|
Virkninger av Nibiru-komplekset:
den store sammenhengen som media ikke gir deg
av Rolf Kenneth Myhre
Sist revidert og oppdatert: 7. januar 2012.
Nibiru vil på sitt nærmeste være 1750 X Jordens diameter fra Jorden.
Denne artikkelen er en oppfølger av artikkelen Vil Nibiru utløse en jordskorpeforskyvning? Nibirus ankomst til den indre delen av vårt solsystem ble registrert av seismografer verden over i mars 2003 (ZT-notat 1, ZT-notat 2). I denne artikkelen ser vi nærmere på, fra et ZetaTalk-perspektiv, hvilke virkninger Nibiru-komplekset allerede har hatt for Jorden: geovitenskapelige og platetektoniske, klimatologiske og meteorologiske, elektromagnetiske og biologiske.
Innhold
A) Virkning av Nibiru: Jordens slingring og risting
A100: Jordens tektoniske plater vris og ristes løs fra hverandre og settes i bevegelse
A110: Strekksone-fenomener der berglag dras fra hverandre fordi den tektoniske platen strekkes i motsatte retninger samtidig.
A111: Strukturer og bygninger som imploderer; rør, ledninger og Internet-kabler som ryker.
A112: Broer som kollapser
A113: Synkehull
A114: Vedvarende blåseinstrument/ule-lyder over innsjøer og dammer
A120: Jordskjelv
A130: Vulkanutbrudd
A140: Smell i luften; underjordisk brumming og summing
A150: Gasser og væsker fanget i lommer mellom berglag frigjøres eller får økt trykk
A151: Jorden slipper ut metantiol. Tunguska-hendelsen (1908)
A152: Frigjort kulleiemetan: massedød av fugl og fisk
A153: Eksploderende kumlokk
A154: Eksplosivt høytrykk i petroleumsbrønner
A160: Større tektoniske tilpasninger
A200: Ekstremvær, ekstremtemperaturer, klimakaos
A210: Ekstremtemperaturer (hete- og kulderekorder)
A220: Orkaner og tornadoer
A230: Ekstreme haglstormer
A240: Nye og sjeldne typer skyer
A260: Kjempehøye tidevannsbølger og tidevannsflommer (urelatert til stormer og jordskjelvforårsakete tsunamier)
A270: Havmalstrømmer
A400: Diverse økonomiske, teknologiske og produksjonsmessige konsekvenser
A410: Katastrofalt fall i global matproduksjon, og dermed global matmangel
A430: Rekordstore forsikringsutbetalinger
A450: Sviktende GPS-utstyr
B) Virkning av Nibiru: Jorden varmes opp innenfra
ZetaTalk hevder at Jorden varmes opp innenfra, fra Jordens kjerne, og at etablissementet er klar over dette. IPCCs konklusjon om menneskeskapt ”global oppvarming” er bare et skalkeskjul for å unngå oppmerksomhet rundt hva som er kilden til opphetingen av Jordens kjerne.
C) Andre virkninger av Nibirus nærvær
C100: Jordens magnetfelt: tiltagende anomalier
C110: De biologiske kompassene svikter
C200: Avvik i Månens omløp rundt Jorden
C300: Økt utstråling av visse partikler fra Jordens indre
C310: Økt hyppighet av albinoisme
C320: Økt hyppighet av mutanter
C400: Økning i psykiske lidelser, immunsviktsykdommer og infeksjonssykdommer
C500: Rødt polarlys
D) Virkninger av Nibirus elektromagnetisk ladete hale
D100: Ildkuler og meteorer
D200: Atmosfæriske elektromagnetiske forstyrrelser
D210: Satelitter roterer ut av posisjon eller styrter mot Jorden ute av kontroll
D220: Massive strømbrudd verden over
D230: Tog- og flyulykker pga. plutselig svikt i det elektriske signalsystemet
D300: Hydrokarbon-fenomener: Lystårn, neonskyer og spiraler
D400: Karbohydrat-fenomener: ”Manna og ambrosia fra himmelen”
D500: Jernoksidstøv farger luften og vannet rødt
A) Virkning av Nibiru: Jordens slingring i sin døgnrotasjon
Jordens omløp rundt Solen ble blokkert av Nibiru i desember 2003. I de kommende måneder ble også Venus blokkert, og Jordens mørke tvilling nærmet seg Jorden bakfra. Jordens ”fangne” konstellasjon ledet tidlig i 2004 til en slingring i Jordens døgnrotasjon rundt den imaginære nord-syd-aksen (på engelsk: ”wobble of the spin axis”). I desember 2004 ble et Figur 8-slingringsmønster identifisert. Slingringen tiltok i 2005 med en helning på 4-21°, og tiltok ytterligere i 2007 med en helning på 19-38°, avhengig av hvor på kloden observatøren befant seg. I 2009 ble Jordens nordpol vedvarende skjøvet vekk fra Solen, hvilket ga den nordlige hemisfæren en kaldere vinter og sommer. Rundt den 20. juli 2010 har Jordens fangne konstellasjon gått inn i en ny fase, der slingringen erstattes av at Jorden ristes frem og tilbake mellom to posisjoner. [Se også oppsummeringen i ZT Chat Q&A 12. november 2011].
Et filmteam som holdt på å lage dokumentarfilmen Before Tomorrow om inuittenes (ordet eskimo er på vei ut) syn på klimaendringene og smeltingen av polarisen, ble overrasket over at så mange grupper av inuitter uavhengig av hverandre, og ganske så uoppfordret, begynte å prate om en rekke symptomer på Jordens slingring (kilde: Ian Mauro 25 Nov 2009). Inuittene lever på alle sider av Nordishavet.
A100: Jordens tektoniske plater vris og ristes løs fra hverandre og settes i bevegelse
Som nevnt, ifølge ZetaTalk har Jorden siden 2003 vært fanget i en konstellasjon mellom fire andre planeter: Nibiru foran seg som beveger seg i kollisjonskurs med Jorden; Jordens tvillingplanet bak seg som også beveger seg i kollisjonskurs med Jorden; Venus i den indre nabobanen på venstre side (hvis man står på Nordpolen og skuer fremover i Jordens omløpsbane); og Mars i den ytre nabobanen på høyre side (hvis man står på Nordpolen og skuer fremover i Jordens omløpsbane). I denne konstellasjonen av fangenskap blir Jorden kontinuerlig rykket fremover og bakover, hvilket resulterer i en slags whiplash-effekt som utsetter de tektoniske platene for enorme påkjenninger. I tillegg kommer Jordens slingring i sin døgnrotasjon, som resulterer i at den nordlige og den sørlige hemisfæren blir vridd i hver sin retning. Først vris den nordlige hemisfæren østover (i Jordens rotasjonsretningen) mens den sørlige hemisfæren holdes tilbake, så vris den sørlige hemisfæren vestover mens den nordlige hemisfæren holdes tilbake. ZetaTalk kaller dette for The torque effect; “torque” er det engelske ordet for vridningsmoment. Whiplash-momentet og vridningsmomentet blir stadig sterkere, som reflekteres i stadig mer dramatiske fenomener knyttet til de tektoniske plater. De tektoniske dramaene blir noen ganger førstesidestoff, som ved kraftige jordskjelv, men media presenterer de fleste manifestasjonene av de tektoniske dramaene som isolerte hendelser ”som bare skjedde”. Media fokuserer i stedet på persontragedier og/eller de samfunnsøkonomiske tap som er knyttet til manifestasjonene.
Jorden er fanget i en konstellasjon mellom fire planeter,
og blir i denne låste posisjonen rykket frem og tilbake.
Platetektonikk er en geovitenskapelig underdisiplin med status som den rådende vitenskapelige teori om Jordskorpens bevegelser. Den fikk sitt gjennombrudd på slutten av 1960-tallet, og ga nytt liv til Alfred Wegener (1880-1930) sin kontinentaldriftshypotese fra 1915. Fra et ZetaTalk-perspektiv er den største svakheten ved platetektonikken dens forankring i gradualisme-dogmet fremfor i katastrofisme. Med katastrofisme menes at Jorden gjentatte ganger har vært gjenstand for kortvarige globale kataklysmer, som ZetaTalk relaterer til jordskorpeforskyvninger.
La oss begynne med ZetaTalks versjon av Jordens opprinnelse. En vannplanet, som sumererne ifølge Sitchin kalte Tiamat, hadde sin omløpsbane der vi i dag finner Asteroidebeltet, mellom Mars og Jupiter. Under en av Nibirus passeringer gjennom ekliptikken kolliderte en av de mange måner eller meteorer i dens haleheng med Tiamat. Tiamat ble smadret i mange biter, den største av dem ble til Jorden. Verdenshavet fosset ned i det gigantiske kollisjonskrateret, som vi nå kjenner som Stillehavsbassenget. Jorden inntok så dagens omløpsbane rundt Solen.
Slik kan vi forestille oss at en av Nibirus måner traff Tiamat og skapte Stillehavsbassenget.
Da verdenshavet hadde fosset ned i Stillehavsbassenget, stakk en tidligere verden av oseanske platåer og fjellkjeder over vannet for første gang, full av mudder og sjøskjell. Slik oppsto det opprinnelige superkontinentet som Wegener i sin hypotese antok måtte ha eksistert, og som han kalte Pangeae. På toppen av Mt. Everest kan man fortsatt finne skjell, som vitner om at denne fjellkjeden en gang har ligget under havet.
ZetaTalk avviser teorien om kontinentaldrift, i den forstand at kontinentene uhyre langsomt skal ha drevet fra hverandre. ZetaTalk hevder i stedet at den overordnete trenden er at jordskorpeforskyvningene resulterer i brudd/sprekk-dannelse i de tektoniske plater. Disse bruddene forverres så og resulterer til slutt i at den tektoniske platen deler seg (ZT-notat: Continental Drift). Fremfor ”kontinentaldrift” burde vi heller bruke ”plate-oppbrekking” som betegnelse på den overordnete trenden. Jordskorpeforskyvningene med sin plate-oppbrekking sørger for at Jorden som en seilende planet i verdensrommet blir stadig mer balansert og harmonisert når det gjelder fordelingen av hav og kontinenter.
Ifølge platetektonikken består jordskorpen av syv kjempestore og 30-40 mindre tektoniske plater som ligger tett inntil hverandre (Wiki-artikkel: Tektonisk plate). Grensen mellom to plater kalles plategrense. Plategrenser er av tre typer:
* Konvergerende (eller kolliderende) grense, hvilket vil si at to plater støter sammen. Dette vil enten resultere i en subduksjonssone der en oseansk plate skyves under en oseansk eller kontinentalplate, eller i kollisjon mellom to kontinentalplater som leder til fjellkjededannelse (som f.eks. Himalaya-fjellkjeden). Subduksjonssoner gir enorme jordskjelv og dyphavsgrøfter.
* Divergerende grense, hvilket vil si at de to platene går fra hverandre. Dette gir en spredningssone med dannelse av ny skorpe mellom. Divergerende plategrense kan forekomme midt på et kontinent, men vil til slutt danne et havbasseng. Divergerende grense inne på et kontinent vil først resultere i en sprekkesone (eng.: rift) som så resulterer i sprekkedaler (eng.: rift valleys). De mest aktive divergerende plategrenser ligger mellom oseanske plater der de midt-oseanske fjellkjeder (som f.eks. Den midtatlantiske ryggen) dannes i havspredningssonen.
* Tranformforkastninger; hvilket vil si at platene glir langs hverandre i hver sin retning, og hvor skorpe verken skapes eller destrueres.
Plategrensene representerer fundamentale urosoner der nesten all jordskjelvaktivitet og vulkansk aktivitet foregår. På engelsk brukes gjerne adjektivet ”interplate” (mellom to plater) om plategrenseaktivitet, mens adjektivet ”intraplate” brukes om aktivitet i/på en plate. Disse to adjektivformene oversetter vi her med interplatisk og intraplatisk. Sprekkesoner (eng.: rift) kan som nevnt oppstå i en divergerende grense inne på et kontinent, og de kan oppstå ved at en tektonisk plate er i ferd med å revne i to. De intraplatiske sprekkesonene som ZetaTalk omtaler mest, er Rift Valley i Øst-Afrika (Wiki-artikkel: East African Rift) og New Madrid-jordskjelvsonen i det østlige USA (Wiki-artikkel: New Madrid Seismic Zone).
Linker:
* Store Norske Leksikon-artikkel: Platetektonikk.
* Wiki-artikkel: Platetektonikk (Wiki-engelsk: Plate tectonics).
* Wiki-artikkel: Tektonisk plate (Wiki-engelsk: List of tectonic plates).
* Wiki-engelsk: Mid-Atlantic Ridge.
* Wiki-engelsk: Rift.
* Wiki-kart over de tektoniske plater.
* ZT-notat: Whiplash.
A110: Strekksone-fenomener der berglag dras fra hverandre fordi den tektoniske platen strekkes i motsatte retninger samtidig.
ZetaTalk har innført begrepet ”strekksoner”, som inkluderer både intraplatiske brudd/sprekke-soner så vel som plategrenser der platene beveges bort fra hverandre. I det vestlige Saudi-Arabia, ikke langt fra Rødehavet der Den afrikanske plate og Den arabiske plate grenser opp til hverandre, kan man nå se dannelsen av en voldsom revne i jorden (her). Mens noen prøver å forklare dette med ubestemmelig vulkansk aktivitet, hevder ZetaTalk at vi her er vitne til en strekksone der de to platene beveger seg bort fra hverandre.
En strekksone har oppstått i Saudi-Arabia fordi to plater holder på å skille lag.
Det typiske ved strekksoner er at bergfundamentet synker, svikter og/eller skifter posisjon. Da ZetaTalk har USA som sin hovedmålgruppe, er New Madrid-jordskjelvsonen i det østlige USA den mest omtalte strekksonen (Wiki-artikkel: New Madrid Seismic Zone).
* ZT-notat: Stretch Zone.
* ZT-notat: North American Rip.
* ZT-notat: The stretch zone: that sinking feeling.
A111: Strukturer og bygninger som imploderer; rør, ledninger og Internet-kabler som ryker.
En av konsekvensene ved at bergfundamentet synker, svikter og skifter posisjon, er at rør, ledninger og Internet-kabler som er lagt oppå dette fundamentet kan komme i høyspenn og til slutt ryke. Strukturer, bygninger og hele byer som hviler på et slikt bergfundament vil kollapse og implodere.
* ZT Newsletter 10. februar 2008. Internet-kabler langs havbunnen utenfor Egypt og Dubai ryker.
* ZT Newsletter 24. februar 2008. Oljerørledning og oljeraffineri eksploderer i Texas.
* ZT Newsletter 29. mars 2009. Tysk bygning kollapser; prediksjoner fra 2002.
* ZT Newsletter 16. mai 2009. Gassledning i Moskva, største eksplosjon siden den annen verdenskrig.
* ZT Newsletter 23. mai 2009. Bygninger imploderer i løpet av samme uke i Tecumseh (Oklahoma), Waterloo (Iowa), Bristol (Pennsylvania) og Walthamstrow (UK).
* ZT Newsletter 1. november 2009. En kjempeeksplosjon ved Caribbean Petroleum Corp. som ligger utenfor Puerto Ricos hovedstad. Uro melllom to tektoniske plater resulterte i at underjordiske oljerør røk, og gnister fra bruddet antente oljen. Eksplosjonen tilsvarte et jordskjelv med magnitude 2,8.
En kjempeeksplosjon ved Caribbean Petroleum Corp. den 24. oktober 2009.
A112: Broer som kollapser
En av konsekvensene ved at bergfundamentet synker, svikter og skifter posisjon, enten på den ene siden av en elv eller på begge, er at broer som går over elven kan bli vridd mer enn de tåler og kollapser.
* ZT Newsletter 5. august 2007. En bro i Minneapolis og en bro i Oroville, California, kollapser.
* ZT Newsletter 30. september 2007. En bro under konstruksjon i Vietnam kollapser.
* ZT Newsletter 30. august 2009. I løpet av to måneder har broer kollapset i India, Irland, Winnipeg, Iowa, Mexico og Kina.
Bro over Mississippi-elven som plutselig kollapset 2. august 2007.
A113: Synkehull
Som den engelske Wiki-artikkelen Sinkhole påpeker, kan det være mange årsaker til at et synkehull oppstår. De nye synkehullene som ZetaTalk omtaler, er imidlertid alle knyttet til strekksoner.
* 13 of the Biggest, Strangest, and Most Devastating Sinkholes on Earth. Artikkel i WebEcoist 26. august 2008.
* ZT Newsletter 1. april 2007. Over 100 synkehull i provinsen Guangxi, Kina.
* ZT Newsletter 11. mai 2008. Synkehull i Texas, Mexico City og Guatemala.
* ZT Newsletter 23. mai 2009. Synkehull i Springfield, Missouri og i Cleveland, Ohio.
* ZT Newsletter 12. juli 2009. Synkehull i New Jersey og i Calgary, Canada.
* ZetaTalk Newsletter 25. oktober 2009. Et synkehull oppsto plutselig i midten av gulvet i en kirke i Napoli, Italia, den 23. september 2009.
* ZT Newsletter 16. mai 2010. 26 synkehull i Sichuan-provinsen i Kina; i California slukes to biler av et plutselig synkehull; og i Quebec (Canada) har et gigantisk synkehull svelgt et hus med det resultat at flere som var i huset omkom.
* ZT Newsletter 20. juni 2010. Mer om utbruddet av synkehull i Kina og Guatemala.
* ZT Newsletter 25. april 2010. Jordskjelvet den 13.-14. april 2010 ved Tibetplatået kan ha tatt livet av nærmere 10.000 personer. Jordskjelvet hadde en magnitude på 7,1. Dette var et intraplatisk (i motsetning til interplatisk) jordskjelv, som er relativt sjeldent.
* ZT Newsletter 23. oktober 2011. Antall synkehull i Florida har økt fra 2360 i 2006 til 6694 i 2010. Denne dramatiske tredoblingen har resultert i at en lovendring er på gang for å redde forsikringsselskapene fra konkurs [media-artikkel].
 
Synkehull som plutselig oppsto i Berezniki (Russland) og nær Guatemala City (Guatemala).
Et synkehull oppsto uten forvarsel i en kirke i Napoli den 23. september 2009.
A114: Vedvarende blåseinstrument/ule-lyder over innsjøer og dammer
ZetaTalks forklaring er at vibrasjoner fra områder som er i en strekksone forplanter seg via innestengte dammer og sjøer, der de forsterkes, til luften. I alle tilfellene kan lyden generelt beskrives som noe hul, som når man blåser i en tomflaske. Men hvert tilfelle har sine fascinerende nyanser:
- i Kiev (Ukraina), som fra en basun eller et tibetansk horn (YouTube).
- i Tampa Bay (Florida), en noe skremmende uling (YouTube).
- i Homel (Belarus), som fra et undergrunnsanlegg (YouTube).
“ZetaTalk Explanation 8/20/2011: As we explained for the Kiev trumpets, when an enclosed body of water rests on vibrating ground, music can be produced. But the variety of sounds that vibrating ground can produce in a stretch zone is not always musical. The fact that the ground is vibrating is reported by witnesses, who state they can feel the vibration in the ground. Yet the official explanation, at a loss to explain the current Earth changes, involves the atmosphere. Somehow, it is the wind. In Kiev the reservoir dam amplified the vibrations, so the reservoir was singing. But where a broad expanse of ground is vibrating, such as the Florida recordings indicate, so many tones are produced that the result is a howl.
Imagine a choir, which normally sings in harmony, each singing a particular note. Imagine the choir members each just making a noise, not a harmonious note, so that a hundred voices are merging into what would seem to be a howl. This is Florida. The entire state is a stretch zone, being pulled down and toward the center of the Atlantic by the spreading Atlantic, but likewise being pulled side to side by plate movement in the Caribbean Plate as the S American rolls progresses. This creates vibration, as the rock resists being pulled apart or bent - first a tug, then a bounce back. During the ball game, when the Florida howl could be heard as background noise during the broadcast, the bowl of the stadium was acting like the enclosed air in a drum, amplifying the sound coming from the bay area itself.”
A120: Jordskjelv
Jordskjelv er utløsning av store spenninger i eller mellom de tektoniske plater. Nesten alle jordskjelv skjer ved plategrensene, og er således interplatiske, da det er her spenningene er størst. Intraplatiske jordskjelv er relativt sjeldne, og lite forstått. De oppstår da i sprekkesoner som f.eks. New Madrid Seismic Zone (som inkluderer åtte delstater i USA). Magnitudeskalaer som Richters skala og Momentmagnitude-skalaen er logaritmiske. Dette betyr at en økning på én enhet på skalaen tilsvarer ca. 32 ganger mer frigjort energi fra jordskjelvet, og en økning på to enheter tilsvarer ca. 1000 mer frigjort energi.
- Om betydningen av dype jordskjelv
ZetaTalk forklarer i ZT-notat 15. april 1997 om betydningen av dype jordskjelv og varsler om at offentlige jordskjelv-databaser kan komme til å holde tilbake informasjon om jordskjelvenes dybde.
“Et av de sikreste tegnene på at den nåværende eksentrisiteten i værmønsteret, samt den økte magnetiske spredningen som utvises fra Jordens kjerne, samt oppvarmingen av havene fra bunnen og opp, ikke bare er variasjoner av normen, er den dramatiske økningen i dype jordskjelv, som har blitt registrert siden midten av 1980-tallet. Dette får naturligvis lite mediaoppmerksomhet, da dette er vanskelige symptomer å forklare. Økningen i dype jordskjelv, de som indikerer platejusteringer på det mest fundamentale nivået, er i særdeleshet en ledetråd som forteller om at en jordskorpeforskyvning er nær forestående. Normalt blir få jordskjelv registrert på dette nivået, da de fleste jordskjelv som registreres av mennesket skjer på den skjøre og lett krøllete overflaten.
Den bristende eller smuldrende overflaten påvirker direkte menneskehetens habitat, hvilket gjør at overflatejordskjelv blir registrert. Dype jordskjelv får båten til å gynge men kaster normalt ikke serviset omkring, da platen i sin helhet beveges fremfor tilpasninger på overflaten. De dype jordskjelvene resulterer derfor i lite skade, og får av den grunn lite mediadekning. Dog, som et symptom som varsler om en kommende jordskorpeforskyvning, er de ekstremt betydningsfulle og faktisk uforklarlige i noen annen kontekst. Økningen i dype jordskjelv blir for tiden rapportert, men da økningen vil fortsette og oppmerksomheten rettes mot dette merkelige symptomet, kan den nåværende tilgjengeligheten av slik statistikk komme til å bli blokkert. Jordskjelv-data som rapporteres er sted, dato, tid, magnituden på Richterskalaen, og dybde. Vær forberedt på at den siste informasjonstypen kan bli droppet i fremtiden.”
- USGS har fusket med jordskjelv-statistikken siden 2003
USGS, som bl.a. har en offentlig database der jordskjelv over hele verden registreres, har ifølge ZetaTalk siden 2002-03 begynt å underrapportere antall jordskjelv samt gi dem lavere styrkegrad enn den faktiske. På denne måten prøver myndighetene å fremstille det platetektoniske drama som nå er under utfoldelse mindre alarmerende enn det faktisk er. Jo mindre alarmerende fremstillingen er, dess færre vil begynne å spekulere omkring årsaken til den dramatisk økte aktiviteten. Se ZT Newsletter 24. desember 2006.
USGS-websider av interesse:
* USGS: Earthquake Lists & Maps
* USGS: Are Earthquakes Really on the Increase?
* USGS: Earthquake Facts and Statistics
* USGS: Earthquake Facts and Statistics Graphs
* USGS: Earthquake Glossary
- Den mest relevante måleenheten for å vise jordskjelvtrender er total utløst energi.
USGS skriver på sin webside How much bigger is a magnitude 8.7 earthquake than a magnitude 5.8 earthquake?:
“The magnitude scale is really comparing amplitudes of waves on a seismogram, not the STRENGTH (energy) of the quakes. So, a magnitude 8.7 is 794 times bigger than a 5.8 quake as measured on seismograms, but the 8.7 quake is about 23,000 times STRONGER than the 5.8! Since it is really the energy or strength that knocks down buildings, this is really the more important comparison. This means that it would take about 23,000 quakes of magnitude 5.8 to equal the energy released by one magnitude 8.7 event.”
I lys av USGS’ erkjennelse over, kan man undre seg over hvorfor de ikke produserer diagrammer som viser den globaltotale utløste energi fra år til år. For å finne et slikt diagram må man gå til web-basen dlinquist Earthquake Home som drives av en enkeltperson. Rådataene fra USGS overføres automatisk og kontinuerlig til et eget program hos dlindquist som regner ut den utløste energi, som så vises på diagrammenes y-akse.
På den vannrette opsjonsmenyen, velg ”Historical Activity”. Diagrammene tar da for seg perioden 1973-2011. På den loddrette opsjonsmenyen, velg så ”All Quakes” og ”Total Strength” (”Strength” er utløst energi). Diagrammet viser da:
- at i år 2003 begynte en dramatisk stigning,
- at 2004, 2007 og 2010 var tre toppår på noenlunde samme nivå.
- at år 2011 allerede er ca. 70 % høyere enn nivået på de tre toppårene, og vil ved slutten av året trolig ligge langt over 100 % høyere!
dlindquist-diagrammet viser total-global jordskjelv-utløst energi for perioden 1973-2011.
- ZetaTalk nyhetsbrev av interesse:
* ZT-notat juli 2004. Jordskjelv samtidig over hele kloden begynte i mars 2003, og et fast mønster ble etablert fra 25. mai 2003 og utover.
* ZT Newsletter 16. september 2007. Om de kraftige Sumatra-jordskjelvene i desember 2004 og september 2007.
* ZT Newsletter 7. oktober 2007. Jordskjelv M > 4 over hele verden samtidig; eksponentiell økning har begynt.
* ZT Newsletter 30. november 2008. Trenden med jordskjelv, M = 5-7, over hele verden samtidig fortsetter. FEMA advarer befolkningen i New Madrid-jordskjelvsonen mot mulige katastrofer.
* ZT Newsletter 18. januar 2009. Offisiell jordskjelv-statistikk 2002-08, viser at 2007 hadde en vesentlig økning.
* ZT Newsletter 12. juli 2009. Imponerende statistikk-diagram 1900-2008; sammendrag om USGS’s statistikkfusk siden 2003.
* ZT GPL Chat 16. januar 2010. Om jordskjelvet på Haiti den 12. januar 2010, som bare er en forsmak på hva som vil ramme hele Karibien og Mellom-Amerika. Ifølge ZetaTalk var jordskjelvet betydelig sterkere enn den oppgitte magnituden på 7,0. Se også USGS-rapport.
* Jordskjelvet i Chile den 27. februar 2010. Jordskjelvet, som inntraff utenfor kysten av Chile, er det sjette sterkeste skjelvet som er registrert i verden etter at man begynte målinger i 1900. Med en styrke på 8,8 er det hele 501 ganger sterkere enn 7,0-skjelvet som rammet Haiti i januar.
* ZT Newsletter 25. april 2010. Jordskjelvet den 13.-14. april 2010 ved Tibetplatået kan ha tatt livet av nærmere 10.000 personer. Jordskjelvet hadde en magnitude på 7,1. Dette var et intraplatisk (i motsetning til interplatisk) jordskjelv, som er relativt sjeldent.
* Wiki-artikkel: 2011 Tohoku earthquake and tsunami. Jordskjelvet utenfor Japans østkyst den 11. mars 2011 har offisielt M=9.0, og er det femte kraftigste jordskjelv i verden siden målinger begynte i 1900.
 
Jordskjelv i Haiti den 12. januar 2010 Jordskjelv i Chile den 27. februar 2010
- Norge
”Den 06. mars 2009 kl. 10:50 (UTC) (lokal tid 11:50) inntraff et stort jordskjelv i havområdet mellom nordvest Svalbard og nordøst Grønland. Jordskjelvet hadde en magnitude på 6.5 og var det største i Norge og nærliggende havområder siden instrumentelle registreringer begynte i 1905. Dette jordskjelvet ligger langs den såkalte plategrensen mellom to tektoniske litosfære plater… (NNSN, Kilde). Linker til norske ressurser:
* NORSAR jordskjelv.no. Norsk jordskjelv-kompetansesenter, etablert i 1968.
* Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN). Her finner man data om alle jordskjelv i Norge og inntilliggende land- og havområder.
* Norsk intro til jordskjelv (fra NNSN).
A130: Vulkanutbrudd
Fra den norske Wiki-artikkelen Vulkan:
”En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes av magma som kommer nært opp imot en planets overflate. På Jorda forekommer dette ofte ved kontinentalplategrensene. Prosessen starter når magmaen stiger opp til overflaten under en vulkan og danner et magmakammer.”
Både Jordens slingring og risting i seg selv, samt at Jordens tektoniske plater vris og ristes løs som en konsekvens herav, bidrar til en økning i vulkansk aktivitet.
Smithonian Institution står bak websiden Global Volcanism Program, hvor man finner statistikk for historisk, årlig og global vulkansk aktivitet. Antall vulkanutbrudd pr. år har holdt seg stabilt de siste århundrene, og fra 1960 frem til år 2003 har antallet holdt seg stabilt mellom 50-67 utbrudd pr. år (kilde). Søkefunksjonen for månedlige og årlige globale utbrudd ligger her. Under overskriften ”Find a volcano by eruption date” kan man fylle inn år og/eller måned. Databasen gir følgende statistikk for årene 2004-2010, som viser at antall utbrudd bare er litte grann høyere enn vanlig:
2004: 71
2005: 73
2006: 76
2007: 71
2008: 76
2009: 67
2010: 69
2011:
ZetaTalk har i flere notater hevdet at den vulkanske aktiviteten har økt betraktelig de siste årene. I så fall har Smithonian Institution fusket med dataene i sin database, og underrapportert antall utbrudd.
* ZetaTalk-notat Magma void (feb. 2005).
* ZT Newsletter 28. mars 2010. Vulkanutbruddet på Island ses i sammenheng med at Atlanterhavet nå utvider seg.
140: Smell i luften; underjordisk brumming og summing
Om smell (”booms”) i luften, og underjordisk brumming (”rumbles”) og summing (”humming”).
* ZT Newsletter 23. mars 2008. Om smell i luften.
* ZT GPL Chat 29. november 2008. Om underjordisk summing.
* ZT Newsletter 16. mai 2009. Om smell i luften og underjordisk brumming.
* ZT Chat Q&A 11. desember 2010. Episenteret kan være fjernt fra smellet.
150: Gasser og væsker fanget i lommer mellom berglag frigjøres eller får økt trykk
Vegetasjon kan under en jorskorpeforskyvning bli fanget mellom to berglag, og kan ligge der og råtne i tusener av år inntil berglagene av en eller annen grunn slites fra hverandre, f.eks. under opptakten til den neste jordskorpeforskyvningen. Forråtnelsen resulterer i dannelsen av gasser, som:
- kulleiemetan, på engelsk coalbed methane (forkortes CBM) (Wiki-artikkel: Coalbed methane). Søtaktig lukt.
- metantiol, som pga. hydrogensulfid-komponenten lukter avskyelig.
Platetektoniske endringer kan resultere i at oljefylte reservoarer får redusert volum, som så resulterer i eksplosivt høytrykk i oljebrønner.
A151: Jorden slipper ut metantiol; Tunguska-hendelsen (1908)
Metantiol (CH3SH) har en odør som minner om råtten kål, råtne egg og tarmgass, og er faktisk en komponent i dårlig ånde, tarmgass og avføring (Wiki-artikkel: Methanethiol). Når innestengt metantiol frigjøres fra berglag som har blitt dratt fra hverandre, vil man ute i naturen tro at man er i nærheten av en myr, mens man i tettsteder vil anta at det har vært en gasslekkasje. Noen ganger kan bevegelser i én tektonisk plate forårsake tilpasninger i andre tektoniske plater, og slik utløse en domino-effekt verden over. Metantiol kan da frigjøres over hele Jorden i løpet av ett døgn. Ifølge ZetaTalk var den 8. januar 2007 et slikt døgn, da rapporter skal ha kommet inn fra hele verden om stinkende tarmgass. Fra et globalt odørperspektiv skal dette ha vært en ”historisk” dag.
* ZT-notat 9. januar 2007. Om utslippet over hele verden den 8. januar 2007.
* ZT Newsletter 24. februar 2008. Utslipp over hele Indiana.
- Tunguska-eksplosjonen den 30. juni 1908
Et av vitenskapens store mysterier er hva som forårsaket den uhyre kraftige eksplosjonen i Tunguska, Midt-Sibir, den 30. juni 1908 (Wiki-artikkel: Tunguska event). ZetaTalk kommer inn på denne hendelsen i svaret på et spørsmål (ZT Chat Q&A 5. juni 2010):
“Metangass kan forårsake eksplosjoner, hvilket var tilfelle med Tunguska-eksplosjonen. Et jordskjelv forårsaket en revne i permafrosten, hvilket frigjorde metangass. Denne samlingen av gass steg opp i den øvre atmosfæren, da metan er lettere enn luft, ble antent av et lynnedslag, og eksploderte. Eksplosjonen fulgte ruten til den stigende metangassen tilbake til bakken i Sibir, i Tunguska. Kan denne typen eksplosjoner forventes nå som forekomsten av jordskjelv øker verden rundt? Ja, men slike eksplosjoner vil være ekstremt sjeldne.”
Tunguska 1927 (19 år senere!)
A152: Frigjort kulleiemetan: massedød av fugl og fisk
Se RKM-artikkelen Uforklart massedød av fugl og fisk verden over (Nyhetsspeilet, januar 2011), samt kommentarer for nye tilfeller. Se også ZT Newsletter 3. juli 2011.
Massedød av sildefisk i Michigansjøen den 14. januar 2011.
A153: Eksploderende kumlokk
New York City opplevde i januar 2011 rekord i antall eksploderende kumlokk: 65. Tilsvarende tall var 10 for januar 2010, og 21 for januar 2009 (Reuters, 4. februar 2011).
* ZT Chat 19. februar 2011. Forklaring.
Rekortdartet antall eksploderende kumlokk i New York City.
A154: Eksplosivt høytrykk i petroleumsbrønner
Platetektoniske endringer kan resultere i at oljefylte reservoarer får redusert volum, som så resulterer i eksplosivt høytrykk i petrouleumsbrønner.
* ZT Newsletter 13. juni 2010. Om årsaken til oljesølkatastrofen som Deepwater Horizon forårsaket i Mexicogulfen den 20. april 2010, og om to andre petroleumsbrønner som har problemer med eksplosivt høytrykk. Se Rolf Kenneths artikkel Hvorfor eksplosivt høytrykk i mange petroleumsbrønner? (Nyhetsspeilet, 16. juni 2010).
A160: Større tektoniske justeringer
* ZT Newsletter 25. april 2010. Havbunnen ved Coral Sea utenfor Australia har trolig blitt hevet over 100 meter på 24 dager i mars/april 2010. 500 km lenger borte skal vannivået ha falt 39 meter.
A200: Ekstremvær, ekstremtemperaturer, klimakaos
Ifølge ZetaTalk er det Jordens slingring som er hovedårsaken til det tiltagende ekstremvær, ekstremtemperaturer og klimakaos; ikke den oppvarmingen som foregår i Jordens indre og som forplanter seg utover til jordskorpen og havene. Se ZT-notatet Weather extremes (juli 2005) og ZT Newsletter 11. september 2011.
A210: Ekstremtemperaturer (hete- og kulderekorder)
ZetaTalk skrev den 1. mars 2008 (her):
“Denne vinteren har vært forferdelig for den nordlige hemisfære; der det nordamerikanske kontinentet og regioner i Sibir har hatt rekordartet kulde og snefall. Kulden har flere steder vært umedgjørlig. Dette er ikke relatert til global oppvarming forårsaket av oppvarmet luft. Som vi tidligere har forklart, Jordens oppvarming kommer fra grunnen og opp, pga. Jordens roterende kjerne. Dette er grunnen til at flere vulkaner er aktive nå enn i manns minne. Den rekordartete kulden skyldes Jordens slingring, der den magnetiske nordpolen skyves vekk når den daglig dukker opp ved horisonten og der møter støtkraften fra de magnetiske partiklene som kommer fra nordpolen til Planet X. Denne kraften skyver disse regioner av Jorden bort fra den varmende Solen!”
* ZT Newsletter 30. mars 2008. Rekordkaldt i nordlige hemisfære, rekordvarmt i den sørlige hemisfære.
* ZT Newsletter 7. september 2008. Den arktiske havisen smelter.
* ZT Newsletter 8. februar 2009. Fordelingen av ekstremtemperaturer blir mer kompleks og følger vertikale bånd over kloden.
* ZT Newsletter 2. august 2009. Over 3000 kulderekorder i USA.
* ZT Newsletter 17. januar 2010. Kulde- og snøfallrekorder over hele den nordlige halvkule. Det vestlige Europa opplever en av de kaldeste vintrene på flere tiår. Hele det østlige USA opplever den kaldeste vinteren siden 1985. Seoul, Sør-Korea, opplever det tyngste snøfallet siden slike meteorologiske målinger begynte i 1937. Beijing opplever den kaldeste vinteren på 40 år.
* ZT Newsletter 11. juli 2010. Snø ved sommerjevndøgn i Østerrike, frostadvarsel i Oregon i juni.
* ZT Newsletter 18. juli 2010. Rekordkulde og rekordhete preger sommeren verden over.
En koala som var takknemmelig for en skål vann under hetebølgen i Australia!
A220: Orkaner og tornadoer
Fra ZT GPL 31. mai 2008:
”Den stadig kraftigere slingringen fremmer dannelsen av tornadoer over det nord-amerikanske kontinentet på flere måter. For det første innebærer slingringen at Jorden flyttes under sitt luftteppe to ganger daglig. Slingringen innebærer at Nordpolen hver dag beveges i et åttetallmønster (8). Jorden skyver først sin magnetiske nordpol vekk fra Solen når Solen om morgenen står opp over horisonten. Deretter skyver Jorden den magnetiske nordpol vekk fra Solen, mot den andre retningen, før solnedgang. Da den magnetiske nordpol er i Arktis mellom Canada og Sibir, vil slingringen primært affisere det nordamerikanske kontinentet.
Hva skjer når det nordamerikanske kontinentet skyves inn i den nordlige delen av Stillehavet om morgenen, og så inn i den nordlige delen av Atlanterhavet om kvelden? Kald luft blir drevet over den varme luften som ligger over landet, hvilket er nettopp det som skaper tornadoer. En tornado er et ”basseng” med kald luft som ligger over et ”basseng” med varm luft. Den kalde luften faller nedover, og danner da en spiral. Da det nordamerikanske kontinentet har varmet opp innlandet pga. et skifte i årstidene, blir temperaturforskjellen mellom luften over de nordlige havene og innlandsluften økt. Dette er forklaringen på det økte antall tornadoer hver mai. Hva vil skje når kontinentet varmes opp gjennom sommeren, hvilket øker temperaturforskjellen? Den kalde luften som blir drevet over den nå varme luften vil resultere i en større temperaturforskjell, og antall tornadoer vil øke!”
Tornado
* ZT Newsletter 9. mars 2008. Orkaner over hele Europa.
* ZT Newsletter 1. juni 2008. Høyeste antall tornadoer i USA siden 1998.
* ZT Newsletter 21. september 2008. Orkanen Ike som rammet Texas.
* ZT Newsletter 4. april 2010. De to første orkaner/sykloner noensinne registrert ved østkysten av Sør-Amerika opptrådde i mars 2004 og mars 2010.
* Wiki-artikler: 2011 Pacific hurricane season; 2011 Atlantic hurricane season.
A230: Ekstreme haglstormer
Fra ZT Newsletter 16. desember 2007:
”En annen myte som rapporteres i folkloren gjelder ekstreme haglstormer, en av plagene som rammet Egypt under tiden som ledet opp til jødenes utvandring fra Egypt. Den siste jordskorpeforskyvningen skjedde i tiden til Moses, ca. 3600 år siden. Om tiden da plagene og selve forskyvningen skjedde har blitt fortalt både i Andre Mosebok og av egypterne. Begge disse fortellingene har historier om ekstreme haglstormer, og beskrivelsene er temmelig like.
Hagl store som snøballer
A240: Nye og sjeldne typer skyer
I ZT GPL 6. juni 2009 står følgende om dannelsen av hva zetaene har kalt en “slingringssky”:
“Vi har nevnt flere typer virkninger av Jordens slingring, som jetstrøm-looper og ekstreme temperaturendringer. Mens atmosfæren i sin alminnelighet dras med Jordens overflate, er det et etterslep, som er årsaken til de vestlige vinder. Når Jorden skyves under en luftmasse som har en annen temperatur, kan luften stige eller falle, som er det typiske scenariet ved tordenvær om sommeren. Men hva skjer når en slik luftmasse skyves under en annen, og de kommer tilbake til den opprinnelige posisjonen? Fremfor at tordenvær dannes, blir prosessen avbrutt og etterlater seg et lag av tunge, våte skyer. At en slik skydannelse kun har blitt sett i den siste tiden, relaterer den til Jordens slingring som kun har vært tilstede siden 2004.”
Slingringssky
A260: Kjempehøye tidevannsbølger og tidevannsflommer (urelatert til stormer og jordskjelvforårsakete tsunamier)
Flommer kan oppstå som resultat av flere årsaker og delårsaker: a) Stor nedbørsmengde som gjør at elvene flommer over, b) Subduksjonsforårsaket landsenkning som gjør at havet trenger inn i lavlandet, hvilket samtidig hindrer drenering av flom- og elvevann som kommer fra høyereliggende strøk, c) Jordens slingring resulterer i rekordhøye tidevannsbølger som forårsaker katastrofale tidevannsflommer. Vi ser her på det siste fenomenet.
Tidevannsbølger forekommer i elver og bukter, og skyldes normalt gravitasjonskreftene til Månen, Solen og andre planeter. [En tsunami er noe helt annet annet. Den rir over havet, og skyldes en plutselig og massiv havbunnsbevegelse, utløst f.eks. av et undersjøisk jordskjelv].
* ZT Newletter 27. mai 2007. Om rekordhøye tidevannsbølger.
* ZT Newsletter 5. august 2007. Om flommer verden over.
* ZT Newsletter 2. desember 2007. Om flommer.
* ZT Newsletter 2. august 2009. Om tidevannsanomalier.
* ZT Newsletter 27. juni 2010. På to uker ekstremflommer i Frankrike, Kina, Brasil, Canada og Oklahoma/Arizona.
* ZT Newsletter 6. november 2011. Om tidevannsflommer i Dublin (Irland) og Tabasco (Mexico) forårsaket av Jordens slingring.
* Wiki-artikkel: Tidal bore.
Illustrasjon av høy tidevannsbølge i en bukt.
A270: Havmalstrømmer
Zetaene betrakter havmalstrømmer som en virkning av store havbunnsforskyvninger, hvilket gjør at de ofte forekommer samtidig med tsunamier.
* Fra ZT-notatet Ocean Vortex (1996):
“Disse gigantiske malstrømmene har blitt beskrevet i fortiden, da det hendte at skip ble fanget inn i dem under en jordskorpeforskyvning. I de tilfeller ett av skipene greide å unnslippe, ble historien fortalt og nedtegnet. Men, i likhet med mange andre historier som er basert på opplevelser under en jordskorpeforskyvning, ble disse fortellingene tatt for å være myter.”
* ZT Newsletter 16. desember 2007. Om skip forsvunnet i havmalstrøm utenfor Taiwan.
* Gigantisk malstrøm oppsto ved Uzumaki under jordskjelvet og tsunamien ved Tohoku (Japan) den 11. mars 2011. Video.
* April 2011: To gigantiske malstrømmer i Atlanterhavet utenfor Guyana og Suriname (The Extinction Protocol April 12, 2011).
* Oppsummering, se ZT Newsletter 24. april 2011.
* Wiki-artikkel: Maelstrom.
Illustrasjon av kjempemalstrøm
A400: Diverse økonomiske, teknologiske og produksjonsmessige konsekvenser
Jordens slingring og risting utløser enorme naturkrefter verden over, som – kombinert med det tiltagende ekstremværet, ekstremtemperaturene og klimakaoset – forårsaker voldsomme materielle ødeleggelser, teknologiske forstyrrelser og produksjonsmessige hindringer.
A410: Katastrofalt fall i global matproduksjon, og dermed global matmangel
Tørke og de mange flomkatastrofene har resultert i katastrofalt fall i den globale matproduksjonen, som igjen har resultert i global matmangel. Den globale matmangelen nådde et nytt nivå i år 2000, da matmangel ble registrert i 77 land. Fra ZT Newsletter 23. desember 2007:
“Rapporter om sviktende avlinger økte eksponentielt i år 2000 (kilde), og sent i 2002 dokumenterte en FN-rapport at vi de to seneste årene sto overfor en historisk rekord i vær-relaterte naturkatastrofer (kilde). Men media fortsatte å underrapportere sviktende avlinger… I 2007 ble de sviktende avlinger, og det faktum at kornlagrene gikk tomme, endelig innrømmet, og matprisene føk dramatisk i været.”
* ZT Newsletter 23. desember 2007. Oppsummering.
* ZT Newsletter 6. april 2008. Risprisene fyker i været; matkuponger og suppekjøkkener innføres igjen.
* ZT Newsletter 15. februar 2009. Om rapport fra Global Research; tørke er primærårsaken til matproduksjonssvikten, fra Australia til USA og Sør-Amerika.
* ZT Newsletter 21. juni 2009. Ifølge en FN-rapport lever nå én millard mennesker på sultegrensen.
A430: Rekordstore katastrofe-forsikringsutbetalinger
Web-basen The Extinction Protocol: 2012 and beyond har en egen temaside med fokus på forsikringsselskapenes utgifter ifm. katastrofe-relaterte utbetalinger. Allerede i august 2011 kunne noen av verdens største forsikringsselskaper konstatere at 2011 ville bli deres historisk verste år! Her er noen av artiklene på temasiden, med korte utdrag:
Extreme weather the achilles’ heel of the U.S. economy? (juni 2011).
Everything has its price, even the weather. New research indicates that routine weather events such as rain and cooler-than-average days can add up to an annual economic impact of as much as $485 billion in the United States. The study, led by the National Center for Atmospheric Research (NCAR), found that finance, manufacturing, agriculture, and every other sector of the economy is sensitive to changes in the weather. The impacts can be felt in every state. “It’s clear that our economy isn’t weatherproof,” says NCAR economist Jeffrey Lazo, the lead author. “Even routine changes in the weather can add up to substantial impacts on the U.S. economy.” This is the first study to apply quantitative economic analysis to estimate the weather sensitivity of the entire U.S. economy.
Months left to go, 2011 becomes the costliest year for natural disasters in history (aug. 2011).
Japan’s earthquake in March is set to make 2011 the costliest year to date for natural disasters, reinsurer Munich Re said, although the number of deaths globally is relatively low so far. Total global losses from natural disasters for the first six months alone were $265 billion, easily exceeding the $220 billion recorded for the whole of 2005, previously the most expensive year to date, the German firm said. The economic loss for the first half of 2011 was more than five times higher than the average of the past 10 years, Munich Re said, and more than double the total for 2010 of $130 billion… “It is very rare for such an extreme accumulation of natural hazard events to be encountered,” Munich Re, which is the world’s top reinsurer, said in a statement… In terms of the human cost overall, however, 2011 is relatively benign — so far. Natural disasters killed 19,380 people in the first six months, compared to 230,300 in 2010.
Scientists dismayed by unending string of disasters plaguing U.S. (sep. 2011).
Earthquakes may make 2011 second-costliest year, Swiss Re says (sep. 2011)
Insurance market Lloyd’s dives into red on ‘unprecedented number of catastrophes’ (sep. 2011).
2011: A record-breaking year for natural disasters in the U.S. (okt. 2011).
Under ”2011 Tohoku jordskjelv og tsunami”-hendelsen i Japan den 11. mars 2011 endte en ferge på toppen av denne bygningen i Otsuchi.
Katastrofens totale kostnader kan ha overskredet 300 milliarder dollar, hvilket gjør den til verdens dyreste naturkatastrofe.
A450: Sviktende GPS-utstyr
Jordens tiltagende slingring og risting resulterer i at GPS-utstyr avgir feilinformasjon i tiltagende grad, da denne informasjonen er basert på matematiske beregninger av tid og avstander som ikke tar Jordens slingring med i betraktning [Wiki-artikkel: Global Positioning System]. I mai 2009 begynte de amerikanske myndigheter å spre desinformasjon om årsaken til at GPS-utstyr ville begynne å svikte i 2010: sviktende vedlikehold.
* ZT Newsletter 23. desember 2007. Oppsummering.
* ZT Newsletter 6. april 2008. Risprisene fyker i været; matkuponger og suppekjøkkener innføres igjen.
* ZT Newsletter 15. februar 2009. Om rapport fra Global Research; tørke er primærårsaken til matproduksjonssvikten, fra Australia til USA og Sør-Amerika.
* ZT Newsletter 21. juni 2009. Ifølge en FN-rapport lever nå én millard mennesker på sultegrensen.
Illustrasjon av GPS-satelittnettverket
B) Virkning av Nibiru: Jorden varmes opp innenfra
ZetaTalk hevder at Nibiru forårsaker en oppvarming av Jordens indre; at denne varmen forplanter seg utover til havene, hvilket resulterer i havoppvarming; og at havoppvarmingen igjen resulterer i oppvarming av troposfæren (atmosfærens nederste lag). At det er havene som påvirker klimaet og troposfærens temperaturer (ikke omvendt), og at Solen og endringer i troposfæren (inkludert menneskelig aktivitet) i svært liten grad påvirker havtemperaturen, har i flere tiår vært en elementær innsikt blant havforskerne. Havforskeren og rom-oseanografiens far Robert E. Stevenson (1921-2001) skrev i 2000 den meget interessante epistelen Yes, the Ocean Has Warmed; No, It’s Not ‘Global Warming’. Den bør leses i sin helhet.
Fra ZT-notat før 15. juli 1995: Heralding:
”Værforandringer som varsler kjempekometens ankomst vil først være innenfor normalitetens rammer. Så lenge meteorologene kan finne lignende værmønstre i bøkene, eller en veteran kan bli funnet som underholder oss med fortellinger fra gamle dager, vil ingen bli spesielt alarmert. Været er, tross alt, et konstant konversasjonsemne. Intensiteten i værpraten vil imidlertid tilta når været får ekstreme konsekvenser for matproduksjonen. Det er på dette stadiet at alarmklokkene vil begynne å ringe. Alle forsøk på å forklare forandringene som resultat av global oppvarming pga. drivhuseffekten vil få problemer da været vil insistere på å være uforutsigbart.
Landområder i verden som har vært ørkener gjennom menneskehetens historie vil bli omdannet til myrlandskaper gjennom vedvarende regn. Landområder i tempererte klimasoner som er vant med periodisk og moderat nedbør, vil oppleve nådeløse tørkeperioder. Så kan klimaet plutselig snu igjen, tilsynelatende uten grunn. Årsaken ligger dypt inne i Jordens kjerne, som meteorologene nekter å ta i betraktning. Dette er grunnen til at deres klimaspådommer aldri vil være basert på de rette parameterne.
En nøkkel til å forstå forandringene, og som man kan peke på, er havenes oppvarming over hele kloden. Dette har blitt målt til 15 cm. stigning på alle strender verden over. Vannet har steget fordi det har blitt varmere, og varmt vann tar opp mer plass en kaldt vann, som alle bøker i elementær fysikk kan fortelle. Hvordan har det seg at havene, som er så dype og så kalde, har blitt varmere? Er forklaringen den nærmest umerkelige stigningen i lufttemperaturen, på rundt 1 grad, som det rapporteres om? Siden varme stiger til værs, hvorfor skulle denne minimale temperaturøkningen i luften påvirke havene? Meteorologene vil fortelle deg at effekten av varmere luft er luftturbulens, ikke varmere hav. Havene har blitt varmere fordi Jordens kjerne har blitt varmet opp, og det skjer som et utslag av at Jordens bror har kommet nærmere.”
Fra ZT Chat 15. oktober 2011:
“’Global oppvarming’ som skalkeskjul for de forandringer på Jorden som var virkning av Planet X sin ankomst, hadde som intensjon å gi en forklaring på virkningene av Jordens turbulente kjerne. Frem til 1980-tallet var en global avkjøling forventet, men dette endret seg pga. nye målinger som ble gjort sent på 1980-tallet. I 1988 var trenden klar. Global oppvarming ble målt. Isbreer smeltet, og det kunne påstås at det var en merkbar økning i luft- og havtemperaturene. Etablissementet hadde siden 1983 vært klar over at Planet X var innkommende, hvilket hadde blitt bekreftet av deres egne IRAS-observasjoner via en infrarød ballong som hadde blitt sendt opp over skylaget. Den vulkanske aktiviteten var økende, særlig undersjøisk vulkansk aktivitet som i hovedsak er usynlig for almenheten. Påstanden om at karbonutslipp var årsaken til denne oppvarmingen ville derfor kunne tjene som et skalkeskjul for de forandringer på Jorden som Planet X forårsaket; i det minste håpet etablissementet på dette.
Når desinformasjonen først hadde blitt plantet og spredd, og med slike respekterte talspersoner som Al Gore til å fronte den, startet etablissementet å massere forskningsdataene slik at de støttet deres påstander, hvilket gjorde dem istand til å lure befolkningen. Dette fortsatte inntil det ble oppdaget at de brukte feilaktige data for å lyve om saken. Da, for å opprettholde illusjonen om at politikerne tok Global oppvarming-forklaringen seriøst, ble karbonskatt-lover innført. I styresmaktenes og grådighetens verden er det slik at når penger først har blitt samlet inn, uansett grunn, blir de ikke levert tilbake. Når en trend først har blitt innledet, er den vanskelig å reversere. Global oppvarming-unnskyldningen for å forklare høyere havnivåer i de regioner som er synkende, har også vært nyttig for etablissementet. På denne måten blir løgnene bevart og videreført.”
Den vitenskapelige konsensus er som kjent at troposfærens globale gjennomsnittstemperatur i løpet av de siste hundre årene (1906-2005) skal ha økt med 0,74 °C. Den vitenskapelig krangel gjelder hva som er årsaken til denne temperaturøkning. Er økningen innenfor normalvariasjonen, og trenger derfor ingen forklaring? Å forklare økningen med endring i solar aktivitet har gått av mote det siste tiåret, da den solare energiutstrålingen har vært rekordlav gjennom hele den siste 11-årige solsyklusen.
The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) har konkludert at økte utslipp av drivhusgasser fra menneskelig aktivitet som fossil brensel og avskoging har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen siden 1950-tallet. De viktigste drivhusgassene er rangert slik: vanndamp: 36-72 %, CO2: 9-26 %, metan: 4-9 %, ozon: 3-7 %. Da det er vanskelig å forklare vanndamp som en miljøtrussel, har IPCC i stedet valgt å fokusere på CO2-nivået (som faktisk gjør vår verden grønnere og mer frodig!). CO2-nivået i den før-industrielle æra utgjorde ca. 0,028 % av Jordens atmosfære, og har i dag økt til 0,038 %. Det er hovedsakelig denne økningen av vitalitetsfaktoren CO2 fra 0,028 % til dagens 0,038 % som IPCC gir skylden for at den globale gjennomsnittstemperaturen de siste hundre årene (1906-2005) skal ha økt med 0,74 °C. Opponentene hevder imidlertid at alle indikasjoner peker i retning av at det er det atmosfæriske temperaturnivået som styrer CO2-nivået, ikke CO2-nivået som styrer temperaturnivået. For oppsummering, se min artikkel Global oppvarming: Verken sol eller menneske er årsak (NyS, september 2011).
Nobelprisvinneren Al Gore og mediadebatten har tjent som en gigantisk avledningsmanøver
med sin hovedfokus på global gjennomsnittstemperatur og CO2-nivå.
C) Andre virkninger av Nibirus nærvær
C100: Jordens magnetfelt: tiltagende anomalier
ZetaTalk omtaler Jordens kjerne som flytende, heterogen og sterkt magnetisk pga. de høye konsentrasjonene av smeltet jern. Jordens kjerne er altså heterogen magnetisk, ikke homogen magnetisk, hvilket skal være forklaringen på Jordens døgnrotasjon. I Jordens bane rundt Solen reagerer den heterogent magnetiske kjernen kontinuerlig – med tiltrekning og frastøtning – på diverse magnetiske krefter i det omgivende univers. Det er denne evindelige tiltrekningen og frastøtningen som skaper rotasjon i den flytende jernmassen i Jordens kjerne, lik en hund som løper etter sin egen hale, og som så trekker jordskorpen med seg.
ZetaTalk forklarer magnetisme med partikkelflyt av en ennå uoppdaget subatomærpartikkel som for enkelhets skyld kalles magnetoner. I en stavmagnet strømmer magnetonene ut fra den positive polen, og strømmer så i en bue mot den negative polen og opp igjennom stavens senter. Ett eneste jernatom er nok til å etablere magnetonstrømmens retning!
Ifølge ZetaTalk er Jordens flytende kjerne permanent magnetisert av den høye jernkonsentrasjonen. Magnetonene strømmer ut fra den geomagnetiske nordpolen, og strømmer så i en bue mot den geomagnetiske sørpolen og opp igjennom Jordens senter. Intensiteten er sterkest nærmest polene, og svakere ved ekvator. Magnetoner er i kontinuerlig flyt; de trenger ikke noe mekanisk eller elektrisk puff (som elektronene trenger) for å komme ut av en ”hviletilstand”. ZetaTalks syn på Jordens magnetisme er således ganske forskjellig fra geofysikkens nå rådende teori kalt Dynamoteorien, som ble lansert av den tyskfødte amerikanske fysikeren Walter M. Elsasser (1904-1991) i 1946-47 (Wiki-artikkel: Dynamo theory). Ifølge Dynamoteorien har ikke Jordens kjerne permanent magnetisme. Ifølge Dynamoteorien må Jordens geomagnetiske felt hele tiden genereres gjennom elektrisitet i Jordens kjerne, og elektrisiteten må igjen genereres gjennom Jordens døgnrotasjon. Gitt Dynamoteorien vil altså Jordens magnetfelt opphøre dersom Jordens døgnrotasjon skulle stanse.
Illustrasjon av hvordan magnetoner strømmer opp gjennom Jordens senter,
ut fra den geomagnetiske nordpol og i bueform tilbake til den geomagnetiske sørpol.
Jorden har høye konsentrasjoner av jern både i kjernen og i jordskorpen. Oppmyknet eller smeltet jern fungerer som de sterkeste magnetene, fordi atomene da har langt større bevegelsesfrihet til å organiseres magnetisk. Ifølge ZetaTalk er den magnetiske kraften mellom planeter som er rike på jern langt sterkere enn mennesker forestiller seg, fordi på Jordens overflate blir den magnetiske kraften mellom objekter i stor grad usynliggjort av Jordens tyngdekraft. Eliminér Jordens tyngdekraft, og menneskets erfaring av den magnetiske kraft vil endres dramatisk!
”Jordskorpen er magnetisk diffus fordi den representerer mange forskjellige geomagnetiske konstellasjoner opp gjennom tidene, forårsaket av at magma størkner etter vulkanske utbrudd under jordskorpeforskyvninger [magmaen transformeres da til de magmatiske/eruptive bergarter] [ZetaTalk (1999), s. 191]
ZetaTalk betrakter jordskorpen som et skjold og buffersone mot Jordens virkelige magnetiske kraft og drama som utspiller seg i Jordens kjerne og som reetableres ute i verdensrommet!
Jordens to geomagnetiske poler er endepunktene på en imaginær fullkommen rett linje som går gjennom Jordens senter og som ender på hvert sitt diamentralt motsatte sted på Jordens overflate (Wiki-artikkel: Geomagnetic pole). Dette i motsetning til de to magnetiske polene, som defineres ut fra hvor på jordoverflaten at Jordens magnetfelt peker vertikalt ned (Wiki-artikkel: North Magnetic Pole). De to magnetiske polene beveger seg uavhengig av hverandre. De to geomagnetiske polene representerer en slags idealisering av virkeligheten, mens de magnetiske polene representerer den instrumentelle virkelighet på jordoverflaten med sine anomalier. De geomagnetiske polene ligger i ca. 11 graders vinkel fra Jordens rotasjonsakse, en vertikal linje som går gjennom Jordens senter og som definerer den geografiske nordpolen og sørpolen.
Den magnetiske nordpolen ligger ca. 11 grader vest for den geografiske nordpolen,
og den magnetiske sørpolen ligger ca. 11 grader øst for den geografiske sørpolen.
Gjennom første halvdel av 1900-tallet flyttet de magnetiske polene seg ca. 9 km pr. år. Rundt 1970 økte farten, og i 2003 flyttet de seg 40 km pr. år. I 2009 hadde tempoet økt ytterligere, med en forflytning på 55-60 km på ett år! I 2001 lå den magnetiske nordpolen nær Ellesmere Island i det nordlige Canada. I 2005 lå den ved nordvestkysten av Grønland. I 2009 beveget den seg over Nordishavet i nord-nordvestlig retning mot Sibir.
Noen regioner i Jordens magnetfelt har skiftet polaritet. I artikkelen Magnetic mysteries of Earth's Core (BBC News, 31. august 2011) kan man lese:
“Da forskere kartla Jordens magnetfelt ned til nivået for Jordens ytre kjerne, oppdaget de at under ”Den sør-atlantiske anomali” hadde det fundamentale nord-sør-skillet, som vi kjenner til på Jordens overflate, brutt ned. Magnetfeltet har områder der polariteten har snudd, og peker mot nord fremfor mot sør. Lathrop, ved å bruke en analogi til været, tror at ”et spesielt kraftig eller uvanlig område av vær” i det smeltede metallet i Jordens ytre kjerne har vært ansvarlig for polreverseringen av disse områder i magnetfeltet. Dersom disse områdene fortsetter å gå dypere samt spre seg utover, vil hele Jordens magnetfelt kunne nå en terskel og skifte polaritet, tror Lathrop.”
Ifølge solfysikerne har Solen magnetisk polreversering gjennomsnittlig hvert 11. år, i tiden rundt solmaksimumet. Solens forrige reversering skal ha skjedd i 2001, så den neste forventes å komme i 2012 (Wiki-artikkel: Sun #Magnetic field). Ifølge geofysikerne har Jorden geomagnetisk reversering ganske uregelmessig men med noen hundretusener år mellom hver gang (Wiki-artikkel: Geomagnetic reversal). Da Jordens forrige geomagnetiske reversering skal ha skjedd for 780.000 år siden, mener geofysikerne at en ny geomagnetisk reversering kan komme når som helst. ZetaTalk avviser fullstendig de rådende idéer om at Solen og Jorden har hatt polreverseringer i fortiden; de avviser til og med muligheten for det! Ifølge zetaene er alle de magnetiske planetene i Solsystemet tvunget til å ha den magnetiske nordpolen (her definert som polen med utstrømmende magnetoner) vendt mot nord fordi Solens nordpol er vendt mot nord, og Solens nordpol er igjen tvunget til å være vendt mot nord pga. magnetfeltene i det omgivende univers. Zetaene hevder videre at geofysikernes konklusjon om tidligere geomagntiske reverseringer er basert på det premiss at jordskorpeforskyvninger ikke har forekommet.
Når Nibiru ifølge ZetaTalk snart passerer ekliptikken, vil Nibirus magnetiske nordpol tvinge Jordens kjerne til å dreie nærmere 90 grader, og vil da trekke jordskorpen motvillig med seg i form av en kataklysmisk jordskorpeforskyvning. Når Nibiru 1-2 døgn senere har passert ekliptikken, vil Solens nordpol tvinge Jordens kjerne tilbake igjen, men denne gang vil jordskorpen ikke bli trukket etter [se ZetaTalk-notatet Pole Reversals (1995)]. Slike jordskorpeforskyvninger skal ha skjedd mange ganger i Jordens historie.
* * *
Ifølge geofysikerne har Jordens magnetfelt blitt betydelig svakere siden 2003 [ref.: Earth's Core, Magnetic Field Changing Fast, Study Says (Nat. Geo., 30. juni 2008)]. I Wiki-artikkelen Earth’s magnetic field kan man lese:
“Det geomagnetiske feltet er nå i ferd med å bli svakere. Den nåværende sterke nedbrytningen korresponderer med en 10-15 % svekkelse over de siste 150 årene, og har aksellerert i de siste årene…”
Ifølge ZetaTalk er den tilsynelatende nedbrytningen av Jordens magnetfelt en feiltolkning av at magnetfeltet nå skifter retning og blir mer spredt, hvilket instrumentene ikke greier å fange opp. Fra ZetaTalk-notatet Magnetic Field (1995):
“Selv om noen forskere fastslår at Jordens magnetfelt i det siste har blitt svakere, er dette definitivt ikke tilfelle. De har misforstått. Jordens magnetfelt blir ikke svakere; det skifter kurs eller retning, og slik spredt blir det ikke registrert av deres instrumenter på den samme gamle måten. Dette er en tidlig indikator på den store forvirring som den 12. planet snart vil ha på Jorden, under jordskorpeforskyvningen. En annen måte å beskrive denne spredningen på, er den vitenskapelige termen grunnresonansfrekvens (eng.: base resonant frequency). Dette er bare et annet navn for magnetisk skyv (eng.: magnetic pull); den skyvestyrken som Jordens kjerne har på instrumenter. Instrumenter, gjennom elektrisiteten som går gjennom lederen, genererer et magnetisk felt i en kjerne av jern eller et annet høyt påvirkelig materiale. Det resulterende elektromagnetiske feltet kan enten harmoniseres med Jordens felt, eller innstilles slik at det krysser Jordens felt, eller innstilles i en hvilken som helst vinkel til Jordens felt som forskerne ønsker. Avhengig av styrken i Jordens eget magnetfelt, blir feltet som genereres av instrumentene brutt ned eller svekket. Denne svekkende nedbrytningen, som registreres av forskerne, er bare enda en indikasjon på spredningen av Jordens interne magnetfelt…
Magnetisk diffusjon [spredning, oppløsning] har allerede drevet menneskeheten til alternative måter å orientere seg på. Slik har det alltid vært, da kompassvikt og magnetisk skifte har forekommet i fortiden, uforklart. Å kunne orientere seg etter stjernene, eller kunne skifte over til manuell kontroll, er derfor alltid innlagte reserveløsninger, i tilfelle uhellet skulle være ute. Derfor vil lite bli sagt til mannen i gata, da Jordens magnetfelt for det meste av tiden vil få kompassene til å fungere; og når dette ikke skjer, vil hendelsen bli bortforklart med f.eks. kompassvikt. Du kommer derfor ikke til høre omtale av ekstreme magnetiske endringer inntil de siste uker da alle stirrer opp mot himmelen og peker. På dét tidspunktet er det heller ikke noen som bryr seg om endringer i magnetfeltet.”
I de siste årene har Jordens magnetfelt en rekke ganger blitt forvridd (eng.: ”twisted”, ”distorted”) på merkelig vis. [Prøv å google på søkeordene ”magnetic field”, ”Earth” og ”twisting”]. I flere av disse tilfellene har web-basen Real-time Magnetosphere Simulation, som gir en visuell fremstilling av magnetosfæren i sanntid, slått av dataprogrammet, hvilket naturligvis resulterer i konspirasjonsteorier om at myndighetene prøver å skjule viktige innsikter for befolkningen. Se f.eks. videosnutten Poles gone crazy (YouTube). ZetaTalk forklarer i Newsletter 15. mai 2011 hvordan simulatorbildene skal tolkes.
Simulatorbildet den 10. mai 2011 (over, i midten) viser Jordens magnetfelt slik det normalt er. Linjene i blått viser magnetoner som strømmer ut fra den magnetiske nordpol, mens linjene i rødt viser deres retur til den magnetiske sørpol. Solen skal forestilles til venstre for midtbildet. Bildet til venstre er lagt inn av ZetaTalk, med Jorden fremstilt i lilla og Nibiru i brunt. Bildet viser at de to planetenes magnetfelter ikke interfererer med hverandre.
Nyhetsbrevet har også tatt med simulatorbilder som viser hva som skjer når de to planetenes magnetfelter interfererer med hverandre.
De to simulatorbildene over viser hva som skjer ved ”ende-til-ende-tilpasning”, som inntreffer når Nibiru vender sin nordpol mot Jordens sørpol. Den utgående magnetonstrømmen fra Jordens nordpol blir trukket inn i den utgående magnetonstrømmen fra Nibirus nordpol, med det resultat at magnetonstrømmen til Jordens sørpol opphører helt eller delvis.
De to simulatorbildene over viser hva som skjer når Jorden og Nibiru ligger i en diagonal posisjon. Den utgående magnetonstrømmen fra Jordens nordpol blir trukket inn i den utgående magnetonstrømmen fra Nibirus nordpol, som blir trukket inn i Nibirus sørpol. En liten del av den utgående magnetonstrømmen fra Nibirus nordpol blir kastet langt av sted nordover, og blir til slutt fanget inn av Jordens sørpol. På simulatorbildene ser vi derfor at den inngående magnetonstrømmen (de røde linjene) kommer fra en annen vinkel.
* * *
Den 16. desember 2008 meldte NASA om oppdagelsen av en brist i Jordens magnetosfære, Giant Breach in Earth's Magnetic Field Discovered (NASA Science News). Bristen var ti ganger større enn tidligere antatt, og fire ganger større enn Jorden. Nibiru er også fire ganger større enn Jorden. Oppdagelsen kom som en stor overraskelse på NASA:
“Selve bristen er ikke den største overraskelsen. Forskerne er mer forbløffet over den merkelige og uventede måten bristen dannes på, som snur opp-ned på idéer som har hatt et langt liv innen romfysikken. Romfysikere har lenge trodd at hull i Jordens magnetosfære bare dannes som respons på solare magnetiske felter som peker sørover. Den store bristen som ble dannet i juni 2007 oppsto imidlertid som en respons på et solar magnetfelt som pekte nordover… ”Først trodde jeg ikke på det”, sier THEMIS-prosjektforsker David Sibeck ved Goddard Space Flight Center. ”Denne informasjonen endrer vår forståelse av interaksjonen mellom solvinden og magnetosfæren… For mannen i gaten høres dette ut som småting, men for en romfysiker er dette nærmest seismisk”, forteller Sibeck. ”Når jeg forteller mine kolleger om denne oppdagelsen, reagerer de fleste med skepsis, som om jeg prøvde å fortelle dem at Solen står opp i vest.”
C110: De biologiske kompassene svikter
Jordens magnetfelt utnyttes ikke bare av mennesker med kompass til å navigere, men utnyttes også av bakterier, sopp, insekter, enkelte havdyr, fugler og pattedyr til å oppfatte retninger og navigere. Dette kalles på engelsk magnetoception (Wiki-artikkel: Magnetoception):
“Magnetoception has been observed in bacteria. It has also been commonly hypothesized in birds, where sensing of the Earth's magnetic field may be important to the navigational abilities during migration; fungi, insects (including fruit flies and honeybees), and animals such as turtles, lobsters, sharks and stingrays.”
I ZT GPL 28. mars 2009 spørres det om hvorfor så mange delfiner og hvaler har strandet i det siste. ZetaTalk svarer:
”Kompassene har ikke vært pålitelige i de siste årene, og i det siste har uoverensstemmelsen vært ekstrem. Mange dyr og insekter har et biologisk kompass. Dette kompasset ble dannet under migrasjoner, så ved tilbaketuren baserer de seg på at kompasset viser dem veien hjem. Dersom Jordens Nordpol beveger seg bort fra Planet X fordi dennes Nordpol i tiltagende grad rettes mot Jorden, da vil ikke disse dyrene få de korrekte ledetrådene, og de vil i stedet sikte mot land eller oppover en elv. Dessverre, dette vil bare bli verre i tiden frem til jordskorpeforskyvningen.”
194 hvaler og noen delfiner strandet på en strand ved Tasmanias King Islanda
C200: Avvik i Månens omløp rundt Jorden
Avvik i Månens omløp har blitt registrert siden mars 2004. Rapporter har kommet inn verden over om at Månen var/er for langt nord for ekliptikken etter nymåne, og for langt sør for ekliptikken etter fullmåne. Denne ruten over og under ekvator har gjort Månens bane kortere, og har således resultert i at den månedlige syklusen har blitt noe kortere enn vanlig.
* ZT-notat 29. mars 2005.
* ZT Newsletter 5. juli 2009.
C300: Økt utstråling av visse partikler fra Jordens indre
ZetaTalk har flere ganger nevnt at Nibirus nærvær har resultert i økt utstråling av visse partikler fra Jordens indre. Disse partiklene er ennå ikke erkjent av vitenskapen. Disse partiklene har diverse biologisk-genetiske effekter, og har bl.a. resultert i økt hyppighet av albinoisme og mutanter. Et par nye tilfeller av albino-bøfler vakte stor interesse blant noen indianergrupper, da de lenge har hatt muntlige tradisjoner om at dette vil være et varsel på en endetid.
C310: Økt hyppighet av albinoisme
* ZT-notat 15. juni 1996: White Buffalo.
* ZT-samling av avisutklipp.
* ZT Newsletter 15. juli 2007. Om rosa delfin; oppsummering.
 
Eksempler på albinoisme
C320: Økt hyppighet av mutanter
I ZT Newsletter 18. november 2007 omtales et merkelig tilfelle av siamesisk tvilling, ”Lakshmi gudinnebarnet”, som danner utgangspunktet for følgende kommentar:
“Siamesiske tvillinger eller identiske tvillinger er ikke uvanlig. Parasittiske tvillinger forekommer også, der en identisk tvilling vokser inne i kroppen på den større av tvillingene. Blant ville dyr forekommer noen ganger et ekstra lem, og i det siste har noen kattunger blitt født med mer enn ett hode. I 1995 var deformerte frosker med ekstra kroppsdeler, særlig ekstra lemmer, flere ganger i nyhetsbildet. For zetaene er dette et tegn på at naturen er under stress pga. utstrålinger fra Jordens kjerne, som er relatert til at Planet X nærmere seg.”
C400: Økning i psykiske lidelser, immunsviktsykdommer og infeksjonssykdommer
ZetaTalk hevder at det vil være mange årsaker til en økning i psykiske lidelser, immunsviktsykdommer og infeksjonssykdommer frem til jordskorpeforskyvningen, inkludert økt utstråling av visse partikler fra Jordens indre. Den viktigste faktoren til fysisk helse og sykdom vil imidlertid fortsatt være psykisk, nemlig viljen til å overleve og kjempe. Når viljen hertil svikter, svikter også immunsystemet, og da kan man dø av alle typer infeksjoner som ellers ville ha vært ufarlige.
* ZT-notat: Take Sick.
* ZT-notat: Emanation Illness.
* ZT-notat: Morgellons.
C500: Rødt polarlys
Ifølge ZetaTalk er rødt polarlys er et gravitasjonsfenomen, ikke et magnetisk fenomen, og vil nå tilta i hyppighet fordi gravitasjonsdansen mellom Jorden og Nibiru har blitt mer intens.
* Se ZT Newsletter 6. november 2011.
* Wiki-artikkel: Aurora polaris.
Helrødt polarlys over USA den 24.-25. oktober 2011.
D) Virkninger av Nibirus elektromagnetisk ladete hale
D100: Ildkuler og meteorer
Den offisielle forklaringen på det økende antall ildkuler og meteorer som bombarderer Jorden, var først at dette er satelittskrot. Vi skulle tro at det nå har blitt så mange satelitter oppe i verdensrommet at de har begynt å kollidere med hverandre! Siden oktober 2009 har NASA kommet med en ny forklaringsvariant for at vi ikke skal bli alt for mistenksomme: Vi har i det siste blitt utsatt for en sverm av asteroider!
* Artikkel av Bonnee Klein Gilligan. Global rapport, datert 21. januar 2009.
* ZT Newsletter 1. februar 2009. Ildkuler over Europa og Canada.
* ZT Newsletter 22. februar 2009. Styrtende ildkule blir forklart av myndighetene som skrot fra en kollisjon mellom amerikansk og russisk satellitt.
* ZT Newsletter 28. juni 2009. Det amerikanske militærvesenet annonserer at observasjoner av innkommende ildkuler og meteorer skal være hemmeligholdt informasjon. Dette kan man lese mer om i artikkelen Military Hush-Up: Incoming Space Rocks Now Classified av Leonard David. Uinnvidde astronomer forstår ingenting av denne nye politikken, og føler seg ”a bit miffed”. Ifølge ZetaTalk er forklaringen bak den nye politikken at det stadig økende antall ildkuler fra Nibirus hale ellers ville ha fått astronomer flest til å erkjenne at de aller fleste av ildkulene kommer fra en og samme kilde og retning.
* ZT Newsletter 29. november 2009. Siden oktober 2009 har NASA prøvd å bortforklare ildkulene og meteorene som en sverm av asteroider. Tre av dem styrtet over Indonesia, Vest-USA og Sør-Afrika, den fjerde (”Asteroid 2009 VA”) fløy forbi Jorden. Se video-samling av ”asteroiden” over Sør-Afrika.
Ildkule over USAs Atlanterhavskyst den 29. mars 2009
D200: Atmosfæriske elektromagnetiske forstyrrelser fra Nibirus ladete hale
Generell introduksjon fra ZT-notat: Air France 447:
“Vi har gjentatte ganger gitt advarsler om at elektromagnetiske forstyrrelser kan forventes når Planet X vender den ladete halen mot Jorden. Evidensen for dette er økende; det siste beviset i denne serien er sjokkbølgen som traff Jordens magnetosfære. Antall subatomære partikler i det elektromagnetiske spektrum er, som vi tidligere har nevnt, fjernt fra hva menneskeheten forestiller seg (ZT: Subatomic Particles). Når svikt skjer på bakkenivå, er resultatet strømbrudd. Det slutter å lyse, men ingenting styrter i bakken. Når et massivt strømbrudd, uansett hvor kortvarig, skjer i et fly, er hele flyet midlertidig ute av kontroll, og i katastrofalt vær kan dette være katstrofalt. Kommer slike strømbrudd til å skje igjen? Vi har poengtert, gjentatte ganger, at mennesket kan forvente problemer med deres satelitter og elektriske nettverk pga. den ladete halen til Planet X som i tiltagende grad svinger i retning mot Jorden.”
D210: Satelitter roterer ut av posisjon eller styrter mot Jorden ute av kontroll
* ZT Newsletter 3. februar 2008 oppsummerer tidligere skriv.
D220: Massive strømbrudd verden over
August-september 2003 var det flere massive strømbrudd over hele den siviliserte verden. Det var massive strømbrudd over store deler av det østlige USA og Canada den 14. august 2003 (som ble bortforklart med overbelastning av en kraftstasjon ved Niagara Mohawk); i London den 28. august 2003; i Malaysia den 1. september 2003; i Yucatan (Mexico) den 5. september 2003; og over hele Italia den 28. september 2003. Ifølge ZetaTalk var forklaringen virkningen av den elektromagnetisk ladete halen til Nibiru som sveipet i retning Jorden, ikke utstyrssvikt. Den 10. november 2009 ble millioner av mennesker i Brasil og Paraguay rammet av massivt strømbrudd pga. ”svikt” i en hydroelektrisk kraftstasjon som ligger ved grensen mellom de to landene. Men det var ingen utstyrssvikt, hevdet den brasilianske energiministeren, som skyldte på ”atmosfæriske fenomener”.
* ZT Newletter 2. mars 2008. Om strømbruddet i Florida 27. februar 2008; bortforklart som en mindre utstyrssvikt.
* ZT Newsletter 5. april 2009. Om strømbruddene i august-september 2003.
* ZT Newsletter 30. august 2009. Om den kraftige eksplosjonen den 17. august 2009 ved den hydroelektriske kraftstasjonen ved Sajano-Shushenskoj.
* ZT Newsletter 15. november 2009. Om strømbruddet som rammet millioner av mennesker i Brasil og Paraguay den 10. november 2009.
 
Strømbrudd i New York City 14. august 2003, og i Sao Paulo (Brasil) 10. november 2009.
D230: Tog- og flyulykker pga. plutselig svikt i det elektriske signalsystemet
De ulykkene som diskuteres i nyhetsbrevene nedenfor, har alle blitt analysert av ZetaTalk til å skyldes atmosfæriske elektromagnetiske forstyrrelser fra Nibirus hale. Ellers kunne man naturligvis anta en rekke andre forklaringer.
* ZT Newsletter 2. mars 2008. Den 22. februar 2008 styrtet en B-2 stealth bomber i bakken rett etter takeoff.
* ZT Newsletter 7. juni 2009. Den 1. juni 2009 styrtet Air France 447 Rio – Paris.
* ZT Newsletter 28. juni 2009. Den 22. juni 2009 skjedde Washington DC Metro-ulykken der et undergrunnsbanetog kjørte inn i bakenden av et annet.
* ZT Newsletter 19. juli 2009. Den 5. juli 2009 skjedde en togulykke på den énskinnete jernbanen i Walt Disney World.
* ZT Newsletter 11. april 2010. Toyota tilbakekaller 5,6 millioner biler fordelt på 13 bilmodeller pga. mange tilfeller av plutselig og uforklarlig akselerasjon, skyldes ikke teknisk eller mekanisk svikt. Det blir nå stadig mer klart at årsaken er elektromagnetiske forstyrrelser i atmosfæren. Denne erkjennelsen har nå kommet så langt at NASA har tilbudt å assistere Toyota med å undersøke saken!
* ZT Chat Q&A 31. juli 2010. Flyulykken over Pakistan den 28. juli 2010.
D300: Hydrokarbon-fenomener: ”lystårn”, neonskyer og spiraler
Allan og Delair har i deres meget interessante bok Cataclysm!: Compelling Evidence of a Cosmic Catastrophe in 9.500 B.C. (1997, Part IV, kap. 11) diskutert hvordan en kosmisk utløst jordskorpeforskyvning for 11.500 år siden trolig var forbundet med nedfall eller regn fra meteorer av hydrokarbonforbindelser som petrokjemikalier, bitumen og tjære. [Se min anmeldelse av boken i artikkelen Nibiru og vår kataklysmiske fortid (Nyhetsspeilet, februar 2010)].
ZetaTalk hevder noe lignende, nemlig at Nibirus hale tilgriser vår atmosfære med diverse lett-antennelige hydrokarbonforbindelser. Disse forbindelsene utgjør den materielle substansen i diverse nye lysfenomener på himmelen, som imidlertid blir formet og utløst av andre krefter. Eksempler er ”lystårn”, neonskyer og det fantastiske spiralfenomenet over Nord-Norge den 9. desember 2009.
* ZT Newsletter 27. januar 2008. Lystårn over Irak, Canada og Tyskland januar 2008.
* ZT Newsletter 24. februar 2008. Lystårn over Sibir den 17. februar 2008, utløst av eksplosjoner i gassledninger.
* ZT Newsletter 2. november 2008. Rosa neonsky over London den 2. november 2008.
* ZT Newsletter 20. desember 2009. Spiral-lysfenomenet over Nord-Norge den 9. desember 2009. Årsaken til spiralmønsteret som strakk seg ned mot bakken skal være den samme som for andre spinn-fenomener i luft (som tornadoer) og vann ved Jordens overflate, nemlig at de er en refleksjon av rotasjonen i Jordens kjerne.
* ZT Newsletter 25. juli 2010. Lystårn av frigjort metangass fra berglag.
* ZT Newsletter 17. april 2011. Blå spiraler over Hanti Mansijsk i Sentral-Russland den 5. april 2011, og over Christchurch i New Zealand den 29. mars 2011.
 
Lystårn over Sibir den 17. februar 2008. Rosa neonsky over London 2. november 2008
Spiralmønsteret over Nord-Norge den 9. desember 2009, ved 08-tiden AM.
ZetaTalk ser en forbindelseslinje mellom lysspiralen og fortidsmenneskets
hulemalerier og helleristninger der spiralmønstre er et vanlig motiv.
 
Solhalo og månehalo
D400: Karbohydrat-fenomener: ”Manna og ambrosia fra himmelen”
I Andre Mosebok kap. 16 fortelles det om hvordan jødene under den 40-årige vandringen i ørkenen overlevde ved å spise manna som hver morgen dannet seg på bakken, lik dugg og rimfrost. Det smakte som honningkake. Antikkens grekere kalte dette honningsmakende ”himmelbrødet” for ambrosia. Velikovsky ga en faglig forklaring på manna og ambrosia i sin bok Worlds in Collision (1950, Del I, kap. 6), der han identifiserte denne substansen som karbohydrater. Karbohydrater er en nær slektning av hydrokarboner. ZetaTalk bekrefter at manna og ambrosia var karbohydrater, og legger til at de dannes i luften som passerer over aktive vulkanoer, som det er særdeles mange av rett etter en jordskorpeforskyvning. Når store mengder karbohydrater regner ned i elver og sjøer, blir vannet melkeaktig. De landene der dette skjedde ble kjent som ”landene av melk og honning”. Dette omtales nærmere i ZT Newsletter 27. januar 2008. I dette nyhetsbrevet siteres også en avisartikkel fra 11. januar 2008 som begynner slik: ”Miljødepartementet i New Mexico undersøker nærmere hva som forårsaket et melkeaktig hvitt regn i Grant County…” ZetaTalk bekrefter at denne hendelsen var et klassisk tegn på manna.
D500: Jernoksidstøv farger luften og vannet rødt
Mange eldgamle skrifter beskriver kataklysmiske tider da luften og elvene ble farget av rødt støv som gjorde vannet udrikkelig. I Bibelen kan man lese om dette i Andre Mosebok kap. 7:20-21, og man kan lure på hvordan Rødehavet fikk sitt navn. Lignende fortellinger finner man i det egyptiske manuskriptet Ipuwer Papyrus og i Kiche-mayaenes tekstsamling Popol Vuh. Velikovsky diskuterte disse manuskriptenes ”røde beskrivelser” i boken Worlds in Collision (1950, Del I, kap. 2), og Allan og Delair har diskutert dem i boken Cataclysm!: Compelling Evidence of a Cosmic Catastrophe in 9.500 B.C. (1997, Part V, kap. 9-10).
Velikovsky og Allan & Delair identifiserte det røde pulveret som jernoksid meteorstøv. ZetaTalk bekrefter at denne konklusjonen er riktig. Den 23. september 2009 ble verden plutselig rød for alle innbyggerne i Sidney under en støvstorm (se australsk artikkel med video og bilder). Mange ZetaTalk-fans trodde da at det røde jernoksidstøvet i sandstormen kom fra Nibirus hale. I ZT Newsletter 4. oktober 2009 hevder ZetaTalk imidlertid at dette jernoksidet kommer fra Australias ørken, men at jernoksidet derfra igjen har kommet fra Nibirus hale ved tidligere passeringer! Bildet nedenfor gir en forsmak på hvordan verden vil se ut i ukene før og etter jordskorpeforskyvningen.
Sidney den 23. september 2009
Artikkelen over er en oppfølger av:
Vil Nibiru utløse en jordskorpeforskyvning?
Tilbake til:
* This article in English
* Rolf Kenneths ZetaTalk-Nibiru-2012 temaside // Home |
