.
ZetaTalk-zetaene hevder at Roswell-hendelsen var deres egen respons på en annen hendelse som skjedde rett før, og som overhode ikke er nevnt i noe ET/konspi-litteratur. En selvisk orientert ET-gruppe fra Orion, ledet an av en humanoid ET som kalte seg ”Omnipotent Krlll”, tok kontakt med USAs militære etterretningstjeneste, og gjennom dette organet etablerte kontakt med de amerikanske myndigheter. Da denne ET-gruppen var selvisk, mente Council of Worlds, et slags galaktisk ET-råd, at det var behov for å rette opp balansen mellom de selviske og de uselviske krefter på Jorden ved at også en uselvisk ET-gruppe fikk etablere kontakt med de amerikanske myndigheter. Den uselviske ET-gruppen som mottok og aksepterte dette oppdraget, var den zeta-gruppen som i dag står bak ZetaTalk. Konklusjonen av deres analyser var at den beste strategien for å etablere kontakt med de amerikanske myndigheter, var å fremstå som svake og sårbare.
Zetaene hevder at de to romskipene som kolliderte ikke skyldtes et uhell, det var en arrangert og intensjonell hendelse. Deres interdimensjonale tid/rom-transcenderende romskip ble naturligvis ikke vippet av pinnen av radar- og elektromagnetiske impulser fra verdens første og eneste base for kjernefysiske våpen ved New Mexico, den basen som attpåtil var zetaenes plan å nå. Dette var nærmest et kamikaze-oppdrag for pilotene i de to romskipene; de var forberedt på å omkomme. Dette var deres personlige offer for at kontakt skulle opprettes med de amerikanske myndigheter, for slik å kunne påvirke positivt, eller i det minste kunne balansere den negative ET-innflytelsen, ang. Jordens videre kulturelle utvikling.
Planen var altså at det arrangerte ”uhellet” skulle brukes som en anledning for å etablere kontakt etterpå! Det var således ikke planlagt at noen av pilotene skulle overleve. Men ikke alt går alltid etter planen, selv ikke for uselviske zetaer. Romskipet som eksploderte i fillebiter hadde tre ET-piloter, som alle omkom. Det andre romskipet, som landet noenlunde intakt, hadde fire ET-piloter. Ved et mirakel overlevde én av de fire, som ifølge zetaene ble tatt vare på av myndighetene i fem år før zetaene hentet ham/henne. Muligens var det denne hentingen, med en slags minnesmarkering av Roswell-hendelsen, som sto bak ett offentlig romskip-show over Washington D.C. og Det hvite hus den 19.-29. juli 1952 (Wiki: 1952 Washington, D.C. UFO incident).
Romskip-show over Washington DC og Det hvite hus 19.-29. juli 1952.
Zetaen som overlevde ble av den militære enheten som tok vare på ham bare kalt for ”EBE”, akronym for Extraterrestrial Biological Entity. Ifølge ZetaTalk (1999) var det EBE som på sett og vis var modellen for ET’en i Steven Spielbergs film E.T. the Extra-Terrestrial (1982).
Vi lar zetaene forklare hendelsene nevnt over, og bakgrunnen for dette, med deres egne ord. Fra ZT-notatet Roswell (1995):
Tegn inngravert på romskipet fra Roswell
“Roswell-hendelsen skaper mye furore her i USA. Roswell-hendelsen er flaggbæreren i paraden til dem som marsjerer for å finne sannheten. Mange fakta er velkjente, og disse velkjente fakta er nesten fullstendig i overensstemmelse med virkeligheten. Dette er en sann historie. Det som ikke er velkjent er at Roswell ikke var et uhell.
På den tiden ønsket mange ET-grupper en dialog med de amerikanske myndigheter. Vi valgte USA pga. landets lederposisjon i verdenssamfunnet. USA stakk nesen sin inn i hver eneste aktivitet over hele kloden, og gjør det fortsatt. Vi visste at vi kunne stole på USA som budbringeren av beskjeder som ET-grupper ønsket almengjort. USA, på linje med andre myndigheter, var ikke tilnærmelig. Personer som ble kontaktet av ET-grupper ble behandlet av myndighetene som om de var smittebærere. De ble ikke lyttet til. Problemet i disse sakene var menneskets ønske om å beholde kontrollen. Derfor, for å muliggjøre at personene i US-regjeringen var mottagelige for våre beskjeder, tillot vi dem å være i kontroll. Flere innen ET-gruppene som hadde prøvd å få kontakt med US-regjeringen meldte seg frivillig til tjeneste. De forventet å dø. Planen var å la romskipene styrte, tilsynelatende som et resultat av menneskelig virksomhet. Dette ville maksimere menneskenes opplevelse av å være i kontrollposisjon, særlig da enhver kontakt dessverre ville skje via militærvesenet. Så fort de følte at de var kapabel til å kunne skade oss, var de villige til å forhandle.
Ryktet om at delikate blomster, i fargetoner av hvitt og gult, ble funnet inngravert i det ugjennomtrengelige metallet på innsiden av det styrtede romskipet, er sant. Var disse veggdekorasjonene en påminner til de hjemlengtende reisende om blomster i den verden de kom fra? Ja. På samme måte som mennesker dekorerer sine hjem med gjenstander som er kraftige påminner og som utløser emosjoner, for å kunne hengi seg til deilige dagdrømmer, valgte disse reisende å bringe med seg en påminner av deres hjemplanet, så langt borte, og for dem som hadde styrten i Roswell som intensjon, aldri ville ses igjen. De ofret seg selv ved Roswell, ikke fordi de ikke hadde noe å tape, men fordi de hadde forhåpninger om hva Jorden kunne vinne gjennom dette.
Den nylige Roswell-filmen holder seg tett opptil fakta, men har lagt til en del materiale for dramatisk effekt, og har unngått en del annet materiale på oppfordring fra myndighetene. Som et eksempel, publikum ledes til å tro at alle ET-pilotene døde, likevel levde EBE for en stund. Filmen presenterer fakta ang. hva som syntes å være en serie av bokstaver eller symboler inngravert i romskipets metallramme. På samme måte som du har mottoer (gullkorn) som utløser emosjoner, og som ofte fremvises for dette formål, hadde ET’ene som ofret sine liv ved Roswell inngravert et slikt motto på deres romskip. Denne frasen, som er korrekt avbildet ovenfor, konstaterer bare at selv om de er langt hjemmefra, så venter det hjemmet på deres retur. Symbolene som ble vist i filmen er imidlertid ikke korrekt gjengitt. Produsenten hadde ikke tilgang til de aktuelle symbolene, og satt bare sammen noen kombinasjoner som for folk ville virke noenlunde familiære. Produsenten antok at slike symboler ville slå an en streng i flesteparten av publikum, og få dem til å undre seg, hvilket også skjedde.”
Roswell-filmen det refereres til over, er den severdige Roswell (1994), produsert av Jeremy Kagan. I denne filmen overlevde en av ET-pilotene, og ble fraktet til en bunkers der han mottok spesialforpleining inne i et fjell. Telepatisk kommunikasjon oppsto med en eller flere personer. Filmen viser at forsvarsminister James Forrestal (1892-1949) fikk observere ET’en gjennom et speilvindu i det ET’en så døde. Forrestal uttaler senere i et hemmelig møte at menneskeheten har rett til å få vite om dette, og filmen antyder at hans senere fall ut av et vindu som psykiatrisk pasient i en høybygning var et mord kamuflert som selvmord. Filmen antyder videre at ET’en fikk kommunisert at forklaringen på menneskehetens ”missing link” var et genetisk ingeniørprosjekt utført av en eller flere ET-grupper.
Fra ZT-notatet EBE (1995):
“Ryktene omkring Roswell-hendelsen inkluderer fortellinger om EBE, the Extraterrestrial Biological Entity, som overlevde styrten og var tilstrekkelig fungerende til å prate, på sitt vis, med myndighetene. Disse ryktene hevder også at filmen E.T. the Extra-Terrestrial var basert på denne situasjonen, da en liten gutt, en sønn av en av offiserene fra myndighetene som var involvert i saken, innledet et telepatisk forhold med EBE. Er noe av dette sant? Noe. EBE ble levert tilbake til sin gruppe, i live, etter at kontakt hadde blitt etablert gjennom de fem følgende årene. Ryktene om at EBE døde ble spredt, for det formål å fjerne presset utenfra om å ville se og prate med ham.
EBE, som han ble kalt, var én av syv ET’er om bord to romskip som styrtet ved Roswell. Ett romskip ble fullstendig smadret, da det hadde blitt forhåndsinnstilt til å eksplodere nære bakken, hvilket skjedde som planlagt. Det andre romskipet hadde fire ET’er ombord, og styrtet som planlagt uten å bli fullstendig smadret. Det var forventet at styrten ville medføre at alle de fire omkom, og de selv forventet å dø, men en av dem overlevde med skader. Dette var et sjokk for denne ET’en, som ikke var forberedt på den intense interessen for hans fordøyelse, åndedrett og medisinske behov. Han fant seg selv både holdt på armlengdes avstand og samtidig nøye eksaminert av de svært nervøse menneskene som hjalp ham til bedring. En offiser, som plutselig ble tilkalt til basen der EBE ble holdt i forvaring, hadde sin unge sønn med på slep, og lot ham bli værende i bilen mens han selv konfererte på innsiden. Da han kom tilbake, oppdaget han at hans unge sønn hadde mye å fortelle ham, etter å ha vært i telepatisk kommunikasjon med EBE. Uten at de to noensinne møttes, og uten å bekrefte for den unge gutten at hans konversasjonsvenn var reell, plasserte myndighetene de to senere i tett nærhet, og utspurte gutten uten ende. Til denne dag kan han ikke bevise at dette faktisk skjedde, utenom spørsmålene som ble stilt ham.
Roswell-hendelsens innvirkning på menneskets kultur, og på myndighetene i særdeleshet, var at de fra da av visste med sikkerhet at utenomjordiske, intelligente vesener fra andre verdener eksisterer. EBE’s ”gave” til omverdenen var for så vidt den besynderlige filmhistorien om E.T., der de utenomjordiske fremstilles som sjenerte og ikke-truende, som mer sårbare enn menneskene, og med sjarmerende eksentrisiteter. At de knytter så god kontakt med unge barn betraktes av de fleste som bevis på deres godtagbarhet, på linje med utsagnet om at man kan ha tillit til en person dersom hunden og barna liker ham. EBE ble imidlertid etterfulgt av en svært annerledes type av utenomjordiske, de selviske, hvilket satte scenen for den neste fasen i myndighetenes relasjon til de utenomjordiske.”
Zetaene bekreftet i en kommentar i ZT Chat 7. mai 2011 at dette filmopptaket av en overlevende zeta er genuint.
Den overlevende zetaen fra Roswell
som var rollemodellen til ET’en i Spielbergs film?
Fra ZT-notatet Omnipotent Krlll (1995):
“En av de første utenomjordiske av selvisk orientering til å kontakte de amerikanske myndigheter, var et medlem av en ET-rase fra Orion, som kalte seg selv for Omnipotent Krlll. Han hadde studert menneskelige samfunn, eller mer presist latt sine tjenere gjøre disse studiene, og konkludert at et gutturalt navn som lød som knurring ville fungere best i å utløse frykt. Dette er bakgrunnen for hans oppdiktede navn. Det er også verdt å merke seg at navnet lydmessig er lik ”kill” [drepe], hvilket ikke er tilfeldig. Denne utenomjordiske personen imponerte storlig de militære offiserene som møtte ham, ved at han forsto deres behov for orden og hierarki, deres idé om at kommandøren bør være den mektigste med de beste forbindelser, og deres villighet til å ofre deler av befolkningen for at de selv skal få økt makt. Da han var dypt selvisk, hadde de på en måte felles språk. Han var på hjemmebane.
Krlll gikk igang med å desinformere de militære på den måten som best tjente hans ultimate formål. Da han ønsket å erobre dem, fortalte han dem at ledelsen lå hos dem, hvilket de trodde på. Da han ønsket deres samarbeid, fortalte han dem at i bytte ville de motta teknologi, hvilket de trodde på. Etter alle disse årene har ikke så mye kommet ut av dette oppskrytte møtet med Omnipotent Krlll. Hans desinformasjon har blitt oppklart, bit for bit, slik at all informasjonen han har bidratt med har blitt vraket. Likevel, det finnes fortsatt ryktebørser hovedsakelig basert på informasjon fra denne kilden som ennå ikke har gitt seg. De nekter å la seg bringe til taushet, og gjentar de samme tøvete historiene om igjen og om igjen. Disse ryktebørsene har sitt eget liv, da de har oppfattet at informasjonen kommer direkte fra myndighetene, og de har blitt overbevist om og har til og med blitt intensjonelt innprentet med dette faktum for lenge siden, så de er fortsatt i fyr og flamme over å få denne informasjonen ut. Forsøk på å fremme motforestillinger overfor disse entusiastene synes bare å gi dem mer energi. Ryktebørsen lever videre som et ekko som ikke vil dø.”
Da zetaene ikke er mer spesifikke i denne omtalen av ryktebørser som har sitt eget liv, er det kanskje relevant å nevne at fløyteblåseren Milton William Cooper (1943-2001) skrev om ”Omnipotent Krill” i 1989, The Secret Government: The Origin, Identity, and Purpose of MJ-12. Her omtales imidlertid et møte mellom ”Omnipotent Krill” og president Eisenhower som skal ha skjedd i 1954. Cooper fikk i 1991 utgitt boken Behold a pale horse, som med årene har fått kultstatus i ET/konspi-miljøet. Zetaene omtalte Cooper i et kort notat seks år før han ble drept av de amerikanske myndigheter, Bill Cooper (1995). Og i ZT Chat 3. mars 2012 ga de følgende kommentar:
“Bill Cooper var en sannferdig mann, som lojalt rapporterte hva han hadde lært. Men hva han hadde lært var for det meste en stabel med løgner fra selviske ET’er.”
c) Dannelsen av CIA og Majestic-12
Den 26. juli 1947, knappe tre uker etter at de to romskipene styrtet, signerte president Harry S. Truman National Security Act of 1947. Denne loven, som ble satt i kraft den 18. september 1947, resulterte i dannelsen av National Security Council (NSC) og Central Intelligence Agency (CIA). Admiral Roscoe H. Hillenkoetter (1897-1982) ble valgt som den første sjefen for CIA. Den 24. september 1947 ble det superhemmelige rådet Majestic-12, også kjent som MJ12, etablert som det høyeste administrative organet til å ta seg av ET/V-saker på et overordnet plan. Deres mandat inkluderte å utvikle strategier for desinformasjonskampanjer som skulle lure folket. President Truman valgte CIA-sjef Hillenkoetter til også å være sjef for MJ12. Det var med hensikt at de kommende sjefer for MJ12 ble hentet fra Marinen fremfor Flyvåpenet.
Eksistensen av MJ12 er veldokumentert. Tidligere versjoner av Wiki-artikkelen Majestic 12 var informative, men pr. mars 2013 er det tydeligvis skepsis/debunk-perspektivet som dominerer. Den beste kilden for å studere genuine MJ12-dokumenter er web-basen The Majestic Documents.
En faksimile av MJ12s håndbok Special Operations Manual (SOM1-01), Extraterrestrial Entities and Technology, Recovery and Disposal, datert den 7. april 1954, ligger nå tilgjengelig på Internet. Håndboken gir en kort men presis beskrivelse av flere typer ET’er og romskip. [Faksimile: Part 1 (pdf-format, ca. 5 MB); Part 2 (pdf-format, ca. 5 MB)].
1947 var også året da den amerikanske regjering introduserte såkalte ”Svarte budsjetter” der milliarder av dollar ble sluset unna til hemmelige prosjekter relatert til militær forskning som ikke kunne nevnes i de offisielle budsjettene. De svarte budsjettene ble holdt hemmelige av ”nasjonale sikkerhetshensyn”, hvilket etter hvert ble standardbegrunnelsen for å holde hemmelig alt mulig rart i ”gråsonen”.
Ifølge zetaene ble MJ12 etablert som et permanent organ, delvis oligarkisk og delvis politisk, som i myndighet lå bakom og over regjeringen og kongressen. MJ12 kunne sende beskjeder til regjeringen og til CIA, men regjeringen og CIA hadde ikke selv mulighet til å kontakte MJ12. CIA beskrives også som et hovedsakelig oligarkisk organ, hvor man får inntrykk av at CIA bare sekundært fungerte som et organ underordnet regjeringen og kongressen. Dette er jo også langt på vei et alment inntrykk.
Det var MJ12 som tok over all den direkte kontakten og kommunikasjonen mellom de amerikanske myndigheter og de to ET-gruppene. Det var således medlemmene av MJ12 som ble fortalt om, fra begge de to ET-gruppene, om en innkommende planet som ville krysse ekliptikken rundt årtusenskiftet, med fare for skjebnessvangre kataklsymer for Jorden og dens sivilisasjoner. De to ET-gruppene hadde naturligvis hver sin agenda og hver sin vinkling på informasjonen de ga fra seg om den innkommende planeten. Vi gir igjen ordet til zetaene:
Fra ZT Chat 16. januar 2010:
”Sannheten om den innkommende Planet X ble formidlet til US Military av den selviske ET-gruppen som kontaktet dem rett før Roswell-hendelsen. Dette resulterte i dannelsen av MJ12, som trakk til seg personer fra de rike familier, fra de politisk mektige først innenfor USA, og senere fra Russland og Storbritannia og andre land. Deres første bekymringer var for dem selv, for deres egen sikkerhet, og for personlige planer de hadde om å unngå offentlig panikk som kunne resultere i krav om at beskyttelse i bunkere bør gjelde for alle. De organiserte religioner ble oppmerksomme [på Planet X] takket være de innvidde som gikk til skriftemål eller foldet sine hender; disse institusjoner ønsket heller ikke at deres tilhengerskarer skulle bli informert om ET-nærværet eller om den kommende jordskorpeforskyvningen. De som står ved roret er opptatt av deres egen sikkerhet, og ønsker ikke den emosjonelle belastning som full offentliggjøring vil medføre.”
Kommentaren over ble utdypet i en lengre kommentar senere samme år, i ZT Chat 6. november 2010:
”Etter Roswell-hendelsen, da MJ12 lærte om den da ikke-verifiserte innkommende Planet X, var det bare statslederne for stormaktene (USA, Russland, Storbritannia osv.) som var informert, samt de svært rike som også var medlemmer av MJ12. En munnkurvlov forankret i den nasjonale sikkerhet ble vedtatt for å omfatte dem som kunne bli oppmerksom på nærværet av Planet X – som astronomer eller NASA-ansatte. Dette var situasjonen frem til sent i 2003, da tidvis dramatiske syn av ”den andre solen” tvang president Bush til å informere statslederne verden over [RKM: G8-møtet i Evian, Frankrike, den 1.-3. juni 2003]. Trusler og bestikkelser sikret at disse statslederne ikke ville plapre. De ble dessuten fortalt at planetens passering [gjennom ekliptikken] ikke ville bli katastrofal, og at offentlig panikk var den største faren. Hvis vi sier at de som etter Roswell-hendelsen ble gjort oppmerksom på Planet X representerer målskivens innertier, og at NASA og det astronomiske samfunnet representerer den første sirkelen rundt innertieren, og statslederne som offisielt ble informert i 2003 representerer den neste sirkelen av innvidde, så har informasjon fortsatt å spre seg utover, offisielt eller uoffisielt, i mange retninger. Antall personer som offisielt har blitt informert har blitt utvidet til å inkludere diverse medlemmer av kongress eller parlament i forskjellige land, programverter i media, værreportere, forskere, piloter, og nærmest enhver annen som måtte komme over evidens på Planet X eller som kunne få spørsmål herom fra folk. Disse personer blir rutinemessig fortalt at dette emnet hører innunder den nasjonale sikkerhet for å unngå panikk, og i likhet med statslederne i 2003 blir de fortalt at intet katastrofalt forventes å skje på Jorden. De som uoffisielt har blitt klar over dette er nærmest talløse.”
Historien om oppdagelsen og hemmeligholdelsen av hva NASA-ansatte i perioden 1979 - 1993 omtalte som Planet X (der X symboliserte både ”nr. 10” og ”ukjent”), og som Sitchin i sine bøker omtalte som Nibiru og den 12. planet, er nærmere omtalt i min artikkel Vil Nibiru utløse jordskorpeforskyvning? (punkt 5c).
Uten at det foreligger noe direkte evidens, vil jeg her spekulere at MJ12 også er kilden bak et antatt direktiv om at de vitenskapelige institusjoner skal fronte det materialistisk-naturalistiske verdensbildet, og ignorere og latterliggjøre all evidens på bevisstheten utgjør tilværelsens primære dimensjon.
d) Bilderberg-gruppen
I 1954 ble den oligarkiske Bilderberg-gruppen dannet. Siden da har kremen av makteliten i USA, Canada og Europa møttes én gang i året på forskjellige femstjerners hoteller. Ifølge Gianni Agnelli (1921-2003), tidligere konsernsjef for Fiat og den rikeste mann i Italias moderne historie, var opprinnelsen til Bilderberg-gruppen at Victor Rothschild (1910-1990) og Laurance Rockefeller (1910-2004) ble enige om at dannelsen av en union av de europeiske statene var et viktig delmål. De skal ha overlatt det praktiske arbeidet med dannelsen av Bilderberg-gruppen til CIA, MI6 og Royal Institute of International Affairs (RIIA). Joseph Retinger (1888-1960) og prins Bernhard av Nederland (1911-2004) ble valgt til formelt å lede organisasjonen. Sistnevnte hadde et imponerende kontaktnettverk, og var også gift med en av verdens rikeste kvinner, dronning Juliana av Nederland (1909-2004).
Victor Rothschild Laurance Rockefeller
Den første Bilderberg-konferansen ble holdt den 29.-31. mai 1954 på Bilderberg Hotel i Oosterbeek, Nederland. Siden har de holdt én konsensus-konferanse hvert år. 110-130 personer inviteres hvert år. 2/3 av dem kommer fra Europa, resten fra USA og Canada. Ca. 80 personer er regulære som kommer år etter år. Typiske deltagere er finansfolk, internasjonale bankierer, industriledere, konsernledere, statsministre, finansministre, mediabaroner; generalsekretærer for internasjonale organisasjoner og allianser som f.eks. NATO, World Bank, International Monetary Fund og Federal Reserve; et lite knippe med kongelige og adelige; samt lovende kandidater til toppverv.
Bilderberg-gruppen klarte å holde sin eksistens og deres årlige konferanser (med unntak av den første) hemmelig for media og almenheten frem til de ble avslørt i 1975 av journalisten C. Gordon Tether som skrev for Financial Times. Etter denne avsløringen måtte de ufrivillig skifte status fra å være hemmelig til å være maksimalt hemmelighetsfull. Etter at konspirasjonsteoretikere i de siste årene har gitt dem svært mye negativ omtale og holdt demonstrasjoner rundt hotellene der de har deltatt, svarte de i ca. 2010 med å sette opp en offisiell web-base, Bilderberg Meetings. For mer informasjon, se min anmeldelse av Daniel Estulins bok The True Story of the Bilderberg Group (2007).
Ifølge ZetaTalk oppsto Bilderberg-gruppen først og fremst som et resultat av Roswell-hendelsen i 1947 og de amerikanske myndigheters kontakt med to ET-grupper siden da. Bilderberg-gruppens primære (men langt fra eneste) agenda har vært å diskutere ET-spørsmålet, de to ET-gruppenes påstander, samt om og hvordan disse innsiktene bør hemmeligholdes for almenheten. Se ZT-notatet Bilderberg Group (1996) m/kommentar fra 2006.
e) NASA: Designet som et dypt splittet vesen
NASA (National Aeronautics and Space Administration) ble dannet den 1. oktober 1958. Den historiske konteksten er således at da NASA ble dannet, hadde det gått 11 år siden Roswell-hendelsen. MJ12 og CIA hadde i 11 år institusjonalisert i Establishment-kulturen den totale hemmeligholdelse av ET/V-emnet. Bilderberg-gruppen hadde fått konferert med hverandre i fire år.
NASA var allerede fra unnfangelsen av designet til å være et schizoid byråkratisk monster der noen avdelinger var forpliktet til å være kroniske løgnhalser ikke bare overfor de amerikanske skattebetalerne og for resten av verdensbefolkningen, men også overfor det øvrige NASA. Philip J. Corso (1915-98) beskrev i sin sensasjonelle bok The day after Roswell (1997) NASA som et dypt splittet vesen der de forskjellige avdelinger hadde forskjellige nivåer av sikkerhetsklarering, forskjellige politiske mål, til og med forskjellig kunnskap om hva som hadde foregått i tidligere år. NASA har nok primært vært underordnet MJ12, mens den politiske styringen av NASA fra regjering og kongress bare har vært av sekundær karakter.
Den 18. april 1961 ble den bestilte Brookings-rapporten om NASA formelt overlevert til den amerikanske kongressen (Wiki: Brookings Report). Rapporten utredet bl.a. ”Implikasjonene ved oppdagelsen av utenomjordisk liv”. Av en eller annen grunn ble bare mulige negative virkninger for den etablerte sosiale orden påpekt. At denne etablerte sosiale orden burde bestå, ble av rapportens forfattere tatt for gitt, og ingen stilte spørsmål ved det. Eventuelle positive virkninger, individuelle eller kollektive, ved å offentliggjøre oppdagelsen av utenomjordisk liv, ble ikke nevnt eller diskutert i rapporten. Rapportens formuleringer la utvetydig grunnlaget for at kongressen kunne eller burde vedta en offisiell coverup. Bak rapportens retorikk skimtes rapportens egentlige motiv: Å rettferdiggjøre at oligarkene, av rent selviske grunner, beholder visse innsikter for seg selv.
I egne artikler ser vi nærmere på evidensen for:
- Månen: byruiner på forsiden og en aktiv ET-base på baksiden,
- Mars: biovennlig med vegetasjon og gnagere,
- Fobos: aktiv ET-base under bakkenivå.
f) Desinformasjonsprosjekter
I direktivene som har styrt den hemmelige siden av NASA finner vi årsaken til at NASA gjennom hele sin eksistens som den fremste vitenskapelige institusjon når det gjelder søken etter utenomjordisk liv, har brutt med alle etiske regler.
NASA har støttet forskjellige SETI-prosjekter (Wiki: Search for extraterrestrial intelligence) fra slutten av 1960-tallet og frem til 1993, og i deres Origins Programs fra 1997 og utover. SETI-prosjekter går ut på å lytte etter radiosignaler fra det fjerne verdensrom, i tilfelle noen ET’er skulle ønske å sende oss en beskjed. Mens millioner av dollar og arbeidstimer rant bort på meningsløs lytting etter slike signaler, holdt noen av avdelingene ved NASA skjult for folket deres stadig voksende erfaring med romskip på vår egen planet, i verdensrommet og rundt aktive baser på Månen og Fobos. NASA holdt også skjult for folket deres oppdagelse av kolossale artefakter på Månen og Mars. Se også ZetaTalk-notatet SETI (1995).
De akademiske institusjoner fulgte etter i kjølvannet av NASA. I alle respektable bøker fremsto utenomjordisk intelligens som et fasinerende emne, men bare på den betingelse at slike vesener bare kanskje finnes, og da helst et par millioner lysår borte. Respektable fagbøker avviste med et håndkast den stadig voksende dokumentasjonen av romskip her på Jorden nå. Å tvile på den offisielle posisjonen på dette punkt var identisk med å tvile på selve vitenskapen, eller man ble stemplet som ”konspirasjonsteoretiker”.
Offentlige UFO-studier som desinformasjon
I 1972 kom J. Allen Hynek (1910-86) – astrofysiker, professor og UFO-forsker – ut med boken The UFO Experience: A Scientific Inquiry. Her lanseres for første gang begrepene ”Nærkontakt (”close encounter”) av første, andre og tredje grad”, som nå er veletablerte betegnelser i UFO-litteraturen. Nærkontakt av første grad er når en UFO eller et romskip ses på nært hold, men uten at den interagerer med omgivelsene. Nærkontakt av andre grad er når en UFO eller et romskip ses på nært hold, og fysiske spor eller interagering med omgivelsene (f.eks. dyr) registreres. Nærkontakt av tredje grad er når et romskip observeres med vesener inni eller utenfor. På 1980-tallet ble menyen over mulige nærkontaktgrader utvidet med nærkontakt av fjerde grad: Tilfeller/opplevelser der mennesker ufrivillig bortføres i romskip. Tidlig på 1990-tallet ble kategorien ”nærkontakt av femte grad” innført av Steven M. Greer: Tilfeller der mennesker tar initiativ til vennligsinnet, gjensidig kontakt og kommunikasjon, og oppnår det.
Allen Hynek
Hynek fungerte som vitenskapelig konsulent for offentlige UFO-studier i regi av U.S. Air Force under tre etterfølgende navn: Project Sign (1947-1949), Project Grudge (1949-1952) og Project Blue Book (1952-1969). Hynek ble utover på 1960-tallet overbevist om at flere av tilfellene av nærkontakt grad 3 var så godt dokumentert at de ikke kunne avvises med en naturlig forklaring. Han ble derfor stadig mer frustrert over at ledelsen for de offentlige UFO-prosjektene han arbeidet for kategorisk avviste samtlige tilfeller med naturlige forklaringer, eller i beste fall som ”uoppklart”. Det er akkurat den samme strategien som alle de tradisjonelle UFO-foreninger verden over – inkludert de tre skandinaviske UFO-foreningene UFO-Norge, UFO-Sverige og den danske SUFOI – har fulgt: Aldri bekrefte et eneste UFO-tilfelle som et genuint ET/V-tilfelle, og i beste fall gi det statusen ”uoppklart”. Til tross for Hyneks stigende frustrasjon, var han aldri i nærheten av å erkjenne at han ble lurt trill rundt av myndighetene.
Philip J. Corso skrev i sin bok The day after Roswell (1997) at de offentlige UFO-prosjektene hadde en trippelfunksjon. Den ”ytterste” funksjonen var å gi det amerikanske folk en slags katarsis: Ved å melde fra til myndighetene om UFO’er fikk de uroen ut av seg, og de fikk opplevelsen av at Big Daddy ville ta seg av saken. Folk ble gitt følelsen av at de amerikanske myndigheter hadde det samme perspektiv på UFO’ene som dem selv. Den andre funksjonen var å desinformere folket gjennom prosjektenes endelige konklusjoner: At samtlige UFO-observasjoner hadde sine trivielle forklaringer som meteorer, lyskuler, optiske fenomener osv. Den tredje funksjonen var at de virkelig interessante observasjonene ble sendt videre til et eget organ, Air Intelligence Command, der de ble nøye analysert og behandlet. Selv de som arbeidet i UFO-prosjektene var antagelig ikke klar over dette, med mulig unntak av prosjektlederen.
Da Hynek var i 60-årene gjorde han en U-sving tilbake til sin opprinnelige avvisende holdning fra 1950-tallet om ET/romskip-muligheten. Han ble på ny talsperson for at alle UFO-observasjoner måtte ha sine naturlige forklaringer. Årsaken til denne avvisende holdningen var nok hans forankring i Einsteins relativitetsteorier og at det ikke finnes andre frekvensplan enn det fysiske. I oktober 1976 uttalte han:
"Jeg har kommet til å støtte mindre og mindre den idé at UFO’ene er skrue/mutter-mekaniske romskip fra andre verdener. Alt for mange poenger går imot denne teorien. For meg synes det latterlig at superintelligente vesener ville reise over så lange avstander for å utføre relativt dumme oppgaver som å stoppe biler, ta jordprøver, og skremme mennesker. Jeg tror vi må begynne å reevaluere evidensen. Vi må begynne å lete etter forklaringer nærmere hjemme."
Donald H. Menzel og Carl Sagan som desinformasjon
Donald Howard Menzel (1901-76) – astronom, astrofysiker og MJ12-medlem – var kanskje den første til å bruke sin faglige autoritet til å latterliggjøre troen på at Jorden blir besøkt av intelligente vesener fra verdensrommet (Wiki: Donald Howard Menzel). Han skrev tre populære bøker der han avviste UFO-fenomenet som tull: Flying Saucers (1953), The World Of Flying Saucers: A Scientific Examination of a Major Myth of the Space Age (1963), og The UFO Enigma: The Definitive Explanation of the UFO Phenomenon (1977). Et eget brev fra 1963 har blitt bevart der Roscoe H. Hillenkoetter – som var den første MJ12-lederen samt den første CIA-direktøren – takker Menzel for hans latterliggjørende innsats. Menzel var også sikkerhetsrådgiver for CIA og NSA, og han var kjent for sin sterke kritikk av Velikovskys kataklysmeteorier.
Menzel hadde ved Harvard University vært mentor for en ambisiøs og forfengelig ung mann som elsket media-oppmerksomhet. Menzel lot etter hvert denne ”stigende stjernen” overta oppgaven som offentlig desinformasjonsagent i rollen som talsperson for NASA og som representant for en bevegelse som temmelig aggressivt og populistisk fremmet ”sekulær humanisme” (CSICOP). Hans navn var Carl Sagan (1934-96).
Carl Sagan (1934-1996)
Sagan var assosiert med det amerikanske romfartsprogrammet fra dets begynnelse på 1950-tallet, og han var en av initiativtagerne til SETI-prosjektene fra slutten av 1960-tallet og frem til 1993. Da det ble mye media-oppmerksomhet rundt ”Ansiktet på Mars”, var Sagan en av dem som fikk i oppdrag å latterliggjøre at dette trolig var et monument. Sagan hevdet at det kun var et spill av lys og skygger.
Paul Kurtz (1925-2012) regnes som faren til sekulær humanisme (Wiki: Secular humanism). I 1973 forfattet han Humanist Manifesto II. I 1976 grunnla han Committee for the Scientific Investigation of Claims of the Paranormal (CSICOP), som i 2006 skiftet navn til The Committee for Skeptical Inquiry (CSI) (Wiki: Committee for Skeptical Inquiry). Noen av hans tidligste medlemmer var Marcello Truzzi, Carl Sagan og tryllekunstneren James Randi. Sagan ga CSICOP et populært og akademisk ansikt utad. CSICOPs agenda var ikke å undersøke diverse påstander om det paranormale og ET/V, men på dogmatisk grunnlag å debunke og latterliggjøre forskning og forskere som konkluderte i positiv retning. Truzzi lanserte da ordet pseudoskeptisisme for den aktiviteten som CSICOP sto for, og brøt med bevegelsen (Wiki: Pseudoskepticism). Denne bevegelsen, som i Norge er representert av Skepsis, er omtalt nærmere i min artikkel Sekulær humanisme–”skeptisisme”–konspirasjonsfornektelse-bevegelsen (2012).
Sagan ble i 1980 verdenskjent gjennom TV-dokumentarserien Cosmos: A Personal Voyage. Han elsket å spille rollen som den autoritative og populære ”Mr. Science”. Han appellerte tydeligvis til mange grupper, ikke minst tenåringsgutter som ønsket seg en mer maskulin og skråsikker pappa. For dem ble han en farsfigur, og han er fortsatt en farsfigur for mange menn som nå har kommet opp i 40/50-årene!
Sagan dummet seg ut i 10-15 år ved å reise rundt til forskningens virkelige pionérer for å prøve å fortelle dem hvordan de burde tolke sine forskningsdata. Dette gjaldt private forskere som f.eks. Erich von Däniken, Stanislav Grof og Immanuel Velikovsky. De fleste gjennomskuet ham etter et par minutter som en simpel, og trolig sponset, debunker. Grof har beskrevet sitt møte med Sagan i online-kapittelet When Science becomes Scientism, fra boken When the Impossible Happens: Adventures in Non-Ordinary Reality (2005).
I Steven M. Greers bok Disclosure: Military and Government Witnesses Reveal the Greatest Secrets in Modern History (2001) er gjengitt en vitneserklæring fra Philip Corso, Jr., sønnen til forfatteren av The day after Roswell (1997). I denne vitneserklæringen (s. 467-475) uttaler Jr. bl.a. følgende:
”Min far hevdet flere ganger at Carl Sagan var CIA-sponset og at han faktisk hadde sett Sagans lønningsliste og legitimasjonspapirer. Far sa at Sagan var en betalt debunker.”
Greer føyer så til: “Vi kjenner til to andre kollegaer av Sagan, som er astronomer, som bekrefter dette”. (s. 474).
Den 20. august 1993 leverte Stanley V. McDaniel – professor i filosofi, vitenskapshistorie og vitenskapsetikk – ett eksemplar av sin rykende ferske The McDaniel Report til NASAs hovedkvarter i Washington. Rapporten tar for seg den 17 år lange saken om monumenter i Cydonia-regionen på Mars, og NASAs behandling av denne. Rapporten inneholder særdeles sterk kritikk av NASA, som beskyldes både for å holde tilbake informasjon og for å villede almenheten. Carl Sagan kritiseres for å komme med direkte løgner. Dette var første gang en uklanderlig, akademisk tredjepart, hvis objektivitet og kompetanse ingen tvilte på, blandet seg inn i saken. NASA har aldri respondert offisielt på denne rapporten.
Sagans siste bok, The Demon-Haunted World (1995), var enda et forsøk på å fremme scientisme og latterliggjøre åndsvitenskapen. Han døde av blodkreft i desember 1996. Etter Carl Sagan har biologen Richard Dawkins tatt over rollen som den mest markante talsmann for scientismen og det materialistisk-naturalistiske verdensbildet.
Paul Kurtz (1925-2012), den sekulære humanisten som stiftet CSICOP og en rekke andre lignende institusjoner, trakk seg den 18. mai 2010 fra tre av disse (hans avskjedsbrev). På sine gamledager var han visstnok ikke lenger tilstrekkelig skeptisk, arrogant og aggressiv når det gjelder mennesker som ikke dyrker det materialistisk-naturalistiske verdensbildet.
Kilder og ressurser
Chomsky, Noam (2003): Telling the Truth about Imperialism. Intervju med David Barsamian, online-dokument.
Cooper, Milton William
* The Secret Government:The Origin, Identity, and Purpose of MJ-12 (1989)
* Behold a pale horse (1991)
Grof, Stanislav (2005): When Science becomes Scientism. Online-kapittel fra boken When the Impossible Happens: Adventures in Non-Ordinary Reality.
Hillenkoetter, Roscoe H. (1963): Et brev der han takker Donald H. Menzel.
Hynek, J. Allen (1972): The UFO Experience: A Scientific Inquiry.
The Majestic Documents. Web-base med faksimiler og analyser av MJ12-dokumenter.
Majestic-12: Special Operations Manual (SOM1-01), Extraterrestrial Entities and Technology, Recovery and Disposal. Faksimile av håndbok, datert den 7. april 1954. Part 1 (pdf-format, ca. 5 MB); Part 2 (pdf-format, ca. 5 MB).
McDaniel, Stanley V. (1993): The McDaniel Report.
Myhre, Rolf Kenneth (2012): Sekulær humanisme–”skeptisisme”–konspirasjonsfornektelse-bevegelsen. Artikkel.
Rockefeller Brothers Fund (1961): Prospect for America.
Sagan, Carl (1995): The Demon-Haunted World.
Shoup & Minter (1977): Imperial Brain Trust: The Council on Foreign Relations and United States Foreign Policy.
Wiki-artikler:
- Majestic 12
- 1952 Washington, D.C. UFO incident
- Brookings Report
- Donald Howard Menzel
- Search for extraterrestrial intelligence
YouTube: Breaking News: Leaked footage of Alien (Skinny Bob) from Zeta Reticula. UFO crash survivor?. Video-opptak som ifølge ZetaTalk er et genuint opptak av en zeta.
ZetaTalk:
- Roswell (1995)
- Omnipotent Krlll (1995)
- SETI (1995)
- EBE (1995)
- Bill Cooper (1995)
- Bilderberg Group (1996) m/tilleggskommentar fra 2006.
****************************
Tilbake til: Rolf Kenneths ET/V-portal // Home
