You are going to cross the river.

What kind of ecosociety do you want to enter on the other side?

I 1959 begynte Prabhat Ranjan Sarkar (1921-90) for første gang å prate om Prout: the PROgressive Utilization Theory. Prout er en holistisk sosio-økonomisk modell der menneskets totale livskvalitet og Moder Jord med sitt biologiske mangfold settes i høysetet. Prout er fra et humanistisk og økologisk perspektiv overlegent kapitalisme og kommunisme. Sarkar videreutviklet Prout resten av sitt liv. Her presenteres noen av hovedkomponentene i Prout.

1) En etikk som inkluderer omsorg for økosystemer, dyr, planter og det uorganiske Ryggraden i Prout er den høyeste etiske standard. Sarkar introduserte i sin bok The liberation of intellect: neohumanism (1982) ordet ”nyhumanisme”, som han forklarte som veien fra ego­sentrisme til en kosmisk allkjærlighet som omfatter alt levende. Prout bygger på et åndelig grunn­syn, der samfunnet skal legge til rette for at enkeltindividet kan gå i retning av ”selv­realisering”. Som tantrisk mester hadde Sarkar naturligvis sitt orien­talske syn på hva ”selv­realisering” innebærer, men for Vestens mennesker kan ”selv­realisering” gjerne generali­seres og forenkles til å bety det øverste trinnet i Maslows behovs­pyramide.

Ifølge Prout har alle mennesker rett til en materiell minstestandard, og rett til å få sine grunn­leggende behov tilfredsstilt. De fem minimumskravene som Prout vil garantere alle sine innbyggere er: mat og rent drikkevann, klær, tak over hodet (inkludert adekvat energi og sanitære forhold), medisinske tjenester, og utdannning. Gitt Prouts økonomiske strategier, vil det ikke være vanskelig å innfri disse minimumskravene.

2) Inndeling i sosio-økonomiske regioner

Prout foreslår dannelsen av sosio-økonomiske regioner, basert på felles kulturell identitet (språk, religion, erfaring osv.). Hver region kan underinndeles i flere nivåer ned til den minste grunnenheten, en blokk. En blokk består av maksimum 100.000 innbyggere. Hver sosio-økonomisk region og enhet skal strebe etter å være så selvforsørgende som mulig; når det gjelder økonomi, produksjon (mat, klær, medi­siner), varer og kapital. Profitt kan ikke eksporteres ut av en region. Alle typer natur­ressurser tilhører kollektivt lokalbefolkningen. Økonomien skal altså desentraliseres mest mulig. Lokal kontroll over ressursene og økonomien skal økes mest mulig. Alle kan flytte hvorhen de vil, så lenge de forener sine økonomiske interesser med den tilflyttede region. Dette påbudet er for å hindre utnyttelse av lokalressursene i et fattig strøk og overføring av all profitten til et rikt strøk. Raffinering, foredling og produksjon bør foregå i samme region som råvarene hentes fra.

3) Næringslivet innedeles i tre organisasjonsformer: private mikro-foretagender, koopera­tiver, og offentlige makro-foretagender.

KOOPERATIVER. I et Prout-samfunn vil størstedelen av befolkningen arbeide i koopera­tiver. Kooperativer har derfor en sentral rolle i Prout-visjonen. Idag er over 760 millioner menn­esker medlemmer av kooperativer og tilhører verdens største NGO: the International Coopera­tive Alliance (ICA), som representerer over 250 nasjonale og internasjonale organisa­sjoner. ICA gir følgende definisjon: ”En kooperasjon er en selvstendig assosiasjon av personer som frivillig er forent for å møte deres felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og målsetninger gjennom et felleseid og demokratisk kontrollert foretagende”. Koopera­­tiver er på mange måter den ideelle arbeidsorganisasjonsformen. De fremmer gene­relt den samarbeidende ånd, og på arbeidsplassen fremmes deltakerdemokratiet. Kooperativ produktivitet måles ikke bare i form av produksjon og inntekter, men også i form av jobb­sikkerhet og indre tilfredshet.

Kontroll i et Prout-kooperativ er basert på prinsippet at hver medlem utgjør en stemme, og bare ansatte kan være medlemmer. Prout-kooperativer vil være strukturert etter Mondragóns modell for kollektivt eierskap. Det er generell enighet om at Mondragón-gruppen av koopera­tiver i den baskiske regionen i Nord-Spania har verdens mest velutviklete koop-modell. I en kapitalistisk økonomi vil det være vanskelig for et kooperativ å overleve som et isolert foretagende, men flere kooperativer som komplementerer og støtter hverandre har langt større sjanse. Industri, handel, jordbruk og banker bør organiseres i kooperativer. En kooperativ markedsøkonomi vil ha mange fordeler: konsument­prisene holdes lave, inflasjonen holdes under kontroll, en jevn fordeling av velstand sikres, nære bånd skapes mellom folk, og felles­skaps­ånden bygges opp. Kooperativer er til lokalsamfunnets beste.

Byen Maleny, som har ca. 4000 innbyggere og ligger ti mil nord for Brisbane i Australia, er et vellykket eksempel på hva kooperativer kan utrette lokalt. Her drives 17 vellykkete koopera­tiver, som sammen forener hvert aspekt av lokalsamfunnets liv. Deres suksess har blitt oppnådd ved å overvinne store vansker gjennom tyve år. Deres erfaringer og tilegnete visdom har blitt nedskrevet.

PRIVATE MIKRO-FORETAGENDER. Disse kan dannes der foretagendet er for lite, eller samtidig for lite og komplekst, til å være et kooperativ. For private mikro-foretagender vil staten sette en øvre grense for antall ansatte og salgsvolum. Når denne grense nås, må fore­tagendet enten slutte å ekspandere eller transformere seg selv til et kooperativ.

OFFENTLIGE MAKRO-FORETAGENDER. Disse er er naturlig å sette opp der foretagendet er for stort, eller samtidig for stort og komplekst, til å være et kooperativ. Transport, energi, tele­kommunikasjon, forsvar, gruvedrift osv. krever store kapitalinvesteringer og er vanskelige å desentralisere. Prout anbefaler at slike nøkkel-industerier gjøres offentlige ved selvstendige selskaper som settes opp av regjeringen. Nøkkel-industrier skal drives etter prinsippet ”ingen gevinst, ingen tap”. En Prout-regjerings rolle vil være å koordinere – fremfor å være direkte invol­vert i – produksjonen og distribusjonen av varer og tjenester.

4) Øvre og nedre grense på eiendom, formue og inntekter

I Prout-samfunn vil en minimums­lønn og en maksimumslønn innføres. Minimumslønnen vil være høy nok til at alle essen­sielle varer og tjenester kan kjøpes. Minimumslønnen vil bli bestemt lokalt, og vil variere med tid og sted. En sunn lønnspolitikk som allerede har begynt i noen japanske og europeiske selskaper, er å bestemme hva som skal være den maksimale avstanden mellom minimumslønnen og maksimumslønnen (f.eks. det tidobbelte).

I motsetning til kommunisme tillater Prout at en viss sosio-økonomisk forskjell oppstår blant innbyggerne. Kommunismens klasseløse samfunn avvises, til det er mennesker for forskjel­lige. Naturen besørger alltid et vidt spektrum av utviklingstrinn, og bred variasjon innen hvert utviklingstrinn. Men i motsetning til kapitalisme vil Prout sette et øvre tak på hvor formuende den enkelte innbygger kan bli. Dette er en naturlig etisk konsekvens av at vi tilhører en begrenset verden med begrensede ressurser. Fra dette perspektiv fremstår dagens hamstrende milliardærer, som skuffer alle sine penger inn på aksje- og opsjonsmarkedet fremfor å investere dem i sosio-produk­tive formål, som økosystemets og samfunnets kreftceller. Deres tilstedeværelse bidrar til å ødelegge vertsorganismen.

I Prout vil økonomisk vekst bli målt i folkets økende kjøpekraft, ikke som summen av alle nasjonens økonomiske transaksjoner (BNP). Et viktig prinsipp i Prout er å kunne garantere folket en gradvis økende kjøpekraft (evt. kortere arbeidstid for samme lønn/kjøpekraft), så de over tid opplever en forbedring av livskvaliteten. Kjøpekraften må naturligvis hele tiden være innenfor naturens økologiske rammer.

5) Skatt

I prinsipp bør skatt på salg og inntekter avvikles. Det er produksjonen og tjenestene som bør skatt­legges, ikke salget. Men dette bør gjøres trinnvis, i takt med innføringen av maksimums­inntekt og maksimumsformue. En progressiv skattereform bør innføres. Alle varer og tjenester vil bli inndelt i minst tre kategorier, og skattlagt deretter: essensielle, semi-essensielle og ikke-essensielle. I tillegg kunne man tenke seg at skadebringende produkter, som f.eks. nikotin og alkohol, gis en ekstra høy skatt. Statens inntekter fra denne skatten burde gå rett til helsetjenestesystemet. I hvilken kategori den enkelte vare og tjeneste blir klassifisert, vil kunne endres etter som den lokale økonomiske standarden forbedres.

Prout sammenlignet med kommunisme og kapitalisme

I Prout finner man den ideelle balansen mellom de individuelle interesser (som i ekstrem form er representert av kapita­lismen) og de kollektive interesser (som i ekstrem form er representert av kommunismen). Prout er et tilbud til menneske­­heten etter den globale kapitalismens død, og dens storslagne visjon vil i seg selv fremme kapita­lismens død. Det er ikke vanskelig å si seg enig med fredsprofessor Johan Galtung i at Sarkars system er ”langt overlegen teoriene til Adam Smith og Karl Marx."

Prout-visjonen har så mange humane, progressive og attraktive faktorer at så fort den blir bedre kjent blant almenheten, vil venstresiden av kapitalistene og høyresiden av kommu­nistene konvertere. Arbeiderparti-folk og sosialdemokrater, slik de fremsto før 1980-tallet, vil i Prout finne en inspirerende, mer eksplisitt og oppdatert modell som kan tjene deres grunn­verdier og grunnholdninger bedre enn det gamle sosialdemokratiet.

Her kommer ti punkter som sammenligner Prout med kommunisme og kapitalisme, i et utdrag fra A comprehensive guide to the study of Prout av The Proutist Writers Group of New York Sector (fritt oversatt).

1) Menneskelig utvikling. Menneskets utvikling under kommunismen er hovedsaklig begrenset til livets politiske og økonomiske sfærer. Under kapitalismen gis den personlige frihet ganske frie tøyler, men uten å ha noen klar oppfatning av menneskets potensial. Prout fremmer en integrert utvikling av hele menneskets natur.

2) Frihet. Menneskets frihet under kommunismen er underlagt statens primære interesser. Under kapitalismen står man fritt til å føre et utsvevende liv, men man er ikke sikret befrielse fra materiell nød og utrygghet. I praksis tillater ikke kapitalistiske samfunn en frihets­utfoldelse som utfordrer kapitalens interesser. Prout tillater full frihet for åndens utfoldelse, men erkjenner behovet for å sette en øvre grense for individuell hamstring av penger. Uten en slik begrens­ning ville de kollektive interesser bli underminert, og man ville ikke kunne garan­tere alles befrielse fra materiell nød.

3) Prioriteringer. Kommunismen prioriterer interessene til partiet og staten. Kapitalismen prioriterer eiendomsrettigheter, og prioriterer således den eliten som kontrollerer kapitalen. Prout prioriterer høyest å fremme felles velferd innenfor de økologiske rammer.

4) Fremskritt. Både kommunismen og kapitalismen betrakter materiell utvikling som basisen for fremskritt. Prout definerer fremskritt som økt indre tilfredsstillelse. Selv om dette er en åndelig oppfatning av fremskritt, erkjenner Prout at materiell utvikling er nødvendig som en forutsetning for å kunne søke åndelig tilfredsstillelse.

5) Kultur. Kommunismen tvinger kulturen til å være konsistent med stats­ideologien. Under kapitalismen tjener massekulturen primært de kommersielle interesser. Som konsekvens er denne massekulturen kreativ men ikke autentisk, energisk men ofte destruktiv for høyere verdier. Prout ser behovet for at kulturen vokser opp fra det regionale og etniske jordsmonn, og at mangfoldet av kulturer innpoder verdier som styrker menneskets psyke.

6) Motivasjon. Kommunismen vektlegger inntektslikhet på bekostning av indi­videts produk­tivitet. Kapitalismens system av incentiver motiverer høy produk­tivitet, men de enorme over­drivelsene i materiell belønning går på bekostning av den kollektive velstand, stimulerer til grådighet, og river ned det sosiale fellesskapet. Prout streber etter en balanse: å maksimere effektiviteten ved incentiver og samtidig minimere sosial ulikhet.

7) Miljøet. Både kommunismen og kapitalismen mangler en klar verdikontekst for å beskytte miljøet. Prout har utarbeidet et rammeverk av verdier, kalt nyhumanisme, som bekrefter alle livsformers iboende egenverdi. Både kommunismen og kapitalismen er uegnet til å ivareta miljøets integritet fordi de prioriterer kortsiktig profitt eller produktivitet, og ignorerer de lang­siktige kostnadene ved rovdrift på miljøet. Prouts strategier har som mål å skape stadig høyere nivåer av balanse, hvilket gjør det grunnleggende å beskytte det biologiske mangfoldet og å fremme økosystemenes vitalitet.

8) Planlegning. Under kommunismen er økonomisk planlegning høyt sentra­lisert og kontrol­lert av staten. Kapitalismen sentraliserer store deler av økonomisk planlegning i hendene på store, transnasjonale korporasjoner. Prout desentraliserer planlegningsautoriteten til det nivå hvor folket er mest oppmerk­somme på de økonomiske problemer og potensialer, og hvor de derfor er best istand til å planlegge deres felles velferd.

9) Arbeid. Arbeidere både i kommunistiske og kapitalistiske økonomier fremmed­gjøres pga. manglende eierskap eller kontroll over deres arbeidssted. Prouts strategi for foretagender er basert på arbeidernes medbestemmelsesrett og deres kooperative eierskap, hvilket øker deres motivasjon og fremmer mulighetene for personlig oppfyllelse.

10) Økonomi. Kommunismens kommando-økonomi er lydhør hva gjelder produksjonskvoter. Kapita­lismens frie markedsøkonomi er profitt-motivert. Prouts økonomi er konsum-orientert. Den etterstreber å øke konsumentenes kjøpekraft og øke tilgjengeligheten av konsumentvarer som middel til å opprettholde økonomisk vitalitet og å møte folks behov for bekvemme­ligheter.

Dada Maheshvarananda fikk i 2003 utgitt den meget inspirerende boken After capitalism: Prout’s vision for a new world. Boken består av tolv kapitler skrevet av ham selv, pluss ni 2-4 siders komple­mentære tekster skrevet av forskjellige samfunnsorienterte humanister med et globalt perspektiv (bl.a. Johan Galtung og Noam Chomsky). Til slutt Sarkars egne ord:

”Nå blør menneskeheten. Fremtiden er mørk. Så vi har kommet hit for å gjøre noe. Jeg har kommet hit for å gjøre noe, og dere har kommet hit for å gjøre noe. Min ankomst er betydningsfull; og deres ankomst er ikke mindre betydningsfull. Vi har kommet med en misjon; og våres liv, individuelt og kollektivt, er en misjon. Ikke misjoner – vår er en kollektiv misjon. Her er vi alle én. Vi har kommet for å gjøre noe. Dét er årsaksfaktoren.

Og hva vil effekten være? Effekten vil være at verden forstår at menneskeheten er én og udelelig, og at ingen kraft i himmelen eller på jorden kan ødelegge denne strålende menneskehet. Vi har kommet hit for å redde menneskeheten, og vi skal redde menneske­heten.” [P. R. Sarkar / Ananda Vacanamrtam Part 31, s. 43-45]

Norske web-ressurser om PROUT og Sarkar

Rolf Kenneth Myhre: Prabhat Ranjan Sarkar: en biografisk skisse [web-essay]

Norge.Proutist.Com [web-base]

Norsk Proutistforum [diskusjonsforum]