2. juli 2008
Webster Griffin Tarpley: “Obama – The Postmodern Coup” (2008)
bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre
Hvem er Webster Griffin Tarpley?
Webster Griffin Tarpley fikk sitt første undersøkende journalistikk-oppdrag i terrorisme i juni 1978, en måned etter kidnappingen og drapet på den italienske statsministeren Aldo Moro (1916-78). Et regjeringsmedlem, Guiseppe Zamberletti, ba ham om å undersøke saken. Tarpley satte sammen et team, og i september 1978 holdt de en pressekonferanse i Roma der de la ut deres rapport Chi ha ucciso Aldo Moro? (Hvem drepte Aldo Moro?). Studien konkluderte at Moro hadde blitt drept av NATO’s etterretning, som hadde brukt terroristorganisasjonen De røde brigader som instrument og kamuflasje. Studien nevner også at Henry Kissinger og britisk etterretning trolig var involvert.
I 1992 skrev Tarpley sammen med Anton Chaitkin en uautorisert og avslørende biografi av daværende president George H. W. Bush. Biografiens formål var å hindre at Bush ble gjenvalgt (her). I 2005 fikk Tarpley utgitt boken 9/11 Synthetic Terror: Made in USA, som var den første fullblods MIHOP-boken på engelsk (MIHOP: at 911-terrordramaet var en innside-jobb). Boken gir en dypere forståelse av internasjonal terrorisme, at denne vanligvis gjennomføres av terroristceller som styres av Vestens etterretningsorganisasjoner som igjen styres av det anglo-amerikanske oligarkiet. Boken er oversatt til fransk, italiensk og spansk, og har på engelsk allerede kommet ut i fjerde utgave.
Den 29. august 2007 la Tarpley ut på Internet den såkalte ”Kennebunkport Warning”, som informerte om en nær forestående planlagt falsk flagg-operasjon av visepresident Dick Cheney og hans nærmeste, som skulle fungere som påskudd for at USA kunne angripe Iran. Bare to dager senere ble affæren med B-52 bombeflyet som var på avveie, kjent i media. Dette bombeflyet var lastet med seks krysserraketter med kjernefysiske sprengladninger, og ifølge noen kilder var dette flyet ”kapret” av Cheney-klikkens luftforsvarsgeneraler for å bruke mot Iran samtidig med Israels angrep mot Syria. Kapringen ble stoppet og avslørt i tide, og saken har blitt hysjet ned.
Webster Griffin Tarpley
Tarpleys aha-opplevelse
Den 7. januar 2008 fulgte Tarpley med på nominasjonskampen mellom de to Demokratene Hillary Clinton og Barack Obama. Frem til dette tidspunktet hadde han antatt at Clinton hadde støtten til ”the US Establishment” og Wall Street. Det var imidlertid flere elementer ved den politiske kampanjen til Obama som gjorde at Tarpley denne dagen fikk en aha-opplevelse, og kom til å tenke på de tilsynelatende spontane folke-maktkuppene i Øst-Europa og Midt-Østen de siste årene. Eksempler er ”Bulldozer-revolusjonen” i Serbia som avskaffet regimet til Slobodan Milosevic i oktober 2000; ”rose-revolusjonen” i Georgia i 2003 som avskaffet president Eduard Shevardnadze; den ”orange revolusjonen” i Ukraina fra november 2004 til januar 2005 som resulterte i at Viktor Yushchenko ble valgt til president; og det mislykkete forsøket på ”sedertre-revolusjonen” i Libanon i mars 2005 for å få Syria til å trekke seg ut av landet. Tarpley er ikke alene om å mene at disse ”revolusjonene” eller ”folkekuppene” har vært nøye iscenesatte CIA-styrte show (se f.eks. coverstory av Mary Wakefield for The Spectator den 12. mars 2005 (her). Tarpley mener at det er Zbigniew Brzezinski (som er David Rockefellers utenrikspolitiske frontmann i det Demokratiske parti) og gruppen rundt ham som står bak disse farge/symbol-revolusjonene som synes å følge en felles mal, og at det er venstrevingen av CIA som gjennomfører dem. En av hovedregissørene bak den ”orange revolusjonen” skal ha vært Brzezinskis sønn, Mark Brzezinski.
Tarpleys aha-opplevelse var at Obamas valgkampanje var ingen tradisjonell politisk kampanje. 1) Den fulgte samme mal som de nevnte farge/symbol-revolusjonene; 2) den ble gjennomført av venstrevingen av CIA; og 3) Brzezinski styrte prosjektet bak kulissene, med hele the US Establishment i ryggen: Council On Foreign Relations, the Trilateral Commission, The Federal Reserve, the Ford Foundation, og George Soros’ ”Open Society Institute and the Soros foundations network”. I dagene som fulgte undersøkte Tarpley holdbarheten i sin idé nærmere. Han konkluderte at siden det anglo-amerikanske verdenssystemet nå er inne i en dyp krise, og siden Bush-Cheney neocon-klikken tydeligvis har utspilt sitt potensial og mistet tillit og popularitet både innenriks og utenriks, har et desperat Establishment initiert et nytt strategisk sjakktrekk: et postmoderne kupp med Obama som marionettleder, og med mulighet til å videreutvikle dette i fascistisk retning. Tarpley mener videre, i en pressemelding datert den 7. juni 2008, at Bush-Cheney neocon-klikken siden mai-juni 2008 definitivt har blitt fjernet fra regjeringens førersete, og har blitt erstattet av Brzezinski/Trilateral-gruppen som styrer via ”the Principals’ Committee” (her).
For å advare de amerikanske velgerne og verden for øvrig om hva som kan forventes dersom Obama velges til president i november 2008, skrev Tarpley på tre måneder den polemiske boken Obama – The Postmodern Coup, som kom ut i april 2008 på forlaget Lulu. Bokens hoveddel er på 75 sider. Resten av bokens 294 sider består av korte artikler og analyser som Tarpley har skrevet samtidig, samt to kapitler som har blitt skrevet av andre. Jonathan Mowat har et kapittel om hvordan the Albert Einstein Institution under ledelse av Gene Sharp har spesialisert seg på å organisere massebevegelser av dem i studentalderen og med Internet til rådighet til å gjennomføre revolusjoner og statskupp (s. 241-267).
Bøker fra Lulu har den fordel at de kan kjøpes svært billig online i pdf-format; Obama-boken koster bare 5$ i pdf-format. Med ordet ”postmoderne” i boktittelen mener Tarpley ”multikulturell”. For at Obama skal kunne forføre flest mulig, må han også appellere til universitetsstudenter med et intellekt som har nådd et kulturrelativistisk nivå.
Bokomslag
Hva er fascisme?
Ordet fascisme kommer fra det latinske fasces, en bunt av stikker. Symbolet representerer samling og styrke. Idag er forståelsen av fascisme temmelig mangelfull, også blant akademikere. De fleste antar at fascisme bare er et annet ord for en autoritær-byråkratisk politistat. Fascisme er en oligarkisk strategi, og begynner alltid med en karismatisk leder som danner en populær folkebevegelse, en protestbevegelse fra gaten, av unge, frustrerte anti-Establishment personer som injiseres med en sterk følelse av samhørighet og nasjonalmystikk, og som drives til vold og fanatisme. Fascisme har slik sett en diamentral motsatt fødsel enn det som begynner med et autoritært, byråkratisk, undertrykkende politistat-diktatur, selv om fascisme gjerne ender opp som dette i sluttfasen. Mussolini, Hitler og Franco fremstår i ettertid som høyre-ekstremister, men i forførelsesfasen av folket fremsto de som radikale venstrevridde sosialister og revolusjonære. Barack Obama kan følge det samme mønsteret. Tarpley har i sin bok en interessant artikkel om hvordan David Rockefellers Trilateral Commission under navnet ”Project Democracy” har satt i gang en rekke initiativer for å fremme en ”fascistisk-korporativ stat” (s. 268-293).
Fascistiske ledere, som Mussolini og Hitler, er folkeforførere.
Den rollen mestret aldri Bush Sr. og Jr.
Obama har spøkt med at enkelte kritikere har sammenlignet ham med en Rorschach-test, dvs. at han er så vag og diffus og mangetydig i sine budskap at velgerne ubevisst projekserer deres egne idealer, ideologier og håp på ham. De amerikanske velgerne blir til stadighet lurt av sine presidentkandidaters utopiske og messianske slagord og plattheter. Hvem kan huske at George W. Bush som presidentkandidat karakteriserte seg selv som ”a uniter” (”en som forener”)? Hvis vi overhodet har lært noe, må det være å ignorere hva kandidatene sier, og heller studere mennene og maktstrukturene som står bak dem. Dette er nettopp hva Tarpley har gjort.
Hvem er Zbigniew Brzezinski?
I den Establishment-styrte pressen får man inntrykk av at Obama har valgt ”Zbig” Brzezinski som sin øverste utenrikspolitiske rådgiver. Dette er naturligvis å snu det hele på hodet, slik det har vært gjort i nærmere hundre år med å holde eksistensen og innflytelsen til det amerikanske oligarkiet skjult. Det er Zbig som har valgt Obama, ikke omvendt. Tarpley antar at denne utvelgelsen går helt tilbake til årene 1981-83 ved Columbia University, New York City. Her studerte Obama politisk vitenskap, med internasjonale relasjoner som spesialitet. Zbig var samtidig leder av Institute on Communist Affairs ved samme universitet. I Obamas to selvbiografiske bøker – Dreams from my father (1995) og The audacity of hope (2006), som har blitt bestselgere og gjort Obama til dollarmillionær – snakker han villig om sitt misbruk av marihuana og kokain, men tiden ved Columbia University forbigås i stillhet. Flere amerikanske storaviser (bl.a. New York Times) har prøvd å grave frem noen detaljer fra disse studieårene, uten hell. Obama hevder at han tilbragte mesteparten av tiden som en eremittmunk i biblioteket. Data i offentlige registre må ha blitt slettet.
Zbig, som frontmann for David Rockefeller, var også den som hjalp Jimmy Carter frem som president (1977-81) og som var øverst ansvarlig for Carters utenrikspolitikk. Zbig er kjent som en Russland-hater, og han har i sine mange bøker skrytt av hvordan det var han som fremmet islamsk fundamentalisme og via CIA sto bak dannelsen av terroristnettverket al Qaeda i 1979 som et geostrategisk sjakktrekk i kampen mot daværende Sovjetunionen. Zbig setter tydeligvis pris på storpolitiske sjakkspill: i 1997 ga han ut boken The Grand Chessboard: American Primacy and Its Geostrategic Imperatives. Mens Bush-Cheney neocon-klikkens militære aggresjon har vært rettet mot stater som ikke har satt verdensfreden i fare, mener Tarpley at situasjonen vil bli en helt annen under Obama/Zbig. Det vil da være høy fare for kjernefysiske konfrontasjoner med både Kina og Russland, samt konvensjonell krig mot Pakistan (fordi landet er i allianse med Kina). Zbig vil neppe lykkes i å så splid mellom Russland og Kina, da de to siden 1996 har dannet en formell allianse som siden 2001 har hatt navnet Shanghai Cooperation Organization.
Obama uttalte i juli 2007 at han ville komme til å bombe ”terrorist targets” i Pakistan, selv uten tillatelse fra Pakistans regjering. I januar, februar og mars 2008 har USA/CIA bombet Pakistan fra ubemannete Predator-fly, uten tillatelse fra Pakistans regjering (her). Obama/Zbig vil komme til å trekke styrkene ut av Irak, og la Iran få være i fred, men bare for å frigjøre de amerikanske krigsstyrkene til større og farligere kamper. Zbig har i sin foreløpig siste bok, Second chance: three presidents and the crisis of American superpower (2007), misjonert for å gi ”verdighet” til alle etniske, kulturelle, språklige og religiøse folkegrupper verden over, ved å la dem bli mikrostater. Tarpley er ikke alene om å gjennomskue at en slik statlig fragmentisering og oppsplitting til de minst mulige politiske enheter bare er et sjakktrekk for å gjøre det lettere for Vestens rovdyr-nasjoner og rovdyr-megakonserner å erobre deres naturressurser.
Barack Hussein Obama Zbigniew Brzezinski
Obama har utpekt (eller blitt gitt av Zbig) professor Austan Goolsbee som sin økonomiske guru. Goolsbee er nyliberalist tilhørende Chicago-skolen, og medlem av The Order of Skull & Bones. Nyliberalisme er i seg selv en konspirasjon for å øke inntektsforskjellene mellom de rike og de fattige (samt eliminere middelklassen), og for å tillate rovdyr-nasjoner og rovdyr-konserner å forsyne seg av ressursene i den tredje verden. Obama har uttalt at han ikke vil tilby hjelp til dem som trues med å bli husløse; heller ikke vil han hjelpe fattige som ikke har råd til å betale strømregningene om vinteren. En annen av Obamas økonomiske rådgivere, Jeffrey Liebman, ønsker å privatisere sosialtjenesten. For dem som mener at det er den solare aktiviteten som styrer temperaturendringene på Jorden, og at det er temperaturnivået (fremfor menneskeskapte aktiviteter) som styrer CO2-nivået, er det dårlige nyheter at Barack Obama og Al Gore varmt har omfavnet hverandre og lovet hverandre støtte. Begge har full støtte av the US Establishment og dermed av de Establishment-styrte media.
Al Gore og Obama
* Audio-intervju mellom Tarpley og Jeff Rense (mai 2008).
* John Pilger: In the great tradition, Obama is a hawk (juni 2008)
Home