Ningishzidda, Enki og Ninmah skaper jordmennesket

Ninmah som Hathor (sittende). Fra Giza ca. 2.500 fvt.

Andre generasjon på Jorden, Enlils sønner:

Ninurta

Ninurta var sønn av halvsøskenparet Enlil og Ninmah, og ble født på Nibiru. Med Enlil og Ninmah som foreldre var Ninurta forsåvidt sikret å bli Enlils tronarvtaker; verken Enki eller Marduk kunne forhindre det. Sitchin fremstiller Ninurta som litt av en helt og et prakteksemplar: som sønn, som ektemann, som administrator over sitt domene, og som kriger. Det var aldri noe tull eller intrige­makeri med Ninurta! Han var gift med sin egen tante, legen Bau/Gula som var datter av Anu. Sammen fikk de to sønner og syv døtre. Den mest kjente av barna var datteren Ninsun. I Sumer lå deres tempelbolig Eninnu i byen Lagash. Ninurta ble tilegnet stjernebildet Skytten. Ett av hans romskip ble kalt ”Den sorte himmelfugl”, et annet ble kalt Imdugud (”Det som lik en heroisk storm farer”). Artikkel av Amar Annus (2001).

Større prosjekter og begivenheter:

·       Han var leder for det metallurgiske hovedsenteret Bad-Tibira i Eden.

·       Etter flomkatastrofen drene­rte han de mesopo­tamske slettene, introdu­serte kornet og plogen, og lærte mennesket opp i organisert jordbruk. Hans akkadiske navn var Urash, ”Han med plogen”.

·       Etter flomkatastrofen fikk han som sitt domene høylandene som lå øst for linjen mellom byene Ur og Harran.

·       Han hadde hovedoppgaven med å bringe sivilisasjon til menneskene i byen Kish, det første urbane eksperiment der menneskene skulle få være konger. I Kish ble mange hymner skrevet til hans ære.

·       Hans to store kamper var mot Zu/Anzu som fra Enlil stjal noen data­programmer for beregning av planetposisjonene (”skjebnestavler”), og mot Azag (”den store slange” = Marduk)

Ninurta havnet i luftduell med tyven og piloten Zu/Anzu.

Fra Ninurta-tempelet ved Nimrud, Irak.

Ninurta  viser frem sin IB (våpen med 50 stridshoder)?

Emblem for Ninurtas romskip

Nannar (Nanna), Sin (Suen), Allah, Asimbabbar

Nannar (Nanna) var Enlils andre sønn, men Enlils første sønn med sin hustru Ninlil. Nannar var den første av anunnaki-lederne som ble født på Jorden. Nannar giftet seg med Ningal, som fikk status som en solgudinne. Sammen fikk de tre barn: datteren Ereshkigal og tvilling­paret Utu og Inanna. Etter den globale tidevannsbølgen fikk Nannar et relativt stort domene: Sinai og hele Arabia; avgrenset av Kanaan-stripen i vest (som tilhørte Ishkur) og avgrenset av linjen mellom byene Ur og Harran i nordøst (landene østenfor tilhørte Ninurta).

Nannar var en av de store gudene i Vest-Asia, og i Arabia var han den største. På 2000-tallet fvt. ble han mer kjent under sitt akkadiske navn Sin (eller Suen), ”Månen”. Måne­sigden var hans symbol. Han var beskyttelsesguden for byene Ur, Harran og Jeriko (hebraisk Yeriho, ”Månebyen”). På arabisk var hans navnetittel al-Ilah (al = -en; ilah = gud): "guden", som ble sammentrukket til Allah. Etter 2024 fvt. skiftet Nannar/Sin sitt hovedkvarter fra Ur til Harran. Tempelet i Harran het E.HUL.HUL (”Huset med dobbel glede”).

Mye tyder på at stamfaren Abraham hadde et forhold til både Yahweh og Sin/Allah. Dette er imidlertid et uutforsket tema. Abraham flyttet jo fra Ur til Harran, og muslimene hevder at det var Abraham som bygget Mekka for Sin/Allah. Bibelen ignorerer Abrahams forhold til Sin/Allah, og Koranen ignorerer Abrahams forhold til Yahweh (eller vil ha oss til å tro at Sin/Allah og Yahweh var den samme).

På 600/500-tallet fvt. var Ehulhul-tempelets yppersteprestinne den lærde kvinnen Adda-Guppi. På en stele (inskribert minnestensplate) har hun bevitnet at Nannar/Sin forlot Jorden og dro til himmels (på det fysiske planet!) i år 610 fvt., visstnok i skuffelse og frustrasjon over menneskene. Sitchin tolker dette dithen at han dro til Mars som forberedelse på avreisen til Nibiru. Adda-Guppi sørget lenge og inderlig over Herrens avreise, og sendte ham stadig bønner der hun lovet ham full oppreisning på Jorden hvis han kom tilbake og kronet hennes sønn Nabonidus (akkadisk: Nabu-Na’id) til konge. Det er Nabonidus selv som i en stele har bevitnet at Nannar/Sin og hans kone kom ned igjen fra himmelen i 556 fvt. og samme året kronet ham til konge. Nabonidus regjerte fra 556-539 som Babylons aller siste konge. Et gammelt dokument antyder at Nannar/Sin og hans kone trakk seg tilbake til kysten av Sinai-halvøya, der de tilbragte sine siste dager.

Nabonidus ble fordrevet av Marduk-presteskapet til Arabia, der han styrket Sin/Allah-kulten. Profeten Muhammed vokste selv opp med Sin/Allah-kulten; det var derfor han ikke trengte å introdusere Allah for leserne av Koranen.

Muhammed endret arabernes oppfatning av Sin/Allah fra å være den største av alle guder til å være den eneste Gud. Dette krevde imidlertid at de troende måtte utviske fra hukommelsen Sin/Allahs kone og døtre! Muhammed endret oppfatningen av Sin/Allah på nøyaktig samme måte som Moses 1900 år tidligere hadde prøvd å endre folkets oppfatning av Yahweh: fra å være den største av gudene til å være den éne universelle Gud. Artikkel om Sin/Allah.

Kong Ur-Nammu og Sin. Ca. 2.300 fvt.


"Sin og de tre muser"

Mekka var et kultsted for Sin/Allah lenge før Muhammeds tid

Ishkur, Adad, Teshub. Baal-Hadad

Ishkur var Enlils tredje og yngste sønn, og Enlils andre sønn med sin hustru Ninlil. Etter den store tidevannsbølgen fikk Ishkur som sitt domene Anatolia og stripen ned langs Middelhavets østkyst (Kanaan og Fønikia). Antagelig fikk han da også ansvaret for romfartssenteret på Baalbek. Ishkur giftet seg med Shala. Hans akkadiske navn var Adad, ”den elskede”. I mytologiene ble han kjent som en værgud: Herren over storm, lyn og torden. Han er også identisk med hetitterguden Teshub. Sitchin (1990) identifiserer Ishkur med guden Vira­cocha som 4000 fvt. etablerte Sør-Amerikas metallurgiske hovedsenter ved Titicaca-sjøen, og som 2.400 fvt. bragte sivilisasjon til Andesfjellene. Han kan ha vært identisk med den kanaanittiske guden Baal-Hadad.

Ishkur som Teshub

Ishkur som Baal. Fra Ras Shamra, 1300-tallet fvt. 

Andre generasjon på Jorden, Enkis sønner:

Marduk, Ra, Amen-Ra, Amon-Zevs, Belus

Førstefødte sønn av Enki og Damkina, født på Nibiru. Hans utviklings­forløp minner mest om enkelte romerske keisere: i maktsyke, temperament og muligens i perversitet. Han var hissig, hadde et svært sårbart ego, og han hadde ambisjoner om verdensherredømme. Marduk overtok Enkis følelse av å ha blitt urettferdig forbigått når det gjaldt tronfølgeretten, der Enlil-klanen seiret. Marduk innså at han (og Enki) aldri ville komme til å bli regent på Nibiru, men mente at han (og Enki) hadde dessto større rett til å bli regent over Jorden. Da hans forsøk på å etablere et romfartssenter i Bab-ili (det senere Babylon) 3.450 fvt. mislyktes, kan det virke som om han sluttet å betrakte seg som en del av anunnaki-teamet og deres overordnete prosjekt her på Jorden, og istedet valgte å kjøre sitt eget individuelle løp. Som øverste guddom for Babylon og Egypt var han kontinuerlig i krig med diverse stater. Han ble tilegnet stjerne­bildet Væren, og væren var hans symbol.
 

Større prosjekter og begivenheter:

·       85.000 år siden. Marduk var han den første anunnaki som giftet seg med en jordkvinne, Sarpanit (datter av Enkime). Anu godtok dette, mot at Marduk mistet prinsetittelen på Nibiru. Marduk og Sarpanit fikk sammen sønnen Nabu. Nabu var en trofast sønn som alltid arbeidet for å styrke Marduks posisjon.

·       9.780 – 8.670: Ra/Marduk er øverste guddom for Egypt, med Horus som den siste underordnete guddommelige konge.

·       8.670 – 3.450: Marduk i eksil på ukjent sted pga. ”pyramidekrigen” med Enlil-klanen. Thoth/Ningishzidda overtar som øverste guddom i Egypt.

·       3.450 fvt.: Marduk og en stab astronauter dukker opp nord for Sumer hvor de prøver å etablere et romfarts­senter med utskytningstårn. De kaller stedet Bab-ili, ”Inngangsport til Himmelen”. Enlil-klanen godtar ikke dette i deres egen region, og bomber stedet. Marduk tvinges til å forlate Vest-Asia. Han vender tilbake til Egypt.

·       3.450 – 3.400: Marduk/Ra og Thoth krangler om hvem som er øverste guddom i Egypt. Det ender med at Thoth forlater Egypt, og Marduk innfører tradisjonen med farao-dynastier.

·       Ca. 3000 fvt. Under det tredje farao-dynastiet dikterer Ra/Marduk til sitt presteskap de såkalte ”pyramidetekstene”, som lurer faraoene til å tro at de kan komme til gudenes hjemplanet ved å følge visse anvis­ninger rett etter døden. Faraoene tror på dette nonsens; fra nå av skal hver farao ha sin egen pyramide (som portal, ikke som gravkammer) [Sitchin (2004)]

·       Ca. 2260: Marduk provoseres av Sargon I til å innta Babylon på ny, men overtales så av Nergal til å forlate Babylon.

·       2140 fvt.: Egypts 11. dynasti begynner med at Marduk etablerer seg som nasjonalguden Amon/Amen/Amun (”Den skjulte”). Han etablerer Waset (Thebes/Luxor) som Egypts varige fysiske, kulturelle og åndelige hovedsenter. Han presenterer Mut som sin nye hustru, og Khonsu som sin sønn.

·       2048 fvt.: Marduk dukker plutselig opp i byen Harran etter et langt opphold i fremmede land.

·       2024 fvt. Marduk reiser fra Harran til Babylon, hvilket provoserer anunnaki-lederne til å destruere romfartssenteret i Tilmun.

·       Etter 2000 fvt. vender Marduk tilbake til Babylon som landets guddom for de neste 1500 årene, samtidig som han fortsetter som nasjonalguden Amon-Ra i Egypt.

·       538 fvt. Perserkongen Cyrus den Store inntok Babylon i år 539. Han og Marduk håndhilste på hverandre 1. nyttårs­dag 538 fvt.!

·       Død ca. 484 fvt. Sitchin (2007) skriver at Marduk og Nannar/Sin valgte å bli igjen på Jorden da de andre anunnaki’ene avsluttet sitt prosjekt her og dro tilbake til Nibiru. Marduk skal ha blitt begravet i sin ziggurat Esagil i Babylon; i litteraturen kjent som ”the tomb of Belus”. Ifølge historikeren Strabo skal graven ha blitt skjendet av den persiske kong Xerxes i 482 fvt. Ifølge noen dokumenter fikk Alexander den Store se liket til Marduk da han inntok Babylon i 331 fvt. Liket skal da ligget i en gullkiste fint bevart i spesielle oljer. 

Marduk som den babylonske All-gud

Farao Thutmoses III til venstre,

og Marduk som Amon-Ra (t.h.)

Nergal, Erra

NER.GAL betyr ”Den store observatør/vokter”. Hans domene var det sørlige Afrika. Han giftet seg med Ereshkigal, barnebarn av Enlil og eldre søster av Inanna og Utu/Shamash. Nergal dannet en allianse med Inanna og Naram-Sin under deres erobringstokt. Generelt er han mest kjent for sin rolle ang. den kjerne­fysiske destruksjonen av Tilmun, Sodoma og Gomorra i 2024 fvt. Det var Nergal som aktiverte de kjernefysiske våpnene, hvilket er beskrevet i The Erra Epos. Først etter denne hendelsen ble Nergal kalt Erra, som betyr ”Tilintet­­gjøreren”. Fordi Nergal holdt til i det sørlige Afrika ble han (sammen med sin hustru) i senere mytologi ofte assosiert med underverdenen.

Gibil (akkadisk: Gerra / Girra)

Gibil betyr ”Han av ild”. Han ble lært opp i metallurgi, og kunne lage magiske artefakter. Hans domene var nord for landet til Nergal/Erra. I Sitchin-bøkene nevnes han knapt.

Ninagal

NIN.A.GAL betyr ”Prinsen over de store sjøene”. Dette kan referere til at hans domene var ved de store innsjøene i Øst-Afrika, i regionen ved Tanzania. I Sitchin-bøkene nevnes han kun i tilknytning til at han var Noah/Ziusudras navigatør under den store flom­katastrofen.

Ningishzidda, Thoth, Quetzalcoatl

Ningishzidda betyr ”Herre over Artifakt/Livets Tre”. Sitchin (1998, kap. 3) antar at hans mor var Ereshkigal, som ble besvangret av Enki på en båtreise fra Eden til Afrika. Ningishzidda fremstår som en ”outsider” blant anunnakiene, han passer ikke helt inn. For det første var han overmåte vis og kunnskapsrik, for det andre var han den eneste blant anunnaki-lederne som hadde okkult-esoteriske interesser. Han var virkelig unik, og litt av en helt!

Hans navn kan være forbundet med hans første store oppgave på Jorden: skapelsen av Homo sapiens (sammen med Enki og Ninmah). I Egypt var han kjent som guden Thoth. Han var den øverste guddom for Egypt i over 5000 år før han dro til Amerika, hvor han ifølge Sitchin ble kjent som guden Quetzal­coatl. Noen tekster tyder på at han i Egypt hadde et seksuelt forhold til Nut, og slik ble far til Isis.

Større prosjekter og begivenheter:

·       300.000 fvt.: Hans genetiske kunnskaper kommer til nytte da han sammen med Enki og Ninmah skaper Homo sapiens.

·       8.670 – 3.450: Thoth er øverste guddom i Egypt.

·       3.450 – 3.400: Thoth og Ra/Marduk krangler om hvem som er øverste guddom i Egypt, Thoth gir seg.

·       3114 fvt.: Ningishzidda drar med en gruppe olmekere til Meso-Amerika og danner moder­sivilisasjonen der.

·       Ved begynnelsen av vår tidsregning står han frem som den fjærkledde slangeguden Quetzal­coatl og skaper Nahuatl-kulturen med Teotihuacan som sitt hovedsenter. 

Thoth

Dumuzi, Tammuz, Adonis

DUMU.ZI betyr ”Sønnen som er liv”. Dumuzi var Enkis sjette og yngste sønn, som han fikk med Ninurtas datter Ninsun (Sitchin 1995, kap.8). Dette betyr at Dumuzi og Gilgamesh faktisk var halvbrødre! Etter den globale tidevanns­bølgen fikk Dumuzi som sitt domene landet som lå sør for Egypt, Sudan/Nubia. Dumuzi ble på hebraisk kalt Tammuz.

I verdens­litteraturen (og i Sitchin-bøkene) nevnes Dumuzi bare i tilknytning til den lidenskapelige kjærligheten som oppsto mellom ham og Inanna. Marduk så sine egne maktambisjoner truet av deres kommende bryllup, og prøvde å hindre dette. Dumuzi døde ved Aswan-dammen (3.450 – 3.100 fvt.) under et flukt­forsøk fra Marduk (Sitchin 1985). Han ble begravd i landet til hans halvbror Nergal. Det var dit Inanna dro for å ta sitt siste farvel.

Inanna sørget dypt og lenge over Dumuzi, og innførte i denne sammenheng ritualet ”hellig ekte­skap” (hieros gamos). Hver nyttårsnatt ble byens preste­konge ledet til hennes sengekammer, hvor han spilte rollen som Dumuzi. Ritualet ble fortsatt utspilt på 1900-tallet fvt. I rollen som ”den oppstandne” ble Dumuzi i Hellas kjent som guden Adonis.

Inanna og Dumuzi 

Tredje generasjon på Jorden: Enlils barnebarn

Utu, Shamash

Hans sumeriske navn var Utu (”Den strålende”); hans akkadiske navn Shamash (”Solen”). Han var sønn av Sin/Allah og Ningal, og hadde Inanna som tvilling­søster. Han giftet seg med Aya. Shamash var før den globale tidevannsbølgen sjef for romfartssenteret i Sippar; etter kataklysmen ble han sjef for romfarts­senteret i Tilmun. Som romfartssjef valgte han ørnehjelm og ørnevinger som sitt symbol, i denne drakten finnes flere avbildninger av ham. Hans to andre symboler var Solen og en buet sag. Shamash hadde to templer som begge het E-Babbar (”Det hvite hus”): i Sippar og i Larsa. Da sivilisasjon skulle overføres til jordmenneskene var det han som formulerte lovene som menneskene skulle følge. Han ble derfor identifisert med rettferdighet. I Gilgamesh-eposet hadde han en sentral rolle som Gilgameshs gudfar eller rådgiver.