I tidligere artikler har jeg omtalt i positive vendinger enkelte spesifikke former for alternativ behandling av kreft, selv om min anbefaling alltid har vært en helhetlig reorganisering av ens liv. Noen av disse alternative behandlingsmetodene har vært, eller fortsatt er, temmelig ambisiøse, og gir seg ut for å være Universalnøkkelen som kan kurere alle typer kreft. Eksempler er Rife-generatoren, Laetrile («vitamin B17»), intravenøse megadoser med C-vitamin, og en rekke spesifikke kostholdsdietter. Prøv gjerne ut disse enkeltmetodene dersom du er nysgjerrig og magefølelsen din sier ja, men mitt råd er å ikke bli opphengt i én enkelt metode eller i én enkelt diett. Ikke legg alle eggene i én kurv.
Representanter for skolemedisin, som f.eks. American Medical Association (AMA) og kreftetablissementet, har blitt avslørt i å bruke mange skitne tricks – samt ignorering, latterliggjøring og skremselspropaganda (som f.eks. cyanidskremselen rettet mot dem som vil prøve ut aprikoskjerner) – for å debunke alternative behandlingsmetoder mot kreft. Disse offentlige svertekampanjene har mange oppfattet som et indirekte bevis på at disse metodene faktisk virker. Dén konklusjonen er imidlertid forhastet. Tre bøker kan nevnes som grundig har dokumentert helsemyndighetenes skitne virksomhet mot alternative behandlingsmetoder:
Ausubel, Kenny (2000): When Healing Becomes a Crime: The Amazing Story of the Hoxsey Cancer Clinics and the Return of Alternative Therapies. Bokens Del I forteller den eventyrlige historien om Harry Hoxsey (1901-1974) som med sin urtekur og med verdens største private kreftklinikk på 1950-tallet var i kontinuerlig kamp mot AMA/Fishbein fra 1924-1952; og mot US Food and Drug Administration fra 1952-1960. Bokens Del II diskuterer ingrediensene i Hoxsey-kuren, og diskuterer opphavet til konvensjonell kreftbehandling. Bokens Del III er en grundig beskrivelse av maktkampen frem til ca. 1910 mellom det biomedisinske lauget og de andre medisinske skolene, og hvordan det er medisinsk politikk fremfor en åpen og udogmatisk vitenskap som er grunnlaget for dagens kreftbehandling.
I 1987, 13 år før boken ble utgitt, hadde Ausubel produsert dokumentaren Hoxsey: How Healing Becomes a Crime (84 min), som kan ses online på Vimeo (her).
Griffin, G. Edward: En verden uten kreft: historien om vitamin B17 [Kolofon, 2007]. Dette er den norske oversettelsen av World Without Cancer: The Story of Vitamin B17 (2. utg., 1997]. Bokens Del I (kap. 1-12) tar for seg historien og begrunnelsen for, samt terapeutiske erfaringer med, Laetrile/vitamin B17. Bokens Del II (kap. 13-23) er en forrykende gjennomgang av skolemedisinens historie og karakter som en US-oligarkisk, profittdrevet geskjeft.
Griffins dokumentar A World Without Cancer (55 min.) fra 1974 ligger på YouTube. Griffin holdt i 2005 et 75 minutter langt foredrag om vitamin B17, som også ligger på YouTube, G. Edward Griffin - The Science and Politics of Cancer (2005).
G. Edward Griffin
Moss, Ralph W (2014): Doctored Results: The Suppression of Laetrile at Sloan-Kettering Institute for Cancer Research. Moss arbeidet som medisinsk journalist og forfatter ved Memorial Sloan-Kettering Cancer Center (MSKCC) i tiden 1972-77 da dets laboratorium under ledelse av den respekterte Kanematsu Sugiura testet effekten av Laetrile på rotter med påførte kreftsvulster. Sugiuras positive konklusjoner ble avvist av sykehusets styre, hvilket i seg selv er ganske merkelig. Moss innkalte til slutt til en pressekonferanse der han avslørte en gedigen cover-up, med det resultat at han ble sparket dagen etterpå. Moss har siden livnært seg ved å skrive og selge oppsummeringsrapporter av fagartikler om de forskjellige kreftformer, samt ved å skrive oversiktsbøker med forsiktige evalueringer av forskjellige alternative kreftbehandlingsmetoder.
I august-september 2014 har dokumentaren Second Opinion: Laetrile at Sloan-Kettering premiere, der Moss har en sentral rolle.