VEDLEGG 1

Anunnakiene i Mellom-Amerika

 

Revidert: 10. oktober 2012. 

 

a) Hvorfra og når kom de innfødte til Amerika?

b) Olmekerne danner modersivilisasjonen i Mesoamerika 3100 f.Kr.

b1. Datering av olmekernes kultur utenfor Mexicogolfen

b2. Indikasjoner på at olmekerne kom fra Afrika

b3. Olmekernes kulturelle bidrag

b4. Long Count-kalenderen kom fra olmekerne

b5. Den fjærkledde slangen Quetzalcoatl 

 

 

a) Hvorfra og når kom de innfødte til Amerika?

Siden 1933 har den rådende teorien i vel 70 år vært at de første som befolket Amerika var mongolske jegere fra nordøst-Asia som krysset Beringstredet tidligst 10.000 f.Kr. Disse skal ha migrert sørover gjennom Alaska, Canada, dagens USA og helt til Clovis i New Mexico der de skal ha slått seg ned ca. 9500 f.Kr. Alle funn og fakta som har bestridt denne teorien har blitt latterliggjort, ignorert og undertrykt av akademia. Først i de siste ti årene har teorien om Clovis-folket som ”ur-indianerne” blitt tilbakevist på en så overveldende måte at etablisse­mentet har måttet gi seg. Vi skal her nøye oss med å nevne tre nyere bøker.

 

Antropolog og professor Thomas D. Dillehay har i mange år utført arkeologisk feltarbeid i Monte Verde, Chile, hvor det ikke er tvil om at et før-Clovis-folk hadde etablert seg senest 10.500 f.Kr. Muligens vil nye dateringer bekrefte at de har vært der i over 30.000 år. Dillehay antyder at dette folket ikke nødvendigvis må ha kommet til Amerika ved å krysse Beringstredet. Han diskuterer sine oppdagelser i boken The Settlement of the Americas: A New Prehistory (2000).

 

Arkeologen James M. Adovasio og medforfatter Jake Page beskriver i deres bok The first Americans: In pursuit of Archeology’s Greatest Mystery (2002) arkeo­logiske utgrav­ninger foretatt i Meadowcroft nær Pittsburgh i Pennsyl­vania. Her har redskaper blitt funnet som er datert til 13.000 f.Kr.

 

Det akademiske redaktørverket Paleoamerican Origins: Beyond Clovis (2006) presenterer flere nye funn og kunnskapsbiter. Flintspesialisten Bruce Bradley mener at flintteknikken til Clovis-kulturen var inspirert av den avanserte Solutré-kulturen som holdt til i Frankrike og Spania i perioden 19.-15.000 f.Kr. Funn ved Cactus Hill i Virginia har styrket denne hypotesen, hvor man har funnet flintredskaper som er 16.000 år gamle, og hvor flintteknikken var mer avansert enn den Clovis-kulturen hadde. Genetikeren Douglas Wallace har under­søkt DNA-profilen til den amerikanske indianer­stammen Ichigua. Hos disse har han funnet gener av europeisk opphav som er for gamle til å komme fra Columbus sin tid (1492- ). Disse genene gikk tilbake til den solutreiske perioden. Dette indikerer at båtturer mellom Europa og Amerika foregikk før slutten av siste ”istid”, muligens via Atlantis.

 

 

b) Olmekerne danner modersivilisasjonen i Mesoamerika 3100 f.Kr.

Den mexicanske arkeologen Alfonso Caso y Andrade (1896-1970) erklærte på en konferanse i 1942 at olmeker-kulturen var modersivilisasjonen i Mesoamerika. Den erklæringen står på trygg grunn i dag. ”Mesoamerika” er et kulturområde som strekker seg fra kanten av den nordmeksikanske ørkenen i nord, til inn i Honduras og El Salvador i sør, inkludert det meste av Mexico, hele Belize og hele Guatemala. I Mesoamerika blomstret en lang rekke kulturer i perioden fra 1600 f.Kr. til den spanske erobringen som begynte i 1519. Disse kulturene avløste hverandre til dels, til dels eksisterte de side om side og påvirket hverandre (Wiki: Mesoamerika).

 

Mesoamerika

http://en.wikipedia.org/wiki/Mesoamerica

 

Det i dag mest kontroversielle om olmekerne er hvor de kom fra, og når de plutselig dukket opp ved kysten av Mexicogolfen. Myndighetene i Mexico, og akademia generelt, avviser på dogmatisk grunnlag at olmekerne kan ha kommet fra Afrika, og at deres kultur kan være eldre enn ca. 1600 f.Kr. (Wiki: Olmec).

 

Olmek (”Gummifolket”) var aztekernes navn på Nahuatl-språket på folkene som bebodde lav­landet i Mexicogolfen i de eldste tider. Navnet refererer til at olmekerne behersket kunsten å lage gummi. Saften fra planten Ipomoea alba ble blandet med lateks fra Castilla elastica, et ekte gummitre som vokser i området, for å produsere gummi. Et dusin gummiballer datert til 1600-tallet f.Kr. har blitt funnet i El Manati.

 

 

Kronologi for Mesoamerika 9500 f.Kr. – 1492 e.Kr

9500

Noah-flommen, megafaunaens plutselige utryddelse og Atlantis' undergang

3100

Olmekerne kommer fra Afrika til øyene i Mexicogolfen.

Long Count-kalenderen har År 1 ca. 3114 f.Kr.

2000

2000-1000: Mayaenes tidlige førklassiske periode: Samler/jeger-kultur.

1628

Nibiru passerer, jordskorpeforskyvning.

360 dagers astronomisk år med 52-årig Venus-syklus?

1600-

1200

Olmekerne flytter hovedsenteret til El Manati (1600-1200), og etablerer moder­sivilisasjonen i Mellom-Amerika. Funn av seremoni-artefakter, treskulpturer av individuelle personer og et titalls gummiballer.

1200-

900

Olmekerne flytter hovedsenteret til San Lorenzo Tenochtitlán (1200-900). Funn av ti gigantiske steinhoder. Jade verdsettes høyt. Menneske-jaguar-kulten. Fikk olmekerne selskap av flyktninger fra Kina da Shang-dynastiet (ca. 1600-1046) var i ferd med å ende?

900-

400

Olmekerne etablerer sitt siste hovedsenter ved La Venta (900-400). Funn av fire gigantiske steinhoder, fra 850-700. ”Monument 19” er den eldste kjente fremstilling av Quetzalcoatl (Den fjærkledde slange). Quetzalcoatl ble dyrket som en guddom av olmekerne, og denne dyrkelsen ble overtatt av alle de senere meso­amerikanske kulturene. Den store pyramiden bygges, 33 meter høy.

1000-400: Mayaenes mellomste førklassiske periode: Utvikling av komplekse samfunn.

760-

687

760-687: Kaotisk periode med regionale kataklysmer pga. nærmøter mellom Jorden og Mars hvert 14.-15. år? 687: Siste kataklysmiske nærmøte mellom Jorden og Mars, der Jorden settes i dagens bane med dagens astronomiske år?

500

Haab-kalenderen med 365-dagers astronomisk år tas i bruk. Bystaten Monte Albán (500 f.Kr.-750 e.Kr.) oppstår i dagens mexicanske delstat Oaxaca.

400

Olmeker-sivilisasjonen opphører, og mayaenes sene førklassiske periode begynner (400 f.Kr.-100 e.Kr.). To mektige maya-bystater etablerer seg: Kaminaljuyu i høylandene og El Mirador i lavlandene.

200

De eldste funn av maya-inskripsjoner: i San Bartolo, Guatemala.

100

Den multietniske byen Teotihuacan (100 f.Kr.-700 e.Kr.) blir den største i Amerika, samt blir en av verdens største byer.

    1

 

100

Den største pyramiden i Teotihuacan, Solpyramiden, fullføres.

Den første mayakultur-kollapsen: Det syste­matiske forfallet og oppgivelsen av byer som Kaminaljuyu og El Mirador.

250

Mayaenes klassiske periode (250 til 900 e.Kr.)

450

Teotihuacan når sitt kulturelle høydepunkt, og var Mesoamerikas hovedsenter.

800

Den andre mayakultur-kollapsen (700-800): Med dette forfallet opphørte de monumen­tale inskrip­sjoner og storskala arkitek­tonisk konstruksjon. Toltec-kulturen (800-1000).

1200

Aztekerkulturen (1200-1500-tallet).

1300

Mandinka-folket fra Mali-riket (Afrika) besøker Mellom-Amerika [Sertima 1998, kap. 1]

1492-

Columbus  ankommer Karibia i 1492. Han og 11 andre samtidige europeere ser med egne øyne og/eller hører fortellinger om svarte i Mellom-Amerika. Fysisk evidens: Spyd fra Guinea [Sertima 1998, kap. 1]

 

 

b1. Datering av olmekernes kultur utenfor Mexicogolfen

Sitchins mest utførlige og oppdaterte gjennomgang av olmeker-kulturen finner vi i kapittel 5 i hans bok The Earth Chronicles expeditions: journeys to the mythical past (2004). Sitchin besøkte flere av muséene i Mexico i april 1995 og i desember 1999. Han presenterer tre typer evidens for at olmekerne ankom Mexicogolfens kyst ca. 3000 f.Kr.

 

Sitchin besøkte Jalapa Museum første gang i april 1995, som ligger i den mexicanske delstaten Veracruz som ligger langs landets østkyst mot Mexicogolfen (Jalapa Museum HomePage). Muséet hadde da en hel vegg dekket med et kronologisk skjema over Meso­amerikas kulturelle historie. Rekken som var viet olmekerne begynte nederst på veggen med dateringen 3.000 f.Kr. Da Sitchin kom tilbake til muséet i 1999, hadde hele rekken viet til olmekerne blitt fjernet.

 

Sitchin fotografert i 1995 foran museets datering av olmekernes ankomst til 3000 f.Kr.

Sitchins egne ord.

 

 

Den amerikanske astronauten Gordon Cooper (1927-2004) skrev i sin selvbiografi Leap of Faith: An Astronaut's Journey into the Unknown (2000) om sine erfaringer med under­sjøisk skattejakt utenfor Mexico. En dag, i selskap med en fotograf fra National Geographic, var han nødt til å nødlande på en øy i Mexicogolfen. Lokalbefolkningen viste dem ruiner, artefakter og bein. Artefaktene ble senere, i Texas, datert til å være 5.000 år gamle. Cooper bragte så et team med mexicanske arkeologer tilbake til øyen, og oppsummerer slik hva som så skjedde (s. 188-190):

 

”Sammen vendte vi tilbake til ruinene, som myndighetene ikke visste noe om. De mexi­canske myndigheter bidro til slutt med et pengebeløp til den arkeologiske utgravningen. Ruinenes alder ble bekreftet: 3.000 f.Kr.”

 

 

Arkeologene fortalte Cooper at ruinene tilhørte olmeker-kulturen. Blant ruinene fant de også noe annet interessant: 

 

”Blant de funnene som interesserte meg mest: himmelske navigasjons­symboler og formler som ved oversettelse viste seg å være matematiske formler som er i bruk i dag for navigasjon, og presise tegninger av konstella­sjonene, enkelte av dem ble ikke offisielt ”oppdaget” før æraen for det moderne teleskop… Dette fikk meg til å undre: Hva var vitsen med å ha tegn og symboler for himmelsk navigasjon dersom de ikke navigerte i himmelen? Ble denne avanserte navigasjonskunnskapen utviklet uavhengig på tre forskjel­­lige steder i oldtidens verden, og på det samme tidspunkt? Hvis ikke, hvordan kom i så fall denne navigasjonskunnskapen fra Egypt til Kreta til Mexico? Og hvis så skjedde, tilsier fornuften at de må ha fått hjelp. Hvis de fikk hjelp, fra hvem?"

 

 

”Himmelske navigasjonssymboler og matematiske formler som er i bruk i dag for navigasjon, samt presise tegninger av konstellasjonene, enkelte av dem først offisielt ”oppdaget” med det moderne teleskop…” er utvetydige bevis på at olmekerne var i kontakt med anunnaki-kulturen. Vi velger derfor å støtte Sitchins konklusjon at olmekerne ble ledet fra Afrika til Mexico­golfen av en anunnaki-leder, og at formålet med reisen var relatert til anunnakienes behov, ikke olmekernes. Det er således interessant at olmekernes kunst har flere indika­sjoner på at de engasjerte seg i gruvedrift.

 

 

b2. Indikasjoner på at olmekerne kom fra Afrika

Thor Heyerdahl demonstrerte med Ra II-ekspedisjonen i 1970 – der han og syv andre krysset Atlanterhavet med en papyrusbåt fra kysten av Marokko til Barbados – at når man først havner i Kanaristrømmen sørger naturkreftene for at frakten over Atlanterhavet går ”gratis”. Ved ekvator holder vinden og havstrømmen samme retning: vestover. Ferden på 3270 nautiske mil eller 6100 kilometer tok 57 dager (web-side: Ra II).

 

Ra II med Thor Heyerdahl (1970).

 

 

Typer av evidens på at olmekerne kom fra Afrika:

  • Portrettutseendet av de 17 steinhodene har definitivt negroide trekk, likeså portrett­utseendet på terrakottakunsten (von Wuthenau).
  • Funnet av et leketøy med figur som ligner på en elefantunge (Jalapa Museum). Det finnes som kjent ikke elefanter i Amerika, så hvor kom idéen om en elefant fra?
  • Lingvistiske studier (Leo Wiener).
  • Genetiske og osteologiske studier.
  • Komparative studier av ritualer (Ivan Van Sertima, 1976, 1998). 

Denne evidensen sier ikke nødvendigvis noe om når de forlot Afrika, og vi følger ikke her opp diskusjonen om hvor i Afrika de kom fra. For mer informasjon om denne evidensen, se Wiki-artikkelen Olmec alternative origin speculations.

 

Evidensen for at olmekerne kom fra Afrika er ubehagelig både for den mexicanske nasjonal­følelsen og for akademia generelt, hvilket er grunnen til at myndighetene og akademia intensjonelt og systematisk har prøvd å avvise, latterlig­gjøre og/eller ignorere denne evidens. Som parallell kan nevnes hvordan de egyptiske myndig­heter av hensyn til både den egyptiske nasjonalfølelsen og til akademia systematisk har undertrykket all evidens på at Giza-komplekset ble bygget i førdynastisk tid.

 

De 17 gigantiske steinhodene som portretterer individuelle olmekere er det mest slående argumentet for deres afrikanske opphav. Det første steinhodet ble tilfeldig oppdaget av mexikanske bønder i 1869. Alle de 17 bærer en slags hjelm, hvis funksjon er ukjent. Steinhodene er monolitter av den vulkanske bergarten basalt, og veier opp til 40 tonn. Ti av steinhodene har blitt funnet i olmekernes andre hovedsenter San Lorenzo Tenochtitlán (1200-900); den største derfra veier ca. 20 tonn og er tre meter høy. Fire steinhoder har blitt funnet i olmekernes tredje hovedsenter La Venta (900-400), og antas å ha blitt konstruert i perioden 850-700 f.Kr. Alle de fire ligger like ved Den store pyramiden. Steinbruddet som de har blitt fraktet fra ligger i Cerro Cintepec i Tuxtla-fjellene, over 80 km unna!

 

                        

San Larenzo olmekerhoder # 1 og 6

 

 

       

San Larenzo olmekerhode # 8, og La Venta Monument #1.

 

 

Mike Xu – professor i kinesiske studier først ved University of Central Oklahoma og deretter ved Texas Christian University – hevder at de opprinnelige olmekerne var flyktninger fra det kinesiske Shang-dynastiet (ca. 1600-1046). De skal ha kommet sjøveien over til Amerika da Shang-dynastiet var i ferd med å gå i oppløsning (Wiki: Shang Dynasty). I 1996 fikk Mike Xu utgitt via sitt universitet en liten bok på 52 sider, Origin of the Olmec civilization. For kort omtale, se innlegget Kinesere oppdaget Amerika for 3000 år siden (Illustrert Vitenskap 3/2000). Likhetstrekkene mellom Shang-kulturen og olmekerkulturen gjelder skrift­tegn, kulturelle og religiøse skikker. Gjennom fotografier av artefakter fra de to kulturene har Mike Xu presentert noe av evidensen for sine konklusjoner på web-basen Transpacific contacts?. For en underholdende og lærerik oppsummering av diverse teorier om reiser over Stillehavet og Atlanterhavet til Amerika før vår tidsregning, se Marc K. Stengels artikkel The Diffusionists Have Landed (The Atlantic online, January 2000).

 

 

b3. Olmekernes kulturelle bidrag

Sitchin nevner i boken The Lost Realms (1990, kap. 5) at mange har sammenlignet olmekerne med sumererne når det gjelder å være først ute på så mange kulturelle og teknologiske områder:

 

”Av alle de tapte sivilisasjoner i Meso-Amerika var olmekernes sivilisasjon den eldste og den mest mystiske. Den var på alle måter modersivilisasjonen, kopiert og tilpasset av alle de andre… Den var i full blomst på vel 40 steder 1200 f.Kr. (eller, ifølge noen, 1500 f.Kr.). Denne sivilisasjonen – utvidende i alle retninger, men hoved­sakelig sørover – hadde satt sitt preg over hele Meso-Amerika ved 800 f.Kr.

 

Den første meso-amerikanske glyfiske skrift oppsto i olmekernes region, likedan det meso-amerikanske tallsystemet med prikker og streker. De første inskripsjonene basert på Long count-kalenderen, som gåtefullt begynte 3113 f.Kr.; de første monumentene av stor­slått og monumental skulptu­rell kunst; den første bruken av jade; de første avbildningene av håndholdte våpen eller redskaper; de første seremonielle sentrene; de første himmel­baserte orienteringene – var alle sammen olmekernes prestasjoner. Ikke så rart at med så mange ”første” har noen sammenlignet olmekerkulturen i Meso-Amerika med sumererne i Mesopotamia, som sto for alle ”første” i oldtidens Nære Østen. I likhet med den sumeriske sivilisasjon oppsto også olmekernes sivilisasjon plutselig, uten en forløper eller en periode med gradvis utvikling.”

 

 

De to konvensjonelle standardverkene om olmekerkulturen er Richard A. Diehls The Olmecs: America's First Civili­zation (2005) og Michael D. Coes Mexico: From the Olmecs to the Aztecs (6. utg. 2008). I matematikken var det olmekerne som først introduserte nulltallet og posisjonstall, en ”guddom­melig” oppfinnelse som verken grekerne eller romerne hadde. India oppfant null-tallet først i perioden 400-800 e.Kr.; araberne adopterte så indernes nulltall 500-800 e.Kr., som igjen ble adoptert av europeerne på ca. 1100-tallet [Wiki: 0 (Number)].

 

b4. Long Count-kalenderen kom fra olmekerne

Mayaene opererte med fire kalendere, som ble til i forskjellige epoker og som hadde hvert sitt formål.

 

Long Count (Wiki: Mesoamerican Long Count calendar). Long Count er den eldste av kalenderne, og er en historisk kalender hvis År 1 ifølge konvensjonelle beregninger refererer til 3.114 f.Kr. Long Count er basert på en blanding av tyvetallssystemet og attentallssystemet, hvilket harmo­nerer fint med et astronomisk år på 360 dager. 1 baktun = 144.000 dager = 400 år (a 360 dager). 9 baktuner = 3.600 år (a 360 dager). 13 baktuner fra Dag 1 i År 1 og fremover skal ifølge konvensjonelle beregninger (som er basert på 365 dagers året!) ende den 20. desember 2012. Det betyr at den 21. desember 2012 blir Dag 1 i den 14. baktun.

 

Det tidligste funn av en Long Count-inskripsjon er fra 36 f.Kr., hvilket altså er fire århundreder etter olmekerkulturens opphør. Men det faktum at kalenderen er basert på en årslengde på 360 dager, får oss til å konkludere at denne kalenderen sist ble revidert i en æra da det astronomiske året var på 360 dager. I min artikkel Long Count-kalenderen og Nibiru-syklusen (NyS, 2012) angis denne perioden fra 1500-tallet til 800-tallet f.Kr. Alle kalenderne verden over hadde i denne perioden et kalenderår på 360 dager uten at noen tilleggsdager ble nevnt, og en måne-måned på presis 30 dager. Vi forutsetter her at Nibirus forrige passering gjennom ekliptikken skjedde ca. 1628 f.Kr., hvilket medførte en endring av Jordens bane rundt Sola.

 

Vår konklusjon er at Long Count-kalenderen kom fra olmekerne, at den var basert på Nibiru-syklusen, at kunnskapen kom fra anunnakiene, og at maya-kulturen overtok Long Count uten å forstå verken dens formål eller premisser.

 

Tzolkin-kalenderen. Den nest eldste mesoamerikanske kalenderen er den seremonielle Tzolkin-kalenderen på 260 dager (Wiki: Tzolk’in). Denne kalenderen er ikke basert på noen kjent astro­nomisk eller geofysisk syklus. Dens interne syklus består av 20 navnedager x 13 talldager = 260 dager. Kalenderens opphav er ukjent, men antas å være fra før mayaene behersket skrift og matematikk. Kalenderens formål er også ukjent, men antas å være relatert til ritualer og spåkunst.

 

Haab-kalenderen. Den tredje eldste mesoamerikanske kalenderen er den solare Haab-kalenderen på 365 dager (Wiki: Haab’). Dette er en årskalender der det astronomiske året er på 365 dager. 20 navnedager x 18 ”måneder” + 5 ”days of nothing” (kalt Wayeb) = 365 dager. Denne kalenderen ble først tatt i bruk ca. 500 f.Kr. (Victoria Bricker, 1982).

 

Calender Round. Den fjerde og yngste kalenderen er Calender Round, som representerer en 52-årig syklus dannet ved å kombinere Tzolkin og Haab’. I denne syklusen er hver av de 18.980 dagene distinkte. Velikovsky argumen­terte for at denne kalenderens opphav antagelig var relatert til en tidligere epoke da Venus hvert 52. år kom faretruende nær Jorden. Zetaene har bekreftet at jordskorpeforskyvningen ca. 1628 f.Kr. bragte Venus ut av sin bane (ZT Chat 10. juli 2010).

 

 

b5. Den fjærkledde slangen Quetzalcoatl

Mesoamerikas mest sentrale, helligste og mest mystiske religiøse symbol, er uten tvil Den fjærkledde slange, som på Nahuatl-språket ble kjent som Quetzalcoatl, og i maya-kulturen som Kukulkan [Wiki: Feathered Serpent (deity), Quetzalcoatl, Kukulkan]. Den eldste kjente kunstneriske gjen­givelsen av Den fjærkledde slange er Monu­ment 19 fra La Venta (Tabasco, Mexico), som kan komme fra 900-tallet f.Kr. Dette betyr at dyrkelsen av Quetzal­coatl hadde sitt opphav i olmeker­kulturen, og at alle de senere meso-amerikanske kulturenes dyrkelse av Quetzalcoatl hadde et fernisspreg.

 

Monument 19 fra La Venta (Tabasco, Mexico)

 

 

Teotihuacan-kulturen (ca. 100 f.Kr.-700 e.Kr.) var den første kulturen som brukte symbolet av Den fjærkledde slange som et viktig religiøst og politisk symbol. Etter som århundrene gikk, ble de kunst­neriske fremstillingene av vesenets hode stadig mer menneskeliggjort. Verdens største pyramide, som ligger i Cholula (Mexico), ble bygd til ære for Quetzalcoatl.

 

Den fjærkledde slange med menneskeansikt

 

 

Zetaene har en ganske så spenstig forklaring på opphavet til dyrkelsen av Den fjærkledde slange (ZT Chat 19. september 2009):

 

“Før Roswell-hendelsen var menneskelig dagsbevisst kontakt med utenom­­jordiske tillatt. Innholdet i Vedaene er således ikke fantasi, men en reell gjenfortelling av de utenom­jordiske livsformer som de i India da kom i kontakt med. Menneskene er familiære med dinosaurenes former, og med det faktum at fugler utviklet seg fra flyvende reptiler. Det er også kjent at noen av dyrene på Jorden har nakke­området beskyttet av en manke av pels eller utstående plater. En intelligent livsform fra en annen verden besøkte Jorden, som hadde formen til en slange med en fjærkledd nakke. Denne skapningen var ikke uselvisk orientert, men responderte på den grusomhet som hadde blitt vanlig i Mesoamerika etter styret til anunnakiene, som ofret mennesker for å inngyte frykt blant deres slave­klasser. Som en skapning som kunne dale ned fra himmelen, stige oppover mot himmelen, og forsvinne inn i en annen dimensjon, ble denne skapningen naturligvis betraktet som en guddom.”

 

 

Tilbake til:  Denne bok, innholdsside  //  Home