a) Det nubiske opphavet til det dynastiske Egypt

Ifølge Martin Bernal, Black Athena II (1991), er det nå generell enighet blant egyptologer at Egypts første dynasti bør dateres 300 år tidligere enn det som har vært vanlig, til ca. 3.400 fvt. Dette er også dateringen for røkelsesbrenneren som ble funnet ved Qustul (i dagens Sudan), der en farao er avbildet. Dette er den første kjente avbildning av en nubisk farao. Nubia var tidligere et selvstendig kongedømme der ¾ av landet lå i dagens nordlige Sudan, og ¼ av landet lå i dagens sørlige Egypt. Navnet ”Nubia” kan være avledet av det egyptiske ordet Nub, som betyr gull. Nubierne selv kalte landet sitt for Ta-Seti: Bue(skytter)-landet. Den nubiske kulturen kan strekke seg bakover til 7000 fvt. Det nubiske konge­dømmet varte i litt over 3000 år, fra ca. 3.400 – 300 fvt.

Det var arkeologen Bruce Williams som i 1980 skapte oppstyr med artikkelen ”The lost pharaohs of Nubia”, der han påsto at det dynastiske Egypts kulturelle tyngdepunkt kom sørfra [se utstillingsbrosjyre fra 1987 av Williams]. Dette ble naturligvis umiddelbart stemplet som ”afrosentrisme” av eurosentriske akademikere. Eurosentriske akademikere vil så gjerne at den kulturelle impulsen til det dynastiske Egypt skal ha kommet nordfra, fra noen med lys hud. Rasismen lever altså fortsatt i beste velgående, ikke minst i de akademiske kretser.

Arkeologene vil trolig ikke finne mer ut om Nubias eldste kultur og innflytelse på de eldste egyptiske dynastier, for de viktigste arkeologiske områdene ligger nå 75 meter under vann på bunnen av den menneskebygde Lake Nasser, verdens nest største menneskebygde dam.

Egypts første dynastiske farao ble av den greskskrivende egyptiske historikeren Manetho kalt Menes og Narmes, men hans virkelige navn kan ha vært ”Horus den stigende/høytflyvende Falken til Amon”. Navnet ”Menes” er den greske versjonen av navnet Amon, og ”Narmes” (kan bety malle, en fiskeart) har trolig vært en kongelig fellestittel [kilde: Jahi Issa]. Under Narmer-Menes ble Nilens elveløp ved hjelp av genial ingeniørkunst endret, hvilket tillot ham å bygge byen Men-nefer (av grekerne kalt Memphis) der hvor det før bare hadde vært myr. Etter å styrt landet konstruk­tivt i 62 år ble han drept og spist av en krokodille mens han tok en seiltur langs Nilen.

Narmer-palettens forside og bakside

De to monstrene som på paletten holdes i fangenskap, har til og med fått et navn: serpopard (en krysning av serpent og leopard). Serpoparden har også blitt avbildet på en annen palett.

De egyptiske faraoene i de tre første dynastiene hadde navn som hyllet Horus (Heru) og Amon. De eldste dynastiene hadde et matriarkalsk samfunnssystem; rettferdighet og medfølelse for de uheldige ble satt høyt.

Når vi snakker om Nubia og Egypt, er ”nedover” og ”nedre” alltid ”nordover” og ”nordlige”, da Nilen renner nedover = nordover og ut i Middel­havet. Den praksis å kalle de egyptiske kongene for farao’er begynte forresten med GT, som tok tak i det egyptiske per-o, som betyr ”palass” eller ”stort hus”.

b) Tidstabell

Det gamle riket kan ha hatt en kataklysmisk avslutning. Claude Frédéric-Armand Schaeffer, kjent for sitt arkeologiske arbeid i Ugarit, skrev i sin bok Stratigraphie comparée et chronologie de l’Asie occi­den­tale (IIIe et IIe millennaires) (1948):

”There is not for us the slightest doubt that the conflagration of Troy II corresponds to the catastrophe that made an end to the habitations of the Old Bronze Age of Alaca Huyuc, of Alisar, of Tarsus, of Tepe Hissar [in Asia Minor] and to the catastrophe that burned ancient Ugarit (II) in Syria, the city of Byblos that flourished under the Old Kingdom of Egypt, the contemporaneous cities of Palestine, and that was among the causes which terminated the Old Kingdom of Egypt”.

Som Velikovsky kommenterer i Earth in Upheaval (1955, kap. 12), de jord­skjelvene som herjet på denne tiden hadde en rekkevidde som var usedvanlig stor sammenlignet med de største områdene som har blitt affisert i moderne tid.

Når det gjelder Egypts første gyldne epoke har ikke de kilder og perspektiver som denne web-boken fokuserer på så mye originalt å si, utover at de store Giza-pyramidene og Sfinxen allerede hadde stått der i årtusener da Menes-Narmer ble farao. Vi avslutter derfor (i denne omgang) dette kapittelet med en heller konvensjonell tidstabell. I tabellen nedenfor brukes i hovedsak de samme navneformer som den engelske Wikipedia bruker. Noen linker er lagt inn i tabellen til den engelske Wikipedia. Dynasti-dateringene til Martin Bernal, i Black Athena III (2006), har blitt brukt.