Yma Sumac (f. 1922)

Yma Sumac, født i Peru, er et av de mest eksotiske sangtalent fra 1900-tallet. Hun var en verdensstjerne på 1950- og 60-tallet, men trakk seg så stadig mer tilbake fra show-biz. Med sin unike stemme med en spennvidde på opptil fem oktaver (!), sin myndige personlighet og sine spennende tolkninger av inca/peruvianske folkemelodier og religiøse hymner, ble resultatet mange ganger magisk-fascinerende. Det mest dramatiske eksemplet på hennes fem oktavers spennvidde høres i låten Chuncho (Jungel-vesenene).

Macchu Picchu (religiøs inca-hymne?)

Tumpa ("Jordskjelv") (live)

Gopher Mambo + lysbilder (for en avslutning!) 

Eartha Kitt (f. 1927)

Eartha Kitt er født i USA. Moren var afroamerikansk cherokee; faren var hvit. Gjennom livet har hun vekslet mellom å være filmskuespillerinne, sangerinne, nattklubbartist og animasjonsstemme. Karrieremessig ble hun utvist fra USA for en periode pga. antikrigsuttalelser under en lunch i Det hvite hus. Hennes varemerke eller image er en intens tilstedeværelse (også i hver eneste stavelse hun synger), en sterk og selvsikker seksuell utstrålning (på linje med Amanda Lear), alltid full kontroll over seg selv og situasjonene hun havner i, fandenivoldskhet, og en fantastisk vibratostemme. Dessverre er det få gode video-snutter av henne.

Where is my man (Wow, who can satisfy such a...?)

I want to be evil (fra 1962, originalen er bedre)

C'est Si Bon (fra 1962, hun burde få en pris for å fremme fransk!)

Leonard Cohen (f. 1934)

Leonard Cohen ble født inn i en jødisk familie med polsk opphav i Canada. Hans første diktsamling kom ut i 1956. På den greske øyen Hydra hvor han i noen år bodde skrev han sine to første romaner (1963, 1966). På 1970-tallet dyrket han folke- og cabaretmusikk. På 1980-tallet utviklet han en ny stil med bass, synthesizers og kvinnelig bakgrunnskor. "I'm your man"-albumet kom i 1986. I de fem årene 1994-99 levde han tilbaketrukket som munk ved Mount Baldy Zen Center utenfor Los Angeles, der han også hadde rollen som kokk. Siden har han kommet med to nye album, Ten new songs (2001) og Dear Heather (2004) i samarbeod med Sharon Robinson og hans nåværende samboer Anjani Thomas. Hans kunstneriske uttrykk er kjent for sin eksistensialistiske karakter: mørk, naken, enkel, seksuell.

Tower of song (låt og teksten er Vonnegut'sk genial)

The Future (fra Jools Holland 1993)

Dance me to the end of love (til Mami!)

First we take Manhattan ()