Mayer Amschel Bauer (1744-1812), som senere tok navnet Rothschild, ble født den 23. februar 1744 i en jødisk ghetto i Frankfurt am Main, Tyskland. Faren, Moses Amschel Bauer, var pengeutlåner. Moren het Schönche, og døde 12 år senere. De levde trangt og kummerlig. Mayer Amschel begynte som lærling i en bank eid av Jakob Wolf Oppenheim i Hamburg. Mayer Amschel var flink og ble snart en juniorpartner. Etter farens død vendte han tilbake til Frankfurt i 1763, og tok over farens forretning.
Mayer Amschel utvidet forrretningsvirksomheten ved å kjøpe og selge sjeldne mynter. Dette bragte ham i kontakt med flere aristokrater. En av dem var kronkurfyrste Wilhelm I av Hanau (1743-1821). I 1769 fikk Mayer Amschel tillatelse til å henge et skilt foran sin forretning som deklarerte hans tilknytning til kronhertugen:
“M. A. Rothschild, utvalgt som hoffleverandør til hans høyhet, kronkurfyrste Wilhelm av Hanau”.
Akkurat når Mayer Amschel skiftet etternavn fra Bauer til Rothschild (”Det røde skilt”), etter det røde navneskiltet som hang utenfor forretningen, er ukjent. Den 29. august 1770 giftet han seg med Gutlé Schnapper (1753-1849). De fikk ti barn som vokste opp, fem sønner og fem døtre.
Weishaupt og ordenen Illuminati. Den 1. mai 1776 stiftet Adam Weishaupt (1748-1830) sammen med fire andre ordenen Illuminati (”De opplyste”). Weishaupt var på dette tidspunktet bare 28 år gammel. Han var da verken mektig eller berømt, moden eller erfaren. Dette kan ses som et argument for at Illuminati var hans egen idé, at han ikke var agent for andre. Weishaupt vokste opp i det sterkt romersk-katolske Bavaria (nåværende sydtyske delstat Bayern), der jesuittene dominerte undervisningen. Weishaupt var en bitter motstander av jesuittene og katolisismen, som han mente representerte intellektuell stagnasjon. Han ble jusprofessor ved universitetet i Ingolstadt i 1772, 25 år gammel.
Weishaupt hadde store visjoner og ambisjoner om å bidra til å løfte menneskeheten opp fra et religiøst-katolsk verdensbilde til et logisk-rasjonelt verdensbilde. Han ville erstatte alle nasjoner med en verdensregjering, og mente at tiden var moden for å forlate religionenes æra. Weishaupt var ingen ateist, for han var inspirert av Pythagoras (ca. 580-500 fvt.) og de greske mysterietradisjonene. Illuminati var muligens et forsøk på å danne en moderne versjon av Pythagoras’ visdomsskole. Illuminati var dog en virkelig konspirasjon, for Weishaupt var av den korrekte oppfatning at i samtidens kulturelle rom ville bare en hemmelig orden som infiltrerte samfunnet på alle nivåer kunne ha et håp om å oppnå den ønskede effekt.
De fire første årene fikk de fem medlemmene av Illuminati gjort lite annet enn å krangle med hverandre. I disse årene tiltrakk de seg maksimalt 60 studenter. Vendepunktet kom i juli 1780 da den 28 år gamle baron Adolf Franz Friedrich Knigge (1752-1796) ble medlem og fikk tillatelse til å restrukturere ordenen. Knigge hadde et stort sosialt nettverk og var meget innflytelsesrik. Takket være Knigge tiltrakk Illuminati mellom 1500-2000 medlemmer, inkludert Johann Wolfgang von Goethe og mange adelsmenn. Det var imidlertid mye krangling mellom Weishaupt og Knigge. Maktkampen mellom de to resulterte i at Knigge trakk seg fra ordenen i april 1784.
I april 1784, mars 1785 og august 1787 utstedet kurfyrste Karl Theodor (1724-1799) tre offentlige kunngjøringer. Den første kunngjøringen forbød alle hemmelige selskaper som han ikke hadde gitt tillatelse til. De to siste kunngjøringene forbød spesifikt ordenen Illuminati. Den tredje kunngjøringen truet med forvisning fra hertugdømmet og i verste fall dødsstraff. Weishaupt rømte i 1785 til hertugdømmet Gotha. Da politiet i oktober 1786 fant store deler av arkivet til Illuminati, samt mange objekter som ble brukt under deres innvielsesritualer, i hytten til Xavier Zwack, var det definitivt slutt på Illuminati som en orden.
Det store spørsmålet er om Illuminati virkelig ble oppløst rundt 1785, eller om den bare gikk under jorden og dukket opp igjen i nye former. Verkene til den meget distingverte og talentfulle professor i naturfilosofi John Robison (1797) og den franske jesuitten Augustin Barruel (1798) gjorde et sterkt inntrykk på borgerstanden. Begge hevdet at Illuminati bare hadde gått under jorden, og at den sammen med andre hemmelige selskaper sto bak den franske revolusjon (1789-1799). Det beste engelskspråklige argumentet for at Illuminati virkelig opphørte, finner vi i kapittel 3 (online) i den akademiske avhandlingen til Vernon Stauffer (1875-1925), The Bavarian Illuminati in America (1918). Stauffer baserer seg i hovedsak på en annen akademisk meget grundig bok, René Le Forestiers Les Illuminés de Bavière et la Franc-Maçonnerie allemande (Paris 1915; 729 sider). Stauffer etterlater ingen tvil i leserens sinn om at Illuminati virkelig opphørte i 1785. Stauffer gir også en analyse av bøkene til Robison (1797) og Barruel (1798). Vi nøyer oss her med følgende setning:
”Den langt viktigere påstand at Illuminati skulle være instrumentell i å starte den franske revolusjon viser manglende historisk perspektiv som enten utelater eller tåkelegger betydningen av de økonomiske, sosiale, politiske og religiøse årsaker, håndgripelige og utilslørte, dog komplekse, som gjorde revolusjonen uunngåelig.”
I de ni årene da Illuminati eksisterte, 1776 – 1785, var Mayer Amschel en betydningsløs person som arbeidet for å fø sin stadig voksende familie. I disse årene fikk han sitt fjerde, femte og sjette barn; det eldste barnet var i 1785 bare 14 år gammelt. I disse årene hadde han ingen grunn til å tro at han skulle bli opphav til noe som helst stort. Det er derfor vanskelig å se noen forbindelse mellom ham og Illuminati.
Mens Illuminatis visjoner var av idealistisk karakter for menneskehetens beste, et løft oppover fra et prerasjonelt til et rasjonelt verdensbilde, fikk noen av disse visjonene en forvrengt og ondsinnet karakter da de senere ble innlemmet i NWO-kabalens agenda for en ny verdensorden.
1785-1797. I 1785 dør faren til kronkurfyrste Wilhelm I (1743-1821). Wilhelm I skifter da navn og tittel til Wilhelm IX, kurfyrste av Hesse-Kassel. Han arver en av Europas største formuer. En porsjon av denne formuen kom Mayer Amschel og hans fem sønner til å nyte godt av, men det var på først ved begynnelsen av 1800-tallet. I 1797 var Mayer Amschel en av de rikeste jøder i Frankfurt, med en formue tilsvarende ca. 10.000 pund (Ferguson, 1998).