1. Biomedisin kontra værenkjedebaserte terapier
Hvorvidt bevisstheten eller materien utgjør tilværelsens primære dimensjon, er det viktigste av alle eksistensielle og filosofiske spørsmål. Det individuelle svaret på dette spørsmålet former livsstrategien til alle reflekterende mennesker. Det individuelle svaret på dette spørsmålet blir også bestemmende for grunnsynet på helse og sykdom, helbredelse og behandling. De som velger å tro at materien og det fysiske planet utgjør tilværelsens primære dimensjon, vil velge en biomedisinsk tilnærming der fenomener som bevisstheten, sjel og psyke er faktorer uten medisinsk betydning. De som velger å tro at bevisstheten utgjør tilværelsens primære dimenjon, vil velge en åndsvitenskapelig tilnærming basert på den hierarkiske værenkjeden (eng.: Great Chain of Being). Her vil fenomener som bevissthet, sjel, psyke og vitallegemets subtilenergier være av overordnet betydning da de representerer årsaksnivåer i forhold til den fysiske organismen og det biologiske planet.
Skolemedisin ble etablert i tidsrommet 1900-1920 som en allianse mellom tre parter: den biomedisinske skole, farmasøytisk industri og Wall Streets US-lokaliserte NWO-kabal. Skolemedisinens opphav og kjernekomponenter har jeg beskrevet nærmere i min artikkel Hvordan skolemedisin oppsto, hvem som står bak, og hvordan den brukes til å gjøre menneskeheten stadig fysisk og psykisk svakere (juli 2009). Skolemedisin har idag en nærmest enerådende stilling i samfunnet. Dag Viljen Poleszynski skriver i sin bok Fremveksten av medisinske alternativer (2001):
”Etter 150 års tradisjon for å undersøke og ta opp i seg nye spesialiteter og metoder, disponerer skolemedisinen minst 99 % av samfunnets ressurser innen forskning, utdanning og klinisk praksis (s. 105)... Skolemedisinen er nært forbundet med samfunnets makteliter innenfor politikk, offentlig byråkrati, næringsliv og forskning.” (s. 382).
Skolemedisinen er i det skjulte styrt av en NWO-kabal eller en ”medisinsk mafia”, som Ghislaine Lanctôt så godt beskriver i sin online-bok The Medical Mafia (2. utg. 2002). Her går hun helt til bunns i vårt nåværende ”helse”system. Skolemedisinen er av profitthensyn intensjonelt sykdomsfremmende, ikke bare i valget av terapeutiske metoder, men også ved å inngi oss den holdning at vi som mennesker er hjelpesløse og svake organismer omgitt av farlige mikrober. Skolemedisinen fremmer den holdning at vi ikke har indre ressurser, eller at disse ressurser er ubetydelige hva sykdom angår, og at vi derfor må overlate beslutningsprosessene og behandlingen av et hvert symptom til skolemedisinens utøvere. Lanctôt avslører skolemedisinens tre store bløffer: det gjeldende synet på vaksinasjon og vaksinasjonens historie, det gjeldende synet på kreft og kreftterapi, og HIV=AIDS-dogmet. Lanctôt fremmer i stedet en medisinsk modell basert på værenkjeden. Hun henter frem i lyset igjen eldre litteratur og innsikter som skolemedisinen har prøvd å undertrykke, som f.eks. Béchamp og Raymond R. Rife.
”Alternativ medisin” er en sekkebetegnelse for behandlingsmetoder som noen ganger representerer et alternativ til skolemedisin per se, og andre ganger bare representerer et alternativ til det gjeldende syn innen skolemedisin på et bestemt emne. Begrepet ”komplementær medisin” brukes når alternativ medisin brukes sammen med eller i tillegg til skolemedisinsk behandling. Begrepet ”holistisk medisin” refererer generelt til behandlingsregimer der målet er å fremme de selvhelbredende prosesser og styrke personen helhetlig. Det holistiske perspektivet betrakter sykdom som et resultat av et samspill mellom flere nivåer i personen og mellom personen og omgivelsene.
Kvantefysikeren Amit Goswami har siden sin bok The self-aware universe: how consciousness creates the material world (1993) vært kjent for sitt forsøk på å bygge opp en vitenskap basert på det premiss at bevisstheten utgjør tilværelsens primære dimensjon. En slik åndsvitenskap kaller han på engelsk science-within-consciousness. I 2004 utga han boken The quantum doctor: a physicist’s guide to health and healing, der han prøver å sette konvensjonell og alternativ medisin i system fra et værenkjedeperspektiv. Han spesifiserer fem nivåer, og sier at årsakene til somatiske sykdommer kan springe ut fra hvert av disse nivåene. Dermed får vi fem mulige terapinivåer. Hvor mange nivåer som skal spesifiseres, og hva det spesifikke innholdet i hvert nivå skal være, er det ikke nødvendig å krangle om. Dette vil være bestemt av situasjonen og behovet. I diagrammet nedenfor kommer en personlig versjon med fem nivåer.
|
Værenkjeden |
Generelt arbeid |
Eksempler på praksiser og terapier |
|
Væren og eksistens |
Eksistensielt arbeid |
Eksistensielle spørsmål, forhold til livet og døden, autensitet, grunnholdninger, livsadministrasjon. |
|
Bevissthet og sinn |
Mestre bevissthetsnivåer. Evnen til å slå sinnet av, integrere innsikter og sjonglere med perspektiver. |
Meditasjon, årvåkenhetsøvelser, hjernebølgekontroll, Silva-metoden. |
|
Personlighet
og essens |
Innsiktsterapi, skyggearbeid, selvutforskning |
Skrive selvbiografi, NLP, hypnoterapi, Byron Katie-metoden, Grofs psykedeliske eller holotropiske selvutforskning… |
|
Vitallegemet
|
Vitallegememedisin
(chi/prana-nivå) |
Energimedisin, akupunktur, homøopati, blomstermedisin, vibrasjonsmedisin… |
|
Fysisk legeme |
Somatikk |
Ernæring. Utvikling av styrke, kondisjon/puls og mykhet. Kirurgi, fysioterapi, massasje, yoga… |
Når en sykdom/symptom oppstår, gjelder det å finne ut hvor i værenkjeden primærårsaken ligger, og la primærbehandlingen springe ut fra dette nivå. Metoder fra de andre behandlingsnivåene vil da kunne betraktes som komplementære.
Amit Goswami Ghislaine Lanctôt Ken Wilber
- Væren og eksistens
Å arbeide med de eksistensielle spørsmål er alltid vanskelig og tungt. Det krever at man går dypest mulig inn i seg selv og Kosmos. Når nye og dypere innsikter nås, må ens personlige kosmologi og livsstrategi reorganiseres. Dette er også vanskelig og tungt. Eksistensielt arbeid er til gjengjeld det som har dypest transformativ effekt.
Hva er tilværelsens primære dimensjon: bevisstheten eller materien? Vil min essens overleve døden? Vil min essens reinkarnere? Lever jeg i et guddommelig Kosmos eller i et meningsløst univers? Er jeg et guddommelig evig vesen ikledt en midlertidig drakt som menneske, eller er jeg bare en tilfeldig fusjon av elementer, ”a moment in space”?
Eksistensielt arbeid innebærer en kontinuerlig utforskning av Virkeligheten. Eksistensielt arbeid innebærer livsadministrasjon. Eksistensielt arbeid innebærer å undersøke hvilke grunnholdninger man har til Livet og Døden, Kosmos og seg selv.
Livsadministrasjon inkluderer at man tegner ned mål og visjoner for seg selv. Problemet er ikke alltid mangelen på glimtvise visjoner, men at vi ikke er flinke nok til å bevare og dyrke dem. Vi lar hverdagen overmanne oss. For å komme nærmere våre tidligere visjoner og det hellige i vårt liv, kan det for noen bli en åpning å finne frem igjen de romaner, fagbøker og musikkstykker som har inspirert mest. Å finne frem visjonær kunst som personlig tiltaler én, har blitt en egen terapiform. Web-siden Visonary Artists Gallery anbefales dem som vil prøve ut om visjonær eller kosmisk kunst kan hjelpe dem til å få bedre tak i sine visjoner. Visjonene kan være personsentrert, eller omfatte hvilket samfunn og verden man ønsker å leve i; hvilken fremtid man ønsker å arbeide for.
- Bevissthet og sinn
Fra et værenkjedeperspektiv utgjør bevisstheten tilværelsens dypeste fundament, så bevissthets- og årvåkenhetsøvelser kunne også ha blitt plassert under kategorien ”Væren og eksistens”. Av praktiske hensyn velger vi her en annen løsning. Med ”meditasjon” menes generelt forsøk på å oppnå bevissthetstilstander der sinnet eller tankeaktiviteten er slått av. Veien til å slå den automatiske tankeaktiviteten av er lang, så de første faser i meditasjon består i å observere tankevirksomheten uten å bli identifisert med tankeinnholdet.
Årvåkenhetsøvelser er også et nyttig redskap for dem som vil utforske bevisstheten. Vigyan Bhairav Tantra (VBT) er et eldgammelt verk som tillegges Shiva. Verket innledes med at hans hustru Devi under et samleie sitter på hans fang og kjærlig stiller ham de dypeste eksistensielle spørsmål. Resten av verket er hans svar i form av 112 årvåkenhetsøvelser presentert i telegramstil. Den indiske opplyste mesteren Osho (1931-90) ga utfyllende kommentarer til hver av øvelsene i en foredragsserie i 1972-73, som ble utgitt i tobindsverket Vigyan Bhairav Tantra: The Book of Secrets: a new commentary. VBT og Oshos kommentarverk er nærmere omtalt her.
En moderne versjon av Shiva og Devi i dyp kommunikasjon
Gjennom bl.a. Silva-metoden lærer man å gå ned i dypere bevissthetstiltander på alfa- og theta-nivåene. Disse nivåene åpner dørene for evner og fenomener som ikke er tilgjengelige på beta-nivået. Generelt sett er det vestlige menneskets dagsbevissthet på et unormalt høyt beta-nivå, og de dypere alfa- og theta-nivåer blir bare opplevd på ekspresstoget mellom våken tilstand og søvn og tilbake igjen. Livet blir rikere og dypere når man kan gå ned på de dypere nivåer og bli værende der. Dette kan man lese mer om i bøkene til José Silva og Anna Wise. Gjennom visualisering kan man snu negative tankemønstre til positive. Men bak ens tankemønstre ligger grunnholdningene, som i vårt skjema arbeides med under kategorien ”Væren og eksistens”.
Det er på theta-nivået at det man tror sterkt på kan resultere i fysiologiske endringer, og som dermed er mekanismen bak virkningen av placebo-medisin (narrepiller) og såkalt ”nocebo” eller ”voodoo-medisin”. Man regner med at placebo-medisin resulterer i helbredelse av ca. 1/3 av alle mottakere. Ved å beherske theta-nivå kan man til en viss grad selv visualisere og programmere inn de fysiologiske effekter man ønsker.
I meditasjonslitteratur blir sinnet ofte behandlet som ”fienden” som skal beseires. Dette skal ikke oppfattes absolutt, men bare fra det partiske perspektiv der målet er å utvikle evnen til å slå sinnet av. Våre evner til å konseptualisere, analysere, integrere og sjonglere med perspektiver når det gjelder ”informasjonsbitene” i vårt erfaringsmateriale, er blant de ferdigheter som skiller oss fra dyrene. Som Ken Wilber påpeker, vi har fortsatt et par erkjennelsesmessige utviklingsnivåer igjen før toppen er nådd!
- Personlighet og essens
Begrepene ”personlighet” og ”essens” er hentet fra Gurdjieffs system. Med ”essens” menes vår evolusjonære kjerne som overlever døden og reinkarnerer på ny; med ”personlighet” menes den mer overfladiske ”masken” som dannes i det enkelte liv. Både essens og personlighet bør utforskes for å fjerne evt. negative karaktertrekk.
Verdien av en kronologisk skrevet selvbiografi, der hver av de kronologiske hovedfasene er tematisk inndelt, kan ikke overvurderes. En slik selvbiografi blir man aldri ferdig med. Den kan stadig forbedres etter som man selv modnes, og man inntar dypere, bredere og mer objektive perspektiver. Hvis man beliver biografien med fotos fra ens liv, blir den enda bedre. Hver gang man reviderer verket, blir de negative emosjonene knyttet til enkelte minner mer utlevd og forløst. Dermed oppnås større objektivitet og klarhet til ens fortid.
I denne korte artikkelen er det ikke plass for å drøfte forskjellige typer innsiktsterapier, eller hvilke innsiktsterapier som passer best til hvilken type mennesker og problemer. Det overordnete poenget her er at karakterarbeid sammen med en dyktig psykolog kan være effektivt og i mange tilfeller er nødvendig for å få prosessen i gang. Men… det koster penger, det tar tid, kjemien mellom klienten og terapeuten bør være god, man har ingen garanti for at terapeuten er dyktig, og terapeuten bør helst ha et arsenal av metoder og teknikker til disposisjon.
Når prosessen med karakterarbeid har kommet godt i gang, kan klienten lettere gå videre på egen hånd, i hvert fall hvis problematikken ikke er alvorlig. I boken Integral Life Practice (2008) av Ken Wilber et al. er den ene av de fire hovedmodulene for et holistisk-modulært evolusjonsprogram kalt Skyggemodulen. Her presenteres øvelser og 1-2-3-teknikker for å komme nærmere innpå ubevisste og negative ”skyggetrekk” i ens psyke.
De fleste metoder for selvutforskning blir mer effektive med en hjelper tilstede; som Byron Katie-metoden, Grofs holotropiske og psykedeliske metoder, og hypnoterapi. Etter en sesjon der viktige innsikter har kommet frem, gjelder det å være flink å skrive ned disse innsiktene og integrere dem i ens selvbiografi. Ellers går de før eller senere tapt.
Å rydde opp i sin fortid innebærer ikke bare å bli bevisst gamle og fortrengte minner, men å arbeide aktivt med de mest negative emosjonene knyttet til de verste minnene. Det ideelle er jo å kunne tilgi dem som har gjort en vondt (ikke for den andres skyld, men for sin egen skyld). Mer realistisk er å kunne føle, eller gjenføle, kraften i ens aggresjon, hat, raseri eller frykt. Bare dét er å komme godt i gang.
Meditasjon og psykoterapi kan aldri erstatte hverandre, da de virker i hver sine sfærer av psyken. Uansett hvor verdensmester man måtte bli i det ene, må man likevel gå veien fra A → Å i det andre.
José Silva Andrew Weil Stanislav Grof
- Vitallegemet
Vitallegemet og dens livsenergi går under mange navn. I tradisjonell kinesisk medisin brukes begrepet chi, og i den indiske veda-filosofien og yoga-tradisjonen brukes begrepet prana, om livskraften som sirkulerer i vitallegemet. I vestens okkult-esoteriske litteratur blir vitallegemet omtalt under navn som ”den eteriske dublett” og ”astrallegemet”. Den russiske elektrikeren Semyon Davidovich Kirlian (1900-1980) kom ved en tilfeldighet på sporet av vitallegemet i 1939 da han oppdaget at høyvoltsfotografier avbilder levende objekters energifelt. Dette energifeltet kommer fra vitallegemet, ikke fra den fysiske organismen. Sammen med sin kone Valentina arbeidet han videre på denne oppdagelsen resten av sitt liv. I Vesten ble man først oppmerksom på deres betydningsfulle arbeid da Sheila Ostrander og Lynn Schroeder i 1970 utga bestselgeren Psychic discoveries behind the iron curtain (2. utg. 1997).
Vitallegemet er matrisen som bærer livsenergien til det fysiske legemet. Egentlig er det fysiske legemet en dublett av vitallegemet, ikke omvendt. Vitallegemet representerer årsaksplanet i forhold til det fysiske legemet. Eksempler på tiltak som styrker vitallegemet er hatha yoga, pusteøvelser, tai chi og kinesisk elskov (uten ejakulasjon). Naturen virker styrkende. Man kan gå turer, og man kan bringe naturen inn i huset.
Vitallegememedisin omfatter mange metoder og teknikker, og det er ikke lett å kategorisere dem. Én bred hovedkategori er det som går under samlebegrepet energimedisin. Én av autoritetene her er James L. Oschman, med bøker som Energy medicine (2000) og Energy Medicine in Therapeutics and Human Performance (2003). Under dette samlebegrepet finner vi elektromagnetisk terapi (som inkluderer Rife-generatoren), magnetterapi, akupunktur, homøopati og Bach blomstermedisin. Den indiske tradisjonelle medisinen ayurveda er et omfattende system, der de enkelte komponenter faller inn under flere nivåer og kategorier. Tradisjonell kinesisk medisin er også et omfattende system med mange komponenter. ECIWO-biologi synes å inkludere vitallegemets doméne. Vilhelm Schjelderup har skrevet boken ECIWO-biologi: et nytt grunnlag for akupunktur og soneterapi (1998).
Kirlian-fotografi av blad Vilhelm Schelderup
- Det fysiske legemet
Det blir for overfladisk å si at målet er å bygge bro mellom værenkjedebaserte terapier og biomedisin. Selve fundamentet som biomedisin hviler på er galt, og må derfor avvises. Hver enkelt komponent i biomedisin & skolemedisin må evalueres på ny ut fra et værenkjedeperspektiv, og må strippes for all profittdrevet pseudovitenskap som omhyggelig har blitt bygd opp av den farmasøytiske industri og av den medisinske mafiaen gjennom hele 1900-tallet. Vi kan umiddelbart si farvel til vaksinasjon, strålebehandling, kjemoterapi og farmasøytiske AIDS-medisiner. Ernæringslæren trenger en kraftig revisjon. Den nåværende læren er alt for mye preget av profitthensynene til visse mat- og matingrediensprodusenter.
Det finnes mye god litteratur om hvordan det fysiske legemet kan pleies, styrkes, ernæres og behandles på en riktig og positiv måte. Tre hovedkvaliteter ved et sunt legeme er styrke (vektløfting, helsestudio), kondisjon (trim) og mykhet (yoga, stretching). Noen runder med detoksifisering vil de aller fleste ha nytte av; det kan fjerne stressrelaterte og allergilignende symptomer. Giftstoffer i hjemmet og i nærmiljøet bør man prøve å få fjernet, evt. at man flytter til et annet sted.
Generelle råd når det gjelder kostholdet. Mer grønnsaker og frukt, som helst skal være organisk dyrket. Mer mørkt brød, unngå hvete og hveteprodukter. Mer fisk. Vitamin- og mineraltilskudd, gjerne megadoser med C-vitamin. Minimér inntaket av rødt kjøtt, hvitt mel-produkter, boksmat, raffinert sukker og sukkervarer. I helsekostbutikker får man nå kjøpt pølser og hamburgere som soya-produkter, som smaker minst like godt. Grønn te (som erstatning for kaffe og svart te), hvitløk, ginseng, rosenrot og ingefærrot styrker immunforsvaret. Reduser andelen karbohydrater til fordel for fett og proteiner. Det er karbohydratmat som skaper fedme, ikke fett og proteiner.
3. Psykosomatikk / psykofysiologi
Psykosomatisk medisin [Wiki-artikkel] har blitt et tverrfaglig forskningsfelt, men ser ikke ut til å medføre en revisjon innenfor biomedisin & skolemedisin. Psykosomatikk bør imidlertid ikke begrenses til hvilke fysiologiske effekter den nevrotiske-psykotiske psyke kan frembringe, men bør også inkludere studiet av hvilke positive fysiologiske effekter som de som mestrer avanserte og dype hjernebølgemønstre kan frembringe.
Andrew Weil (1995) skriver:
”Det er faktisk bare få personer i det medisinske fagmiljøet som tar psykosomatisk medisin alvorlig, og de mest ansette forskerne, de som bestemmer prioriteringene og har innflytelse på bevilgningene, forakter kolleger som arbeider med dem. Det lille som er av forskning, er ofte av dårlig kvalitet. Det blir ikke undervist i psykosomatisk medisin på medisinske fakulteter, når vi ser bort fra enkelte spesialtilfeller. I mellomtiden gleder talsmenn for den biomedisinske modellen seg over det de betrakter som en nær forestående seier over det endelige grenselandet: menneskets bevissthet. I den etablerte vitenskap vinner oppfatningen om at sinnet bare er et produkt av hjerneapparatet og biokjemien, stadig større terreng, og man forestiller seg at dette er noe man er i ferd med å klarlegge ned til den minste detalj. Fra dette perspektivet – der sinnet alltid er en virkning snarere enn en årsak – er det vanskelig å se at forskerne kan få idéer til studiet av sinnets virkning på kroppen... (s. 95)
Da jeg var student i slutten av 1960-årene, anerkjente hele det medisinske samfunn fire sykdommer som psykosomatiske i sin opprinnelse: bronkial astma, reumatoid artritt (leddgikt), magesår og ulcerøs kolitt. I dag er denne korte listen redusert til to: astma og leddgikt, men forskerne er travelt opptatt med å utfordre også disse antagelsene.” (s. 95)
Jeg er overbevist om at stress er en primær årsak eller en forverrende faktor i mange av de lidelsene som får pasientene til å oppsøke lege... Et annet samsvar ser vi når et alvorlig medisinsk problem forsvinner fordi pasienten blir forelsket. Jeg har opplevd dette i forbindelse med autoimmunitet (særlig leddgikt og hudtuberkolose), kroniske smerter i skjelettmuskulaturen og kronisk tretthet. Jeg skulle ønske jeg kunne få pasientene til å bli forelsket oftere... Jeg har også opplevd at helbredelsessystemet blir mobilisert ved uttrykk for raseri. (s. 104-05)
Flere forfattere har bidratt med verdifulle psykosomatiske innsikter; det gjenstår å integrere disse innsiktene. Her nevnes et par forfattere.
a) Lege og psykoanalytiker Franz Alexander (1891-1964) var en av pionérene innen psykosomatisk medisin. I 1950 ga han ut boken Psychosomatic medicine: its principles and applications. Denne boken anses fortsatt som meget god og nyttig, av f.eks. primalterapeuten Arthur Janov.
b) Den amerikanske psykoterapeuten Arthur Janov ga i 1970 ut boken Primalskriket: kuren mot nevrose. Denne boken er fortsatt et uovertruffent mesterverk i dype innsikter og særdeles gode formuleringer omkring nevrosens karakter og hva vellykket behandling av nevrose innebærer. Nevrose er et psykobiologisk fenomen som gjelder hele vesenet: grunnholdninger, personlighet, tanker, emosjoner og kropp. Kapittel 10 i denne boken tar for seg nevrose og psykosomatiske sykdommer. I 1990 ga Janov ut The new primal scream: primal therapy twenty years on, der særlig kapittel 11 er interessant.
c) Den tsjekkisk-amerikanske psykiater Stanislav Grof, en av pionérene innen LSD-terapi, ga i 2000 ut boken Psychology of the future: lessons from modern consciousness research. Kapittel 3 har tittelen Architecture of emotional and psychosomatic disorders.
d) Den bestselgende selvhjelpsforfatteren Louise L. Hay ga i 1984 ut boken Du kan helbrede ditt liv. Kapittel 14 og 15 er her relevante. Kapittel 15, Metafysiske årsaksforhold, er en lang liste over sykdommer med respektive forslag til psykiske forklaringer samt forslag til affirmasjoner som kan hjelpe en til mer positive tankemønstre. Hay er ingen forsker, så hvor mye empiri som ligger bak hennes påståtte årsakssammenhenger kan jeg ikke si noe om. Kapittelet kan likevel ha stor nytteverdi for enkelte. Man slår opp på en sykdom som nettopp har rammet en selv eller andre, leser et interessant forslag til hva som kan være den psykologiske årsak, og dette gir grunn til refleksjon.
e) John E. Sarno, lege fra New York, ga i 1991 ut boken Healing back pain: the mind-body connection, der han gjennom sin store behandlingssuksess viser at ryggsmerter som regel skyldes fortrengte og ubevisste emosjoner. Kuren fra smertene ligger i å bli sitt stress bevisst. I leseranmeldelsene som man finner på internett-bokhandelen Amazon.com kan man selv studere hvilken virkning hans behandling og bok har hatt, responsen er enorm! I 1998 ga Sarno ut en mer generell bok, The mindbody prescription: healing the body, healing the pain. Denne boken tar for seg en rekke forskjellige sykdommer, samt smerter i forskjellige deler av kroppen, og viser hvordan svært mange av disse tilfellene har psyken som opphav.
f) Navnet ”psykonevroimmunologi” ble lansert av Dr. Robert Ader i 1975, og i 1981 hjalp han denne disiplinen på beina med utgivelsen av første utgave av verket Psychoneuroimmunology. I 2006 kom fjerde utgave, et tobindsverk på 1320 sider til 372 dollar. ”Alle” er enige i at dette er en lovende spesialitet med stort potensial, men den vil neppe få konsekvenser for biomedisin.
g) Den tyske legen og filosofen Thure von Uexküll (1908-2004) spesialiserte seg på psykosomatikk, og skrev flere tyske lærebøker om emnet. Én av dem har blitt oversatt til engelsk, Psychosomatic medicine (1997).
Arthur Janov Louise L. Hay John E. Sarno
4. Visjoner for et fremtidig helsevesen
Helsemyndighetenes flørt med komplementær og alternativ medisin (KAM) et et spill for galleriet som ikke er ment å resultere i noe som helst. I år 2000 ble Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) opprettet, et forskningssenter som skal stimulere til, utføre og koordinere norsk forskning innen KAM. I 2006 ble Nasjonalt Informasjonssenter for Alternativ Behandling (NIFAB) opprettet, som er et kontor med informasjonskonsulenter tilknyttet NAFKAM. Dette er tilsynelatende positive tiltak som viser offentlig vilje til å vurdere andre medisinske systemer som bygger på en helt annen forståelse av Kosmos og menneskets natur. Men bare tilsynelatende. NAFKAM/NIFAB skal ikke evaluere KAM-metodenes effektivitet. De skal bare lage en ”katalog” der metodene er listet opp i alfabetisk rekkefølge, og så med kort ”nøytral informasjon” om hva hver metode består i. NAFKAM/NIFAB kommer aldri til å utfordre skolemedisinens autoritet, selv om de skulle avsløre biomedisinens fundamentalt sviktende premisser og skolemedisinens dyptgående konspirasjoner og største bløffer. NAFKAM/NIFAB var allerede i utgangspunktet en farse som bare skulle gi illusjonen av at nå tar helsemyndighetene KAM seriøst.
Biomedisin anerkjenner ikke værenkjeden. Biomedisin anerkjenner bare værenkjedens laveste nivå, det biologiske nivået. I biomedisin er ånd, psyke og sjel begreper som er uten medisinsk betydning, og vesenets selvhelbredende evner er et ikke-emne. Skolemedisin oppsto som en allianse mellom biomedisin, farmasøytisk industri og Wall Street. Skolemedisin er styrt av en profittdrevet medisinsk mafia. Skolemedisin er generelt sykdomsfremmende, ikke helsefremmende. Det er derfor vanskelig å se et grunnlag for å revidere biomedisin & skolemedisin. Ambisjonen bør derfor ikke være å reformere biomedisin & skolemedisin, men å avvikle og erstatte dette ”vesenet”.
Den fremtidige vitenskap, kultur og helsevesen vil være basert på et åndsvitenskapelig grunnsyn der bevisstheten utgjør tilværelsens primære dimensjon. Bare i en slik kultur vil et genuint helsevesen være mulig, der 90 % av helsebudsjettet går til helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak, og de siste 10 % går til behandling av sykdom og skader. I en slik kultur vil individet på naturlig vis selv ta 100 % ansvar for sin helse, sine sykdommer og sin helbredelse. Behandling utenfra vil støtte klientens egen helbredelse innenfra.
Litteratur og web-ressurser
Ader, Robert & et al. (4. utg. 2006): Psychoneuroimmunology. Academic Press, England.
Alexander, Franz (1950): Psychosomatic medicine: its principles and applications.
Goswami, Amit (2004): The quantum doctor: a physicist’s guide to health and healing. Hampton Roads Pub. Company. 297 sider.
Grof, Stanislav (2000): Psychology of the future: lessons from modern consciousness research. State University of New York Press, New York.
Hay, Louise L. (orig. 1984): Du kan helbrede ditt liv. Damm, 2005.
Hirschberg & Barasch (1996): Remarkable recovery: what extraordinary healings.
Janov, Arthur (orig. 1970): Primalskriket: kuren mot nevrose. Abacus, London, 1992.
Janov, Arthur (1990): The new primal scream: primal therapy twenty years on.
Lanctôt, Ghislaine (2002, utg. 2): The Medical Mafia (online, pdf).
Myhre, Rolf Kenneth: Hvordan skolemedisin oppsto, hvem som står bak, og hvordan den brukes til å gjøre menneskeheten stadig fysisk og psykisk svakere. Artikkel, juli 2009.
Poleszynski, Dag Viljen (2001): Framveksten av medisinske alternativer: fra konkurranse til samarbeid. Høyskoleforlaget, Kristiansand. 471 sider.
Sarno, John E. (1991): Healing back pain: the mind-body connection. Warner Books, England. 208 sider.
Sarno, John E. (1998): The mindbody prescription: healing the body, healing the pain. Warner Books, England. 240 sider.
Weil, Andrew (orig. 1995): Spontan helbredelse: kroppens iboende og ubegrensede evne til å helbrede seg selv. Hilt & Hansteen, Oslo, 1996.
