c) Riane Eisler: Herskermodellen kontra partnerskapsmodellen 

Riane Eisler, født i Wien i 1931, emigrerte senere til USA der hun utdannet seg i sosiologi og jus [Wiki-artikkel: Riane Eisler]. Inspirert av arbeidet til Marija Gimbutas, og særlig Gimbutas’ kontrastering av kulturene til Gammel-Europa og Kurgan-folket, skrev hun boken Begeret og sverdet: vår historie, vår fremtid som hun fikk utgitt i 1987. Boken ble en velfortjent braksuksess som pr. 2010 har blitt over­satt til minst 22 språk, inkludert de fleste europeiske språkene samt kinesisk, russisk, koreansk, hebraisk, japansk og arabisk. Med utgangs­punkt i Gimbutas’ idéer er boken en blanding av kulturhistorie og evolusjons­teori.

Riane Eisler

Eisler brukte kulturene i Gammel-Europa og det minoiske Kreta som historiske eksempler på en psykososiokulturell arketype som hun kalte for partnerskaps­modellen. Eisler brukte så kulturen til Kurgan-folket som et historisk eksempel på en psykososiokulturell arketype som hun kalte hersker­modellen. Med utgangspunkt i disse to arketypiske modellene, som er hver­andres antiteser, skrev hun så sin egen tolkning av vår kulturelle verdens­historie. Hun betrakter partnerskapsmodellen som kulturens evolusjonære mål, og er således engasjert i å identifisere hovedfaktorene som hindrer og som fremmer realiseringen av partnerskaps­modellen i dagens verden.

I 1995 ble Eislers andre store bok utgitt, Sacred pleasure: sex, myth, and the politics of the body. Her fokuserer hun spesielt på hvordan synet på seksuell nytelse, kvinnen og hennes kropp har endret seg gjennom tidene, og hvordan dette synet har påvirket de seksuelle relasjoner.

I hvilken grad herskermodellen eller partnerskapsmodellen dominerer en kultur, preger i høy grad ideologiske, religiøse, politiske og sosiale parametere, samt mellom­­­menneskelige og seksuelle relasjoner. Eisler (1995) har beskrevet hvordan de to modellene virker inn på de forskjel­lige parametere:

·        Kjønnsrelasjoner. Hvorvidt mannen og de stereotype maskuline verdier betraktes av sam­funnet som bedre eller som ­likeverdige med kvinner og de stereotype feminine verdier.

·        Vold. I herskermodellen er en høy grad av vold og maktmisbruk institusjonalisert i sam­funnet, der den sterkestes rett er loven.

·        Samfunnsstrukturen. Samfunnsstrukturen i herskermodellen er hoved­saklig autoritær og makthierarkisk. Samfunnsstrukturen i partner­skaps­modellen er basert på generell likeverdighet og tole­ranse overfor forskjel­lige samfunns­grupper, enten det dreier seg om kjønn, rase, religion, seksuell orientering...

·        Seksualitet. I herskermodellen er tvang et sentralt element når det gjelder partner, samleie og reproduksjon. Det å herske blir gjerne erotisert, samtidig som erotisk nytelse ofte undertrykkes av frykt. Sex er primært til for mannens reproduksjon og glede. I partner­skaps­modellen er gjensidig respekt, frihet og glede det sentrale element ved partnervalg, samleie og reproduksjon.

·        Åndelighet. I herskermodellen er den åndelig-mytologiske dimensjonen preget av mannlige guder som autoritært hersker over – og gjerne straffer og utnytter – gudinner og lavere mannlige guder. Typisk for hersker­modellen er troen på en evig himmelsk tilværelse etter døden, samt på dualismen Godt og Ondt. I partnerskapsmodellen er naturens kretsløp symbol for det større kosmiske kretsløp bestående av syklusen fødsel, sex, død og gjenfødsel. Kvinnens og Naturens liv­givende kraft verdsettes høyt.

·        Nytelse og smerte. I herskermodellen ligger påføring av smerte (og trusselen herom) bakom alle relasjoner for å vedlikeholde hersker­modellen: i relasjonene mann-kvinne, mann-mann, voksne-barn, nasjon-nasjon, menneske-natur. Smerte og lidelse hellig­gjøres. I partner­skaps­modellen er relasjonene preget av gjensidig omsorg og glede. Sex, kjærlighet og nytelse helliggjøres.

·        Makt og kjærlighet. I herskermodellen er den høyeste makt det å dominere og ødelegge, symbolisert ved Sverdet. I partnerskapsmodellen er den høyeste makt det å gi og pleie, symbolisert siden de tidligste tider ved Det Hellige Beger. Kjærlighet aner­kjennes som det høyeste uttrykk for livets evolusjon på vår planet, samt som den universelle bindende kraft.

Eisler fant ordet ”matriarki” uheldig som beskrivelse av de kjønnslikeverdige kulturer, da ordet kan gi inntrykk av en herskermodell der kvinnen hersker over mannen. Eisler lanserte derfor et nytt ord for kjønnslikeverdige kulturer: gylani (gy- for kvinne, -l- for likhet, og an for mann).

Eisler ble hedret som eneste kvinne blant de tyve største tenkerne i boken Macrohistory and Macrohistorians (1997), redigert av Johan Galtung og Sohail Inayatullah. Eisler har på 1990-tallet sammen med sin mann David Loye grunnlagt The Center for Partnership Studies, som arbeider for å transformere samfunnet i gylanisk retning.

Det store spørs­målet er hvorvidt herskermodellen oppsto naturlig som et resultat av menn­eskets natur og genetikk, om den oppsto som resultat av særdeles traumatiske naturbetingelser (James DeMeo), eller om den oppsto som resultat av påvirk­ning og imitasjon av anunnakienes egen kultur. Hva var opphavet til de patriar­kalske kulturenes mannlige krigsguder og himmelguder? ZetaTalk har i et meget kort notat, Visigoths, indikert at anunnakiene var inspirasjons­kilden til krigs- og himmelguder verden over:

”Dersom kjempehumanoidene fra den 12. planet var inspirasjonskilden til mytene om de olympiske guder, var de også inspirasjonskilden til vikingenes guder og fortellingene til de germanske vestgoterne? Ja, de var faktisk det; de etterlot sin signatur i legender overalt hvor de hadde baser på Jorden. Mens deres foretrukne klesdrakt ikke var så ulik den som de romerske legionærene gikk i, tilpasset de klesdrakten etter klimaet. Nord-Europa var i mange perioder i fortiden like bitende kaldt som det er i dag; pelsdrakter var derfor standarden. Lik de olympiske gudene, var viking­gudene og de vestgotiske barske og rygget ikke unna når en konflikt først hadde begynt. I likhet med jordmenneskene tok de selv i bruk alle typer fremkomstmidler. Der fjellene grenset til havet, var skip det mest effektive. Hva gjorde disse kjempehumanoidene i det nordlige Europa? De utforsket, på samme måte som bragte dem til Sør-Amerika og således over Stille­havet. De var på utkikk etter gull, og skjerpet etter gull overalt.”