enda flere bivirkninger. For bivirkninger av strålebehandling, se Wiki-avsnittene Radiation therapy #Side effects.

- Prognose for å utvikle sekundær (metastatisk) kreft (Wiki: Metastasis). Sekundær­kreft er resultat av metastase, dvs. at noen få kreftceller har greid å migrere fra primærsvulsten til et nytt vev eller organ og danne en ny svulst der. Sekundærkreft består av samme celletype som celletypen i primærkreften. Så hvis du har magekreft som har spredd seg til leveren, så har du primær magekreft med sekundær/metastatisk magekreft i leveren (du har ikke lever­kreft). Metastatisk kreft kan oppdages samtidig med primærkreften, eller måneder eller år senere. Når kreft oppstår på ny hos en pasient som tidligere har blitt behandlet for kreft, er det oftere metastatisk kreft enn ny primærkreft.

Når man oppdager metastatisk kreft uten å finne primærsvulsten, er diagnosen kreft med ukjent utgangspunkt. I Norge i 1990 fikk 4,8 % av kvinnelige kreftpasienter og 4,3 % av mannlige kreftpasienter denne diagnosen. Tilsvarende tall i 2010 var 1,7 % og 1,2 %. Se Brustuguns artikkel Kreft med ukjent utgangspunkt er blitt mindre vanlig (Tidsskr Nor Legeforen. 2013). Risikoen for å utvikle sekundær kreft varierer med krefttypen og behandlings­typen.

- Prognose for å utvikle ny primærkreft. Personer som har overlevd kreft og kreft­behandling har generelt 15 % risiko for å utvikle ny primærkreft. En stor dansk befolknings­studie fra 2011 av Nielsen et al. konkluderte at risikoen for å utvikle ny primærkreft er høyere enn hos dem som tidligere ikke har hatt kreft, Associations between first and second primary cancers: a population-based study (CMAJ, 28. nov. 2011). Studien tar bare for seg tilfeller av ny primærkreft, forskerne har gjort så godt de kunne i å utelukke alle tilfeller av sekundær­kreft. Beregningene viste at pasienter som har overlevd en kreftform, hadde 2,2 ganger så stor risiko for å utvikle samme krefttype senere i livet. Risikoen for å utvikle en annen krefttype var bare 1,1 ganger så stor, altså bare marginalt høyere. For en forenklet opp­summering av artikkelen, se Kreft gir kreft igjen (Vitenskap.dk, 4. januar 2012).

Nielsen et al. skriver at deres data ikke kunne fortelle dem noe om hvilken betydning de diagnostiske undersøkelsene og behandlingstypene ifm. den første primærkreften hadde for den økte risikoen for ny primærkreft. Her finnes det imidlertid svært mange studier, og mange oppsummeringer av disse studier. Se f.eks. American Cancer Society sin publikasjon Second Cancers Caused by Cancer Treatment Advances (2012).