Meiers versjon om Erra

Semjase hevdet i det første kontaktmøtet i januar 1975 at Erra lå i stjernehopen Pleiadene. Pleiadene ligger ca. 440 lysår fra Jorden. I kontaktrapport nr. 52, den 17. mai 1976, forteller Semjase at Erra går i bane rundt stjernen Taygeta, som er en av de syv lyssterke stjernene som har fått navn etter de syv søstrene i gresk mytologi. Meier hevder at han senere fikk vite at Erra ikke tilhører Pleiadene, men skal tilhøre et stjernesystem som fra Jorden skal ligge ca. 80 lysår lenger borte enn Pleiadene, og som skal ligge brøkdelen av et sekund foran vårt i rom/tid-konfigurasjon. Opphavet til denne informasjonen har jeg foreløpig ikke funnet. I januar 1995 kunne Meier opplyse at ”Pleiade-gruppen” selv kaller seg for plejaren etter deres stjernesystem Plejares. Meier utnyttet da denne opplysningen til å hevde at alle som påstår å ha kanalisert kontakt med Pleiadene må være svindlere. Han hevdet videre at stjernehopen Pleiadene er alt for ung til at organisk liv kan ha utviklet seg der.

Det er altså enighet om at planeten Erra går i omløp rundt en stjerne kalt Taygeta, men det synes å være noe forvirring mellom de forskjellige kilder og utsagn ang. hvilken Taygeta det er snakk om. Erra er en av ti planeter som kretser i solsystemet Taygeta; tre av de andre planetene er også bebodd av humanoider. Erra er nærmest en tvillingplanet av Jorden: samme størrelse, tetthet, gravitasjon, inklinasjon og unnslipnings­hastighet, samt samme avstand til solen og samme lengde på året. Deres atmosfære er imidlertid merkbar forskjellig fra vår i forholdet mellom oksygen og nitrogen. Jorden har 20,9 % oksygen og 78,1 % nitrogen; Erra har 32,4 % oksygen og 67,3 % nitrogen.

Pleiadene

Erra har en befolkning på 500 millioner mennesker, og dette tallet tillater de ikke blir over­steget. Ingen får lov å ha flere enn tre barn pr. familie. Billy Meier skal selv ha besøkt Erra tre ganger, og ble fortalt at 529 millioner mennesker burde være den øvre grense for verdens­befolkningen på Jorden. Menneskene på Erra er anatomisk så lik oss at bare noen detaljer ved øret skiller. Det er naturligvis en god grunn til denne store likheten: vi har bl.a. felles stamfedre, fra Lyra/Vega-systemet, Sirius, Malona og andre stjernesystemer, og sist men ikke minst fra de opprinnelige jordmenneskene selv. Plejares-gruppens versjon av opprinnelsen og fjernhistorien til vårt solsystem, Jorden og jord­menneskene er temmelig komplisert og omfattende.

I stjernesystemet Plejares ble en verdensorden med tilhørende varig fred etablert for ca. 50.000 år siden. Dette la grunnlaget for en akselererende åndelig, kunnskapsmessig og moralsk utvikling. Gjennomsnittlig levealder er 1000 år. De spiser kjøtt, men det er fra dyrkede cellekulturer, ikke fra slakt. De unngår organ­transplantasjoner, og råder oss til det samme. De fleste verdenskulturer på vår klode har opp gjennom historien hatt et svært spesielt forhold til Pleiadene. Det er bl.a. ti ganger så mange referanser til Pleiadene som til nummer to på listen over konstellasjoner som fortidens kulturer har interessert seg for, Orion. Guido Moosbrugger har i kapittel 2 av sin bok And Still They Fly! (utg. 2, 2004) gitt et fint sammendrag av den totale informasjon som Meier har gitt om forholdene på Erra.

Informasjon fra Kilde A

Kilde A har siden 1990-tallet og frem til i dag mottatt mye kanalisert informasjon, og Erra har spesiell interesse da A betrakter denne som sitt opphav. Teksten nedenfor er A’s egen redigering av flere av sine kanaliseringsnotater. A har gitt sin godkjennelse til at dette stoffet almengjøres her; det er ikke publisert noe annet sted. Bildene er valgt av undertegnende, med A’s godkjennelse.

Naturen. Ifølge Kilde A tilhører Erra faktisk Pleiadene, og er planet nr. 3 regnet utover fra sin stjerne, Taygeta. Meiers argument at Pleiadene er for ungt (ca. 100 millioner år) til at organisk liv skal kunne ha oppstått, er ifølge Kilde A irrelevant, da Erranerne er innvandrere fra et annet solsystem, og følgelig ikke har oppstått fra grunnen av i Pleiadene. Når det gjelder innvandring og kolonialiseringer fra andre deler av galaksen, spiller det mindre rolle hvor gamle eller unge stjernesystemene er. Erranerne kom opprinnelig fra en planet som går i bane rundt stjernen Vega.

Erra har flere naturplan utenom det fysiske planet, bl.a. ett på mentalfrekvens og ett på astralfrekvens. På natur­planet som har astralfrekvens finnes liv i form av mange store praktfulle krystaller som vokser opp av jorden og som kommuniserer med den kosmiske computer. Det fysiske naturplanet på Erra som Semjase tilhører har høyere frekvens, nærmere Jordens eteriske plan, enn det fysiske naturplanet på Jorden, slik at en besøkende fra Jorden vil oppleve tyngdekraften på Erra som ca. 0,7 G. Dette naturplanet er frodig med mange praktfulle planter og trær. Det finnes to hav på dette naturplanet, og vannet i dette havet er mindre salt enn på Jorden. Topografien er variert med fjellkjeder og slettelandskaper i tillegg til skogkledde landskaper med middels høye avrundete åser, med sjøer av ferskvann her og der.

(Fra New Zealand) 

Ved siden av dette er Erra kjent for en spesiell type bergkrystaller som finnes i huler visse steder på planeten. Disse er av ekstrem høy kvalitet og er egnet som komponenter i ITM-fartøyer og annen interdimensjonal teknologi. Disse hulene finnes som regel i høyereliggende fjellområder på planeten der det kan forekomme snø. De tar bare krystaller som er naturlig løse og som de anser er ferdig utviklet. De lar krystaller som sitter fast i bergveggen sitte. All teknologi på Erra baserer seg på ITM-prinsippet. Det vil si energiutvidelse som følge av styrte interaktive prosesser mellom energiplan-1 og energiplan-2. Erranerne bruker de rene krystal­lene som byttemidler for annen galaktisk teknologi fra andre galaktiske sivilisasjoner. Erranerne selv er ikke avanserte nok til å kunne utnytte krystallenes fulle interdimensjonale teknologiske potensiale.

Kjempekrystaller i hule i Mexico

I tillegg til rasen som har innvandret fra Vega-systemet finnes en humanoid rase til på planeten. Dette er en liten menneskerase som er ca. 1,10 meter høye, og som er dekket av kort, brun pels. De har store runde hoder og gule kattelignende øyne. De har små ører på siden av hodet. Denne rasens eksistens har ikke Semjase fortalt om til Meier. De vitenskapelig anlagte Erranerne betrakter denne rasen som mindre utviklet enn dem selv. I virkeligheten er ikke rasen det, men den har en helt annen type bevissthet som de andre ikke forstår. Den vanlige Erraner forstår disse vesener bedre. De er mye mer clairvoyante enn Erranerne, og kan fortelle ting de opplever på andre naturplan enn dem Erranernes vitenskap har avdekket. De vitenskapelige Erranerne avviser derfor det de forteller som oppdiktede historier uten rot i virkeligheten. Den vanlige Erraner synes derimot at disse historiene er morsomme og spenn­ende, og inviterer derfor ofte disse vesenene hjem til seg, hvor de er meget populære blant Erranske barn.

De små brune humanoidene lever i huler i Erras store skoger, og  de lever for det meste av energi de tar rett fra atmosfæren. De spiser også litt frukt. Disse vesenene har ikke ytre teknologi, og kan derfor virke primitive. De har derimot utviklet en høyere indre teknologi. Dette naturplanet finnes i tre dimensjoner. Det neste naturplanet befinner seg på en engonisk frekvens som faller innenfor vårt astralplan. Også her finnes et rikt liv med en mangfoldig flora. Dette er en 4-dimensjonal verden. Her lever vesener som kan kalles gandalfer [denne betegnelsen kommer fra Kilde A, ikke fra Semjase]. Dette er en humanoid rase som er innvandrere fra en planet i Andromeda-galaksen. Gandalfene kan delvis senke sin frekvens i perioder slik at de blir synlige for Erranerne på deres naturplan, og de er i stand til å kommunisere med disse ved hjelp av tankeoverføring. De er imidlertid nesten helt gjennom­siktige. Vanligvis er gandalfene helt usynlige sett fra dimensjonsplanet under. På sitt eget naturplan er de lyseblå og ca. 1,20 meter høye, med store runde hoder og spisse ører som stikker rett opp på siden av hodet slik som hos Spock i Startrek. De har ikke noe hvitt i øynene, men deres iris har en merkelig struktur som kan variere fra individ til individ. Øynene er helt runde og store. De har en liten krum nese og små ører.

Erranerne. Erranerne er som nevnt opprinnelig et utvandret rom­folk fra Vega (se Jordens fjernhistorie i nytt lys av Rune Øverby). Erranerne er medlem i Den galaktiske føderasjon og får derfor ofte besøk fra andre planeter. De har lys hudfarge med langt lyst hår, og er mellom 1,50 og 1,80 meter høye. De kommuniserer seg imellom primært telepatisk, men kan bruke talespråk. Erranerne er kjærlige mennesker som bl.a. ikke kan forstå følelser som egoisme, eiertrang, intern maktkamp i grupper osv. De fleste er utelukkende vegetarianere som spiser frukt, men det finnes små grupper som spiser kjøtt i form av en liten kanin som de holder.

Den norske kvinnen Maren I. Hansen (født 1985),

170 cm. høy, har ifølge Kilde A hatt sin forrige inkarnasjon på Erra.

På Erra finnes ikke store byer, men tettsteder tilknyttet praktfulle opparbeidede parkanlegg med blomster i alle farger.

[Fra South Bank Arbour, Brisbane]

Husene på Erra har alltid avrundete former, og er integrert med naturen. Stuen til de fleste privathus ser ut som en halv såpeboble på bakken hvor en kan se ut men ikke inn. Erranske hjem er ikke utstyrt med TV i vår forstand av ordet, men de har en informasjonsskjerm som er tredimensjonal og kan dekke en hel vegg. Denne virker på en lignende måte som vårt internett, og de kan ved hjelp av denne få informasjon om mange emner. Skjermen kan også brukes til underholdning, spill, TV og telefon. Noen Erranske hjem er også utstyrt med en teleporteringsterminal tilknyttet hjemmecomputeren. Ved hjelp av denne kan du ringe opp et annet hjem. Når du får forbindelse med noen der på den store tredimensjonale skjermen, kan du gå inn i et halvt rørlignende kammer og komme ut av noe tilsvarende på det sted du har forbindelse med på skjermen. Dette systemet virker foreløpig bare mellom hus på planeten Erra, men Erranerne (med hjelp fra en annen avansert kosmisk rase) arbeider med å utvide systemet til også å virke mellom planeter.

[Oval arkitektur og interiør fra arkitekten Annti Lovag. Kilde]

Erranerne har spesielt stor respekt for naturen da de anser at Skapelsen uttrykker seg gjennom denne. De er derfor meget nøye med å påse at deres aktiviteter ikke forurenser naturen. Erra er derfor en meget ren planet. Den gjennomsnittlige Erraner er meget kunstnerisk, og de lager tredimensjonale bilder som forandrer form i rommet etter et bestemt tema (såkalt levende kunst). Det hender også at de lager vanlige malerier, men de bruker da en energi­teknikk basert på transmutasjon fremfor kjemikalier som metode for å få fram fargene på lerretet. De bruker da en gjenstand som minner mye om en liten metallpenn som de retter mot lerretet, og som de styrer med tankens kraft. På denne måten kan de lage tredimensjonale "malerier". Noen Erranere er også meget glade i å lage merkelige skulpturer av forskjellige materialer for å symbolisere dypere aspekter ved tilværelsen. Disse kan være flotte å se på, men formen kan være merkelig.

Gilbert Williams: ”Paradise Goddess" (1996). Kilde

Erranerne er svært telepatiske, så hvis du f.eks. ville forsøke å røyke på Erra ville de registrere dette som en sykdomstilstand fordi de ville registrere at røykesuget på en måte har fått deg til å gjøre noe som du innerst inne egentlig ikke vil. De ville derfor ha tilbudt seg å hjelpe deg med å bli kvitt lasten. Å røyke ville dessuten bli sett på som ufint fordi røyken ville ha forurenset omgivelsene. Erranerne har en meget høyt utviklet medisinsk teknikk. De er til og med i stand til å regenerere fysiske organer som er ødelagt utfra en persons eteriske grunnbilde. Hvis du f.eks. hadde mistet en finger, kunne de få fingeren til å vokse hurtig ut igjen ved å bruke den delen av auraen som et Kirlian-fotografi viser av den avkuttede finger. Du kunne da plassere hånden inn i et spesielt kraftfelt, og fingeren ville vokse ut igjen i løpet av sekunder.

Kirlian-fotografier

Hvis de skulle kurere røyke- eller narkotikasuget til en jordboer, ville de ha plassert en bestemt hjelm på vedkommende som ikke direkte berørte hodet. De ville ha trykket på noen knapper og du ville ha blitt kvitt avhengigheten for godt. Erranerne har replikatorteknikk og atom­kopiering. Noen Erranske hjem er derfor utstyrt med maskiner som ved hjelp av atom­kopiering genererer f.eks. den mat du måtte ønske ved hjelp av et dataprogram. Hvis en jord­boer f.eks. ønsket noe av den maten vedkommende likte på Jorden, kunne han stille seg foran en grønn lysende krystall og tenke på den maten han likte. Krystallen ville da avscanne vedkommendes tanker på energiplan-2 og sende dette til computeren som ville atomkopiere maten slik den ble ønsket.

Noen få grupper på planeten har en tendens til å dyrke vitenskapen og deres opp­arbeidede kunnskaper på en slik måte at de avviser det som denne vitenskapen ikke har avdekket. Dette gjelder individer som hele livet har arbeidet med vitenskap eller lignende emner. Disse individene er litt isolert fra den vanlige Erraner. Blant disse gruppene finnes det også noen som har regler som gir en strengere livsførsel enn planetens øvrige befolkning. Den vanlige Erraner har ikke disse begrensningene og er mer åpen for informasjoner som den Erranske vitenskapen ennå ikke har avdekket. Dette gjør at den gjennomsnittlige Erraner åndelig sett ofte er høyere utviklet enn dem som er låst fast til vitenskapelig terminologi.

Erranerne er kjente for sine avanserte roboter og androider. Disse er så menneskelignende at
det for utenforstående kan være vanskelig å skille dem fra vanlige mennesker. Robotene og androidene har derfor alltid en spesiell uniform med en farge som forteller om deres primære arbeidsoppgave og funksjon. Erranernes computerteknologi er også kjent i galaksen som meget avansert.

Erranerne bruker superhurtige tog bl.a. for transport mellom større tettsteder på planeten. Disse togene er kuleformete og går i runde rør under jorden. Togene kan komme opp i over 3000 km/time, og holdes på plass midt i røret av et sterkt magnetfelt slik at de ikke berører veggene i røret. I tillegg finnes et offentlig transportsystem med fartøyer som kan tilkalles via en enkel terminal og som kan plukke deg opp uansett hvor på planeten du befinner deg, analogt til taxier på Jorden. De fleste Erranere har dog transportmidler i form av et lite sveve­fartøy bygget på antigravitasjons­prinsippet. Dette fartøyet er som regel av mellom­teknisk karakter, slik at eierens aura spiller en aktiv del i maskineriet. Fartøyet kan derfor ikke brukes uten at eieren er tilstede i det.”

           
To bilder av Erranske romfartøyer tatt av Meier