Billy Meier og Erra-gruppen

av Rolf Kenneth Myhre

Versjon: 12. juni 2013.

              
Billy Meier, 1978                                                          Semjase

 

Sammendrag

Når det gjelder menneskets ET/V-erfaringer i perioden 1947-2013, er ET-kontaktpersonen Eduard Albert Meier (født 1937) betydnings­full fordi hans bevis­materiale har bestått alle vitenskapelige tester, og inkluderer verdens beste fotografier og video-opptak av romskip. Tross dette er det all grunn til å være meget skeptisk til mye av den informasjon som han har videreformidlet fra sine angivelige ET-kilder. Den mottatte ET-informasjonen inneholder en rekke frag­menter som løfter Meier opp til mytiske høyder, og som derfor synes å komme fra Meier selv. Fra 1982 og utover har mye av den tele­patisk mottatte informasjonen hatt et sterkt preg av desinformasjon som kan komme fra CIA og muligens negative ET-grupper.

 

Meier har imidlertid aldri blitt tatt i løgn, bedrag eller forfalskninger. Mennesker med høy personlig integritet som har levd nære ham i mange år tror fullt og fast på ham. Hans hustru som ønsket å sverte ham etter at hun hadde forlatt ham, kom med beskyldninger som ifølge deres sønn var falske. Ingenting tyder på at Meier er motivert av økonomisk vinning. Han har hele sitt liv vært fattig, og han tjener ikke særlig penger på sin virksomhet. Tilfellet Meier illustrerer godt hvor ytterst komplekst og vanskelig det kan være å komme til bunns i den mangefasetterte sannheten når det gjelder ET-kontaktpersoner.

 

 

1937 – 1974: Forberedelser til misjonen 

Eduard Albert Meier ble født den 3. februar 1937 i den sveitsiske byen Bülach. Foreldrene var fattige, han måtte tidlig bruke mye tid på å hjelpe sine søsken med de daglige gjøremål. Ifølge Meiers selvbiografiske versjon var han fem år gammel da han første gang bevisst så et romskip; faren som også var tilstede trodde det tilhørte Hitlers nye hemmelige flyvåpen. To måneder senere så Eduard romskipet på ny, og hører en indre stemme som snakker til ham. Stemmen henvendte seg til ham hver dag i tiden fremover, og gutten syntes å se bilder for sitt indre øye.

 

I november 1942 var Eduard på en flystripe inntil skogen i Langen­zinggen, Höragenwald, da han så et pæreformet sølvfarget metallisk romskip, i gjennomsnitt 5-6 meter i bredden, komme ned fra himmelen og hvile rett over marken. En eldgammel mann som minnet om en patriark steg ut, kom Eduard i møte, og inviterte ham ombord. Eduard tok imot invita­sjonen, og ble løftet ombord av en usynlig kraft. Den gamle mannen presenterte seg to år senere som Sfath. Hvorvidt navnene som personene fra Erra brukte om seg selv overfor Meier er deres virkelige navn på Erra, er en annen sak. Eduard trodde at Sfath var 90-95 år gammel, men ble fortalt at han var nærmere 1000 år. På en data­skjerm så Eduard hvordan romskipet hevet seg over bakken, og etter en stund senke seg sakte ned igjen. Da Eduard forlot romskipet opplevde han det som om han gikk i søvne. Meier foreteller om et nytt fysisk kontaktmøte med Sfath sommeren 1944, der Sfath forteller at Meier er utvalgt for en meget stor og betydningsfull misjon.

 

Eduard hadde sin siste telepatiske kontakt med Sfath på sin 16-årsdag den 3. februar 1953. Sfath døde kort tid etterpå. Noen timer etter kontakten med Sfath tok en ung, frisk og kraftfull kvinnelig telepatisk stemme over. Hun kalte seg Asket, og sa at hun kom fra DAL-universet, et parallell-univers til vårt eget. Kl. 02 om natten hadde de sitt første fysiske kontaktmøte. Asket var en skjønn brunette med et meget kjærlig vesen. Hun tok ham med på en reise i sitt romskip, og fortalte ham om hans fremtid og kommende familie.

 

Asket tok Meier og en tilfeldig person som dukket opp underveis, en 59 år gammel vandrende russer ved navn Jitschi Ustinov, med på forskjellige reiser bakover og fremover i tid, fra den 7. februar 1953 og seks dager fremover. Asket oppfordret Meier til å reise verden over for å se og lære, og for å treffe bestemte personer. I 1958, 21 år gammel, la Meier ut på en reise bl.a. til Afrika og det nære Østen. Denne reisen fikk stor betydning for utforskningen av hans tidligere inkarnasjoner. Under reisen fikk Meier hele tiden telepatisk beskjed av Asket om hvor han skulle dra og hvem han skulle besøke. Disse personene var informert om at han hadde kontakt med Asket. Etter Afrika dro Meier videre til Pakistan og India. I India bodde han i knapt et år i den buddhistiske Ashoka Ashram i Mehrauli nær New Dehli. Asket besøkte ham ofte der. I denne tiden hadde han en schäfer­hund og en ape han kalte for Emperor Hanuman.

 

I 1998 kom en uventet bekreftelse på Meiers og Askets mange besøk i Ashoka Ashram. Phobol Cheng, en tidligere FN-diplomat som representerte Kambodsja, bodde på 1960-tallet i den omtalte ashram. Hun var faktisk barnebarn av han som drev ashram’en. Hun var bare 8-9 år gammel da Asket kom på besøk, og Cheng mottok telepatisk undervisning fra henne! Asket ble da betraktet som en kvinne som hadde kommet fra en annen verden med et romskip. Ett eller to år senere dukket Meier opp i ashram’en, og Cheng så at Meier og Asket var mye sammen og pratet. Cheng forteller om disse barndoms­opplevelsene i et filmet intervju fra 2000 som er lagt ut på YouTube, Phobol Cheng interviewed in New York (12 minutter).

 

Phobol Cheng

 

I India i 1964 hadde Asket tillatt Meier å fotografere hennes romskip. Samme år avsluttet hun kontakten, og sa at dersom han bevissthetsmessig fortsatte å utvikle seg, ville han møte sine nye lære­mestre i 1975. Meier jobbet som slangetemmer, gartner, kelner, grisepasser, veterinær­assistent, hjelpe­pleier, drueplukker, dekksgutt, leirkrukke­selger, leder av et ungdoms­­herberge, dukke­teateranimatør, drev hønseri, underviste i tysk... Alt i alt skal han ha hatt 352 forskjel­lige jobber. Da Meier en tid gikk mye rundt i cowboy­hatt og svarte klær, begynte en amerikaner som han traff i Teheran, Judi Ried fra Los Angeles, å kalle ham for ”Billy”. Dette var et navn Meier hadde identifisert seg med i tidligere inkarnasjoner. Da dette navnet siden har blitt sittende, går vi herfra over til å kalle ham Billy.

 

                      

                                                       Passbilde 1963                                                                Meier og apen (1963)

 

 

I august 1965 gikk Billy ombord i en gammel buss i Tyrkia. Bussen kolliderte med en annen buss, og Billy ble stygt skadet i ulykken og måtte amputere den venstre underarmen. Meier dro videre til Thessaloniki i Hellas, der han i et juleselskap treffer den 17 år gamle greske jenten Kalliope Zafiriou. Etter en måneds bekjentskap frir sveitseren, og den 25. mars 1966 giftet de seg uten hennes foreldres tillatelse. De fire neste årene reiste de omkring i verden, tok tilfeldig arbeid og høstet erfaring innen mange områder. De bodde og arbeidet bl.a. i India, Pakistan, Tyrkia, Kreta og Midt-Østen. I 1970 bosatte de seg først i den sveitsiske fjellandsbyen Rüegenthal i Bäretschwil i Hinterburg, senere flyttet de til et hus i Hinwil. De får tre barn: Datteren Gilgamesha (f. 1967) og sønnene Atlantis-Sokrates (f. 1970) og Methusalem (f. 1973)


 

1975 – 78: Misjonen med Semjase-gruppen

Den 28. januar 1975, en uke før Billy fylte 38 år, fikk han telepatisk beskjed om å dra til en slette utenfor Hinwil. Der lander et romskip, og ut kommer en pen kvinne med normal kroppsbygning. Hun har et naturlig, selvsikkert vesen. Dette er Semjase, barnebarn av Sfath, som skal være Billys nye hovedkontaktperson. Billy anslår hennes alder til å være 32-33 år, hennes virkelige alder er 330 år. Hennes naturlige hårfarge er muligens lett gyllent, for noen ganger beskrives det som blondt, andre ganger som rødlig. Hun hadde på sin hjemplanet lært seg å snakke tysk slik det ble snakket på 1500/1600-tallet. Semjase forteller Billy at hun samt to andre som han senere vil treffe mange ganger, hennes far Ptaah og Quetzal, kommer fra planeten Erra i stjernehopen Pleiadene.


Meier og Semjase 1975, tegnet av Jim Nichols (kilde)

I løpet av de tre årene fra januar 1975 til desember 1977 hadde Billy i alt 98 kontaktmøter, både fysiske og telepatiske, med forskjellige medlemmer av Erra-gruppen, hovedsakelig med Semjase. For hvert fysisk kontakt­møte ble referat laget med dialogen eksakt gjengitt. Disse referatene ble umiddelbart tilgjengeliggjort for andre, slik at det ikke var mulig å endre innholdet senere (av betydning når det gjelder profetiene). Referatene av de telepatiske kontakt­møtene kom til på en annen måte. De telepatiske beskjedene som ble sendt til Billy ble først mottatt av hans underbevissthet, for deretter å manifistere seg i hans våkne bevissthet, slik at han kunne skrive det ned. På veien fra hans underbevissthet til hans våkne bevissthet var det uunngåelig at hans verdensbilde og egne oppfatninger i utgangs­punktet preget innholdet i kontaktnotatene til en viss grad.

 

Med Billys kontaktmøter med Semjase hadde hans ”offisielle” misjon begynt: Å være kontakt­person for Erra-gruppen. Som deres kontak­t­person skulle han formidle deres åndsvitenskape­lige forståelse av kosmologi, skapelseslovene, reinkarnasjon og menn­eskets psyko­åndelige evolusjon, samt deres visdom basert denne forståelsen. Samtlige rapporter fra disse kontakt­møtene får man adgang til på web-basen The Future of Man sin web-side Contact Reports.

 

Semjase hevdet som nevnt i det første kontaktmøtet at Erra ligger i stjerne­hopen Pleiadene, som ifølge dem selv består av 254 stjerner. Pleiadene ligger ca. 440 lysår fra Jorden. I kontaktrapport nr. 52, den 17. mai 1976, forteller Semjase at Erra går i bane rundt stjernen Taygeta, som er en av de syv lyssterke stjernene som har fått navn etter de syv søstrene i gresk mytologi. I kontaktmøte nr. 97, datert den 28. desember 1977, forteller Quetzal at det ikke er helt korrekt å si at Erra ligger i Pleiadene, for deres stjernesystem tilhører en dimensjon som ligger parallell med Pleiadene. Deres stjerne­system skal ligge ca. 80 lysår lenger borte enn Pleiadene, og skal ligge brøkdelen av et sekund foran vårt i rom/tid-konfigurasjon. Hva Semjase-gruppen fortalte Meier om Erra, samt informa­sjon fra to uavhengige kilder om Erra, er oppsummert i min artikkel Planeten Erra: Natur og kultur.

 

Den 25. juni 1975, under kontaktmøte nr. 25, skal Meier ha fått en tur med et romskip som tok ham til Månen, Mars, Jupiter og Saturn, og så hjem igjen via asteroidebeltet. Denne turen på 3 milliarder km. var unnagjort på to timer og 34 minutter. To dager senere får han for første gang møte Quetzal, sjef for Pleiadenes baser i vårt solsystem. Quetzal er en flott 190 cm. høy mann med blågrå øyne og lysebrunt hår. Han er ifølge Meier svært teknisk begavet. Quetzal var i 1975 ca. 464 år gammel. Han er gift med to (Winters, 1994) eller fire (Moosbrugger, 2004) kvinner, hvilket er vanlig på Erra. Hustruene bor i hver sine hus.

 

                

                                                                         Quetzal                                                         Ptaah

 

 

Den 17. juli 1975 ble Meier under kontaktmøte nr. 31 tatt med på en eventyrlig 3-dagers odyssé ute i verdensrommet. Opplevelsene under disse tre døgnene fortjener en egen bok; deretter kunne man skrive ti bøker om de kosmologiske implikasjoner av disse opplevelsene. Her må vi nøye oss med å nevne et par ”smuler”. Meier fraktes opp i Semjases stråleskip ved hjelp av en stråle. Turen går først innom Venus, Merkur, Jupiter, Saturn, Uranus og Mars, så tilbake til Jorden. På vei mot Jorden ser og fotograferer Meier det amerikansk-sovjetiske samarbeidsprosjektet der Apollo og Soyuz blir koblet sammen. Semjase og Meier drar så avsted til et enormt moderskip, som vi kan kalle for Romkolossen (eng.: ”Great Spacer”). Dette romskipet kom først i drift i 1971, med mye teknisk bistand fra det ET-samfunnet som Asket tilhører. Romkolossen er 17 km. lang. Her lever, bor og jobber 140.000 mennesker. To av skipets ualminnelige kvaliteter er dets evne til å besøke hyperrommet (”hyper space”) og til å krysse barrieren mellom to universer.

 

Allerede fra sommeren 1975 og utover utøvde Semjase og de andre i hennes gruppe betydelig press på Meier til å være en mer effektiv ambassadør for dem. De mente at han skulle akseptere rollen som profet, for med henhold til hvem tidligere profeter faktisk var talsmenn for, ville dette være den mest korrekte betegnelsen. Meier ville ikke godta rollen som profet, da han hadde helt andre assosia­sjoner til dette begrepet. Det var tydelig at Semjase-gruppen hadde forventet en ganske annen progresjon i deres misjon, og at de hadde forventet mer leder­egenskaper fra Meier. Meier slet seg ofte full­stendig ut med manuelt arbeid, og hans anti-materialistiske livs­innstilling hjalp heller ikke misjonen da én av utfordringene i denne fasen av arbeidet nettopp var å få inn penger til de behovene som oppsto. Semjase-gruppen var imidlertid ikke istand til å hjelpe Meier finansielt i noen betydelig grad.

 

 

1976. Den 29. juli 1976, under kontaktmøte nr. 61, holdt Semjase et foredrag om et par historiske temaer som hun senere ofte kom tilbake til og utdypet. Hun fortalte om de to sivilisasjonene på kontinentene Mu og Atlantis, som etter en tid begynte å krige mot hverandre. Hun fortalte om Syndefloden som skal ha blitt utløst 8104 f.Kr. ved at Destroyer-kometen kom for nærme Jorden, og hun fortalte om Destroyer-kometens historie og destruktive virkninger på Jorden. Destroyer-kometen skal ha en omløpstid på 575,5 år. Forrige gang den hadde et nærmøte med Jorden skal ha vært i år 1680, og det neste nærmøtet skal således inntreffe i år 2255. 

 

 

1977-78.  Semjase oppmuntret Meier på hans 40-årsdag, den 3. februar 1977, til å flytte til et mer egnet sted. Noen dager senere oppdaget Meier-gruppen at en 200 måls svært forfallen gårds­eiendom nær fjellands­byen Schmidrüti, noen mil øst for Zürich, var for salg. Plassen der tomten ligger kalles Hinterschmidrüti. Meier-gruppen kjøpte tomten og flyttet inn i april 1977. Omfattende restaurering og bygging begynte. Her bor Meier-gruppen fortsatt i dag. Gården har blitt utvidet til å bli et senter som har fått navnet Semjase Silver Star Center.

 

Semjase Silver Star Center, 1988.

 

 

Dette senteret fungerer nå som hovedkvarter for FIGU. FIGU er akronym for Freie Interessengemeinschaft für Grenz- und Geistes­wissenschaften und Ufologiestudien, som på norsk kan oversettes med Det frie interessesamfunn for alternativ- og åndsvitenskap og ufologistudier. FIGU er en ikke-kommersiell forening. Alle FIGU-medlemmene er sameiere av senteret. Billy Meier personlig eier ingenting; han er sameier på linje med de andre FIGU-medlemmene. Det er derfor overhodet ikke noe grunnlag for påstander om at Meier er ute etter penger. Billy har vært lutfattig hele sitt liv, og har hele sitt liv jobbet hardt for å fø seg selv og sin familie, og for å fremme ånds­vitenskapen. Utover det har han aldri vist noen interesse for penger. Ingen FIGU-medlemmer er forresten ansatte for Meier eller FIGU. Alt arbeid for FIGU skjer i den enkeltes private fritid.

 

Den 15. desember 1977 ble Semjase ifølge Meier utsatt for en livstruende ulykke som medførte alvorlig hjerneskade. Da hun besøkte den nye meditasjons­hallen ved Semjase-senteret skulle en person brått ha dukket opp, og Semjase skulle ha blitt så forskrekket at hun rygget bakover og slo hodet i noe hardt. Computeren i romskipet hennes hadde da umiddelbart teleportert henne tilbake. Ifølge Meier var hjerneskaden så alvorlig og komplisert at en legegruppe fra DAL-universet måtte komme til Erra for å operere henne.

 

Den 4. januar 1978, under kontakt­møte nr. 99, informerte Quetzal om at Semjase-gruppen vurderte å avslutte kontakten med Meier pga. alle problemene som hadde oppstått i Meier-gruppen. Den 20. mai 1978 skal det ha vært et nytt fysisk kontaktmøte mellom Meier, Semjase og hennes søster Pleija. Semjase skal da ifølge Meier ha vært i tilsynelatende fin fysisk form, men hun hadde fått beskjed av legene at hun måtte avbryte kontaktmøte-arbeidet og annet arbeid i tilknytning til misjonen. Det Pleiadiske Råd ba så Quetzal om å sjekke hvordan stemningen i Meier-gruppen var. Quetzal skal ha rapportert at problemene hadde forverret seg ytterligere siden sist.

 

Den 17. juli 1978, da Meier skulle ha et nytt kontaktmøte med Quetzal, var Meier så over­arbeidet og stresset at han kollapset og hadde et nervøst sammenbrudd. Den 19. oktober 1978, under kontaktmøte nr. 115, skal Meier ha fått beskjed via Quetzal om at Det Pleiadiske Råd hadde bestemt å avslutte samarbeidet med ham. Fysiske og telepatiske kontaktmøter ville fortsatt kunne forekomme, men de ville ikke lenger være tilknyttet Erra-gruppens misjon (Winters, 1994).

 

 

1979 – i dag 

For Meier-gruppen fortsatte aktiviteten og arbeidet ved Semjase Silver Star Center som før. Hva Meier forklarte gruppen eller enkelte av medlemmene om hva som hadde skjedd, er uklart. I mars 1981 kom Quetzal på visitt til Semjase-senteret i en eksperiment­modell av en ny generasjon Pleiadisk romskip, som pga. sitt utseende fikk navnet ”bryllupkake-romskipet”. Mens den forrige generasjonen av små romskip trengte 3,5 timer på å bevege seg fra den ordinære rom/tid-dimensjonen til hyperrommet, og deretter 3,5 timer på å bevege seg tilbake fra hyperrommet til den ordinære rom/tid-dimensjonen, kunne det nye romskipet bevege seg til og fra hyper­rommet på et øyeblikk.

 

        

Bryllupkake-romskipet (1981) 

 

 

Den 4. november 1982 hadde Billy en meget alvorlig ulykke. Ekstremt overarbeidet, sliten og stresset gjennom lengre tid, og med kronisk underskudd på søvn, besvimte han på bade­rommet og slo hodet stygt. Visse deler av hjernen ble totalt ødelagt. Hukommelses­funksjonen ble sterkt redusert. Anfall av svimmelhet, hodepine og episodiske tilløp til engstelse kom til å forfølge ham i mange år fremover. Visse typer arbeidsoppgaver måtte han overlate til andre. I de kommende syv årene, hvor han var nærmere døden enn livet, greide han dog på mirakuløst vis å rehabilitere seg selv. Den ulykken Meier ble rammet av hadde interessant nok mange likhets­trekk med den ulykken han hevdet Semjase ble rammet av.

 

I 1984 tok Quetzal Meier med til Erra, der han ble værende i tre dager. Semjase-gruppen ville gjerne at Meier skulle bli værende permanent på Erra, hans familie var også velkommen. Meier takket nei.

 

Ifølge Meier ble antall telepatiske kontaktmøter etter ulykken redusert til 4-5 pr. år. De tele­patiske kontaktmøtene skulle likevel fortsette frem til hans død. Ifølge Meier viste en opptelling den 17. desember 2005 at siden 1975 har 803 fysiske og 997 telepatiske kontakt­møter blitt holdt med pleiadisk-plejariske vesener og deres forbundsfeller i Plejarenes føderasjon. Omtrent halvparten av kontaktmøtene har resultert i en rapport.

 

Billys kone, Kalliope Meier-Zafiriou, hadde helt siden 1975 forsøkt å utnytte Billys posisjon til selv å komme i rampelyset, uten å lykkes. Hun følte seg mindre priviligert enn Billy. Hennes sjalusi drev henne til å forsøke å bli berømt og tjene penger på løgner. Selve romskipene så hun ofte sammen med barna sine, hvilket hun har bekreftet skriftlig flere ganger. Hun fikk også se Ptaah på bare noen meters avstand. Hun ble imidlertid aldri invitert ombord i et romskip. I mars 1994 flyttet Kalliope fra Billy, men pga. økono­miske problemer kom hun tilbake i november samme år. Seks måneder senere flyttet hun ut for godt og begjærte skilsmisse. Billy etablerte da et varig forhold med sin sekretær Eva Bieri. I 1997, da Billy var 60 år gammel, fikk han og Bieri en datter, Selina.

 

I 1997 gikk Kalliope ut i pressen og mot bedre vitende anklaget Billy for ”løgn og bedrag”, og at FIGU-medlemmene hadde ”kult-lignende karak­teristika”. Hennes bevismateriale for at kontakt­møtene var svindel var null, og hennes ”avsløringer” hjalp egentlig ikke dem av Billys motstandere som ønsket substans bak sine anklager. Den 29. desember 1999 sto Methusalem, den yngste sønnen, frem i MAGAZIN 2000plus og forsvarte faren sin mot morens anklager (kopi).

 

Billy Meier har blitt utsatt for ikke mindre enn 21 drapsforsøk; slik sett er det et mirakel at han fortsatt er i live. I de fleste tilfellene har snikskyttere vært den utøvende agent, men han har også fått en kniv kastet mot seg, og flere ganger har bilen blitt fikset slik at den skulle svikte under kjøring. Det siste drapsforsøket var en skyteepisode den 2. juni 2003 utenfor senteret. Alle disse drapsforsøkene har blitt detaljert beskrevet av Moosbrugger (2004).

 

Billy Meiers ualminnelig høyt utviklete yogi-evner, eller mestring av åndelige krefter, fortjener også å bli nevnt. Dette gjelder hele spekteret fra å sende og motta telepatiske beskjeder til psyko­kinetiske evner samt evnen til å dematerialisere og rematerialisere sin kropp. Sfath hadde lært Billy fra barndommen av hvordan han kunne utvikle psykokinetiske evner, hvilket Billy i voksen alder har gitt mange demonstrasjoner av. Noen av demonstra­sjonene har inkludert å flytte en jernblokk på rundt 500 kilo, etse fingeravtrykket sitt inn i metaller, få en spiker til å bevege seg uten å røre den, og få metallskjeer til å bøye seg bare ved å ta på dem. Han har flere ganger demonstrert sin evne til å dematerialisere sin kropp og re-materialisere den et annet sted. Flere har fortalt hvordan han plutselig kunne bli borte når han satt blant dem, for så like plutselig å dukke opp igjen.


Billy Meier 2000

 

Bevismateriale og media-oppmerksomhet

Fra og med 1975 ble Meier-familien et yndet tema i tabloidpressen og blant UFO-eksperter verden over. Studenter og forskerforfattere innen ET/V-emnet samt nysgjerrige journalister kom fra hele verden til Semjase-senteret i Sveits. Den mest kjente ET/V-forskeren som besøkte senteret var Wendelle C. Stevens (1923-2010). Han gikk av med pensjon som oberstløytnant i det ameri­kanske flyvåpen i 1963, og brukte pensjonisttilværelsen sin på å reise verden rundt og etterforske alle slags UFO-observasjoner. Han var bl.a. kjent for å ha verdens største samling av UFO-litteratur og UFO-bilder, som på 1970-tallet omfattet ca. 700 bøker og 3000 foto­grafier. Gjennom lang erfaring hadde han blitt ekspert på å skille det ekte fra det falske. På midten av 1970-tallet hadde han i nesten 30 år utvekslet UFO-rapporter med UFO-forskere over hele verden. I september 1976 fikk han se mange av de fotografiene av romskip som Meier hadde tatt. Han hvisket andektig at ingenting i hans samling kunne måle seg med disse.

 

Med den rette blanding av skepsis og åpent sinn dro Stevens til Meiers gård i 1977, og siden da viet han sitt liv til Meier-tilfellet. Han omtalte stadig Meier-tilfellet som ”tidenes største UFO-sak”, alternativt som ”den mest omfattende, merkeligste og mest drama­tiske sak moderne ufologi har etterforsket”. I 1987-94 ga Stevens ut firebindsverket Message from the Pleiades. Hvert av disse bindene har nå blitt samleobjekter som koster over 1000 kroner stykk, men de kan kjøpes langt rimeligere som DVD eller eBook (Sedona Visions).

 

                    

                                             Wendelle C. Stevens                                                       Guido Moosbrugger

  

Den amerikanske dokumentarforfatteren Gary Kinder besøkte Billy og ga siden ut boken Light Years (1987), som er viet Meier-familien og omverdenens respons i perioden 1975-87. Den norske utgaven av boken heter Gudene kommer tilbake (Hilt & Hansteen, 1990). Ifølge Kinder er det ikke måte på hvor mange  høyteknologiske og sofistikerte viten­skapelige tester som har blitt utført på Meiers hundrevis av foto­grafier, åtte filmruller og lydbånd­­opptak av rom­skipene. Ingen av testene kan naturligvis bekrefte at det er romskip som fotograferes og filmes, men ingen av dem har heller oppdaget noe som helst fusk. Meiers egen forklaring på at han har vært istand til å ta det som pr. idag regnes som verdens beste fotos av romskip, er at pilotene samarbeidet med fotografen og poserte sine romskip for at bildene skulle bli best mulig.

 

Av annet fysisk bevismateriale kan nevnes romfartøyenes landingsmerker, der gresset i lang tid etterpå oppviste merkelige egenskaper; samt noen særdeles avanserte metallbiter som Semjase ga Meier. En mikroskopanalyse av bitene viste at de inneholder en merk­verdig blanding av nesten alle grunnstoffene i det periodiske system, og metallene og ikke-metallene ligger lagvis oppå hverandre uten å ha inngått kjemiske forbindelser med hverandre. Det ytterst sjeldne og ekstremt kostbare grunnstoffet thulium, som er langt dyrere enn platinum og som er et biprodukt i kjerne­fysiske prosesser, var også innlagt. Til et japansk TV-team, som besøkte Billy for å intervjue og filme ham, kunne forskeren Marcel Vogel bekrefte at metall­bitene umulig kan ha blitt fremstilt på Jorden med den tekno­logi som vi idag råder over.

 

Guido Moosbrugger, styremedlem i FIGU siden 1976, er nok den som har kommet nærmest inn på Meier. I 1991 fikk han utgitt boken ...und sie fliegen doch!, og i 2004 kom utgave 2 av den engelske versjonen And still they fly!. Denne boken er et must for studenter av Meier/Semjase-tilfellet, og inneholder en rekke meget bra sammendragsartikler, bl.a. om livet på Erra, beskrivelser av de mange romskipmodellene til Erranerne, om Billy Meier som menneske, om det fysiske bevismaterialet, og om de mange merkelige ET/V-fenomenene som har gjort livet på Semjase-senteret så spennende.

 





 

Noen personlige vurderinger

For å fremme en bevissthets­messig og kulturell revolusjon på Jorden, er det nødvendig å fronte følgende tre hovedtemaer: Åndsvitenskap, ET/V-emnet, og avsløringen av et selvisk orientert oligarkisk nettverk sentrert i USA som siden 1940-tallet har prøvd å styre verdens­samfunnet i totalitær retning og som har styrt media og hindret vitenskapen i langt større grad enn hva mainstream-kulturen erkjenner.

 

Meier og/eller hans kilder har sviktet når det gjelder avsløringen av det oligarkiske nettverket. Dette er nærmest et ikke-emne i hans kontaktrapporter. Meier og/eller hans kilder har frontet verdens overbefolkning som verdensproblem nr. 1, hvilket er fullstendig misvisende i sin symptomfokusering. I Kontakt­rapport #544 (datert den 1. september 2012, og som pr. april 2013 er den foreløpig siste kontaktrapporten) blir vi belært av Ptaah at den offisielle versjonen om 9/11 i hovedsak er korrekt.

 

Når det gjelder menneskehetens fortid, har Meier og/eller hans kilder avvist eller bare ignorert eksistensen av Nibiru og anunnakiene (se min bok Menneskets historie: Integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk). I stedet blir vi foret med endeløse fragmenter og brokker av hva diverse ET-grupper gjorde for mange millioner år siden i fjerne galakser. I Meiers verdensbilde har Nibiru tydeligvis blitt erstattet av ”Destroyer-kometen”, som har helt andre kvaliteter, samt annen omløpstid, samt helt andre datoer for nærmøter med Jorden, enn Nibiru. Anunnakiene har blitt erstattet av et broget mangfold av ET-grupper.

 

Når det gjelder ET/V-historien fra 1947 til i dag, så avvises nærmest samtlige ET/V-fenomener som ”fusk og bedrag” og ”nonsens”, og som resultat av menneskelig schizofreni og hallusina­sjoner. I Kontaktrapport #424 (datert 17. juni 2006) får vi bl.a. følgende belæringer fra Ptaah:

 

  • avvisning av Roswell-hendelsen i 1947 som ET-relatert; menneskelig etterretning og hemmelig teknologi sto bak.
  • avvisning av ”abduction”-tilfeller som genuine, slike opplevelser er kun et resultat av hallusinasjoner,
  • all kanalisering er ”rent nonsens”.
  • Meier er den eneste genuine ET-kontaktpersonen på Jorden i dag. 

Kontaktrapport #471, datert 16. september 2008, blir vi fortalt at:

  • Planet X er ikke-eksisterende, en fantasi, mens en forutsagt ”rød meteor” kommer til å kollidere med Jorden og forårsake stor skade.
  • At ET-gruppen ”Men in Black” som befinner seg her på Jorden prøver å drepe Meier.
  • Alle kunstige artefakter på Mars har nå blitt fjernet! 

Kontaktrapport #476, datert 10. september 2009, blir vi fortalt at:

  • Solen i 2012 vil ha mange og usedvanlig kraftige koronamasseutbrudd (CME). [Solen hadde faktisk rekordlav aktivitet i 2012].
  • “Besides all this, the year 2012 brings other unpleasant events, like e.g. an unknown, invisible, dark and huge space wanderer that is threatening from the fringe of our solar system and could wreak tremendous havoc regarding Earth.” [Denne henvisningen til Nibiru eller Planet X indikerer at Ptaah/Meier spiller på to hester samtidig]
  • Klimaendringene utløser jordskjelv og vulkanutbrudd! [Slik desinformasjon har også representanter for NASA og USGS fremsatt, for å skjule den virkelige årsaken til den dramatiske økningen av jordskjelv og vulkanutbrudd] 

* * *

 

Etter at Meier fikk sin dramatiske hjerneskade i november 1982 synes den informasjonen som Meier mottar fra sine ”ET-kilder”, og i særdeleshet fra den kilden som presenterer seg som Ptaah, i hoved­sak å være desinformasjon. Det synes som om CIA står bak. Mye av den desinformasjonen som siden 2000-tallet har kommet fra NASA, har også blitt fremmet av Ptaah via Meier.

 

En hver som har deltatt en stund på diskusjonsfora på Internet der kontroversielle emner diskuteres, gjenkjenner visse typer, som f.eks. ”den autoritære og allvitende debunkeren” som med høy sigarføring kommer med sveipende uttalelser om hva som er realitet og hva som er nonsens og fantasi. I USA er noen av disse debunkerne profesjonelle i den betydning at de får betalt for sin virksomhet. ET-kilden ”Ptaah” synes å være en slik profesjonell debunker, som i likhet med CSI/Skepsis-nettverket forsvarer the Establishment og de offisielle posisjoner, dog her forkledt som en ET-kilde som skal avsløre all den offentlige løgnen og desinformasjonen! Overfor ”Ptaah” spiller Meier rollen som den lydige og lyttende sønn. Her kommer et typisk eksempel på debunking-tonen til ”Ptaah”, som i dette tilfellet går utover bl.a. Zecharia Sitchin (fra Kontaktrapport #443, datert 17. februar 2007):

 

”The books named by you by David Icke, as well as, however, also the books of Zecharia Sitchin, van Helsing and of Rètyi belong just as much in the realm of the nonsense and feeble­mindedness of illusory and fantasy-rich conspiracy theories as also do other similar kinds of works which, if I may use your words, must be labelled as sheer idiocy and schizophrenic delusional imaginings”.

 

 

Zetaene kom i 1995 med følgende kommentar i ZT-notatet Billy Meier:

 

“Meier-tilfellet har både sannhet og fiksjon blandet inn. Meier ble kontaktet av dem fra Pleiadene, som svarte på Kallet på den måten som er vanlig for dem fra Pleiadene. Dette var i Meiers underbevissthet; han som så mange andre strevde med å gjenerindre. Dog, han ble ikke gitt noe bevis på eksistensen til de utenomjordiske, som heller ikke andre ble gitt. Som vi har kunngjort tidligere, den store oppvåkningsprosessen skrider fremover, men har ennå ikke nådd det stadium der bevis kan legges i menneskenes hender. Det som skjedde i Meier-tilfellet var en kombinasjon av det genuine begjæret til Meier om å meddele andre sine opplevelser, og profitt- og berømmelsesmotivet. Han oppdaget at andre trodde på ham, og han var ærlig i sine beskrivelser og fortellinger. Det ene ledet til det andre, og da bevis ble krevd, skapte han dette, bokstavlig talt. Han gjorde dette for å forsterke troen til sin følgesvenner, og i begynnelsen avvek han lite fra faktaene. Etter en tid, hvilket er tilfelle når den ene løgnen leder til den andre, begynte hans fortellinger å skille lag fra sannheten.

 

Som med de fleste kontaktpersoner, Billy Meier oppfattet det vesentlige i det han ble fortalt i større grad enn han fikk grepet det spesifikke. Det Billy Meier rapporterte som datoer for det han benevnte som Destroyer-kometen, som var hans term for tilbake­komsten av den tolvte planet, hadde ikke noe relasjon til noe av den informasjonen han ble gitt. Han ble faktisk ikke gitt noen datoer, da han ba om ikke å få vite dem. Det er derfor ikke noen overraskelse at de datoene som han oppgir for kataklysmene ligger langt utenfor hans egen livstid. Denne type benektelse er svært vanlig.

 

I hans forsøk på å støtte oppunder hans egne fortellinger omkring hans fullt ut virkelige opplevelser, søkte Billy Meier også etter historiske følgesvirkninger. Uten å ha et navn for de besøkende, tildelte han dem ett, og refererte til hans mange besøkende ved et enkelt­navn: Semjase.  Hans fullt ut virkelige opplevelser ble således ytterligere tilslørt med tidligere rapporter som var like prangende med usannheter. Mennesker bruker navn til å identifisere hverandre og deres ledere eller idoler, men besøkende fra andre verdener som er uselvisk orienterte bruker ikke navn, da de er i telepatisk kontakt med hverandre og således ikke trenger slike knagger. Ved å gi etter for sitt begjær for berømmelse fremfor fakta, ga Billy Meier sine fortellinger et preg som med tiden gjorde ham stadig mindre troverdig. Kontaktpersoner kommer nå i tiltagende grad frem med sine fortellinger, og fortellinger som har blitt pyntet på vil til slutt stikke seg ut ved at de mangler sannhetens klang.”.

 

* * *

 

Meier har i flere tiår lagt frem diverse informasjon som indikerer hvilke betydningsfulle roller han hadde i tidligere inkarnasjoner som profet, samt i nåværende inkarnasjon som ”Den nye tids profet”. Som et eksempel på slik informasjon kan nevnes tre kontaktmøter som Meier skal ha hatt med Quetzal, der noen meget lange og imponerende profetier og prediksjoner (forutsigelser) ble gitt til Meier:

 

Det merkelige er at vi ikke får vite med ett ord hva som er kildene til disse profetiene og prediksjonene, om det f.eks. var funn av tapte skrifter. Leserne skal bare ta for gitt at ET-kilden ”Quetzal” på en eller annen måte greide å spore opp disse profetiene og prediksjonene som skal være over 2500 år gamle. Prediksjonene til Jeremia og Elia inneholder fantastisk detaljert og presis informasjon, som fødselsåret til Meier, hans navn ”Eduard”, at han ville få syv søsken, og at den annen verdenskrig ville begynne to år etter Meiers fødsel. Inntil kildene til disse profetiene og prediksjonene oppgis og gis en tilfredsstillende argumentasjon, er det ingen grunn til å anta at kildene er over 2500 år gamle.

 

Meier sier ikke rett ut at han i tidligere inkarnasjoner var profetene Jmmanuel (som de kristne skal ha gitt et forvrengt bilde av som ”Jesus Kristus”) og Muhammed, men Meier har en rekke ganger presentert flere typer indisier på en meget nær relasjon. For dem som ønsker en nærmere ”klargjøring” av hvor nære denne relasjonen er, anbefales notatet Clarification of a Defamatory Claim. Gitt bemerkningene over er det lett å si seg enig i zetaenes kommentar:

 

”Ved å gi etter for sitt begjær for berømmelse fremfor fakta, ga Billy Meier sine fortellinger et preg som med tiden gjorde ham stadig mindre troverdig. Kontaktpersoner kommer nå i tiltagende grad frem med sine fortellinger, og fortellinger som har blitt pyntet på vil til slutt stikke seg ut ved at de mangler sannhetens klang.” 

 


Kilder og ressurser

 

Web-sider:

FIGU Schweitz (tyskspråklig). Senteret kan besøkes alle søndager 9.00-12.00, 13.00-19.30 vintertid, sommertid frem til 20.30. Den første søndagen i hver måned faller besøkstiden ut under meditasjonstiden 14.45-15.30 vintertid og 15.45-16.30 sommertid. Fra april til oktober, med minst 14 dagers forvarsel, kan man anmelde seg for en periode arbeidsdager i hagen. Overnatting må man selv organisere. Postadresse: FIGU, Hinterschmidrüti, CH-8495 Schmidrüti ZH, Schweiz.

 

TheyFly.com. Michael Horns web-base (Meiers USA-representant).

 

The Future of Mankind. En Wiki-plattform med Billy Meier-informasjon.

    * Web-siden Contact Reports. Pr. april 2013 544 kontaktrapporter.

 

Billy Meier-saken. Web-base opprettet i 2011 av Kåre Bergheim, med tekster på engelsk, norsk og tysk. Bergheim besøkte FIGU-senteret tre dager i 2006.

 

Semjase.no. Web-base satt opp i 2009 av en norsk person som representerer en gruppe som hevder å være i telepatisk kontakt med Semjase-gruppen. Her ligger meldinger og kanaliseringer som Semjase-gruppen angivelig har gitt til denne gruppen. Lite nytt stoff har kommet til web-basen etter 2009.

 

ZetaTalk

- Billy Meier (1995) 

 

 

Litteratur:

Kinder, Gary (org. 1987): Gudene kommer tilbake (Hilt & Hansteen, 1990).

 

Moosbrugger, Guido (2004): And still they fly!  425 sider, 78 fargebilder, 15 kapitler, inneholder noen av verdens beste bilder av romskip.

 

Winters, Randolph (1994): The Pleiadian Mission: A Time of Awareness. Winters besøkte FIGU-senteret mange ganger i løpet av en 3-årsperiode, og var en stund en representant for Meier som holdt mange foredrag i Europa og USA. Boken er et fint tillegg til Moosbrugger (2004).

 

 

Talmud of Jmmanuel:

Meier, Eduard Billy: Talmud Jmmanuel. [De 36 første kapitlene]. Steelmark, 4. utg. 2007.

 

The Talmud of Jmmanuel [web-basen til James W. Deardorff]

 

Steelmark (Am. forlag som publiserer noe Talmud Jmmanuel)

 

 

Illustrasjoner:

Sort/hvitt-skissene av Semjase, Sfath, Ptaah og Quetzal er utført av FIGU-medlem Christian Krukowski. Skissen av Semjase har så blitt malt og fargelagt av Dejan ("Anday727").

 

****************************************** 

 

 

Tilbake til siden:  Rolf Kenneths ET/V-portal  //  Home