|
Kapittel 10:
Hjelp, jeg har fått kreft! Hva skal jeg gjøre?
Du har nettopp fått kreftdiagnose og tilbud om konvensjonell behandling (kirurgi, strålebehandling og/eller kjemoterapi). Hva bør du gjøre?
1) Ingen grunn til panikk, ta det med ro, og sørg for kvalitetstid til deg selv.
Kreften i seg selv er ingen trykkoker der du ved å ta konvensjonell behandling får løftet på lokket og lettet på trykket. Kreften er bare symptomet på at noe er galt, så hvis vi skal holde oss til trykkoker-anologien, må det være årsaken til kreften som evt. er trykkokeren. Konvensjonell behandling bidrar på ingen måte til å fjerne denne trykkokeren; tvert imot, konvensjonell behandling tilfører kroppen betydelig biologisk stress, nok til at ny kreft ofte oppstår ti eller tyve år senere.
Kreft er et av de sterkeste biologiske signaler du kan få om at tiden er inne for å reflektere over ditt liv og din totale livskvalitet. Noe av det viktigste du derfor nå kan gjøre er å avvikle en del aktiviteter slik at du får kvalitetstid til deg selv. Tid til refleksjon og studier.
Osho Zen kort
2) Nivå 1-terapi; refleksjoner om livskvalitet; hva er kreftens naturlige forløp?
Vi kan kalle dette for kreftstudie-fasen; du har ennå ikke bestemt deg for om du skal akseptere konvensjonell behandling eller ikke. Mens du er i denne fasen kan du like godt begynne med det som her er kalt Nivå 1-terapi, dette vil uansett bare øke din livskvalitet. Du har ingenting å tape på dette.
Nivå 1-terapi går ut på:
- å identifisere og fjerne de personlige årsaken(e) til den intracellulære vitalitetssvekkelsen
- å øke den intracellulære vitaliteten med et sunt kosthold som reduserer hypersakkaridismen, med økt supplement av vitaminer, mineraler og anti-oksidanter, og med særlig fokus på C-vitaminet som kroppens grunnleggende vitalitetsmolekyl.
Det første du bør gjøre er å lære deg kreftformens engelske navn. På norsk finner du svært lite faglitteratur om de enkelte kreftformer, med unntak av diverse foldere med ”pasientinformasjon”. Jeg har selv vært med på å skrive mange slike foldere med pasientinformasjon, så jeg vet hva som ikke kommer med der: det som er mest ubehagelig og minst hyggelig å høre.
Din første studieoppgave bør være å få en idé om din kreftforms naturlige forløp, dvs. sannsynligheter om hvordan den vil utvikle seg ubehandlet. Det er ingen automatikk i at en kreftform skal skride fremover mot stadig mer alvorlige stadier, for så å ende med metastase og deretter døden innen 24 måneder. Kreftindustrien har imidlertid gjort sitt ytterste for å skape denne kulturelle myten, med det resultat at over 90 % av kvinner med brystkreft og menn med prostatakreft har latt seg behandle for noe som trolig aldri ville bli et klinisk problem.
Spør kreftlegen om han kan hjelpe deg med å finne slike studier om din kreftforms naturlige forløp. Legg merke til om han overhodet er villig til å hjelpe deg, eller om du behandles som en pasient på et løpebånd som helst skal spørre og kreve minst mulig.
Hvis du er heldig med dine litteratursøk kommer du til å oppdage at din kreftform i ditt stadium og med dine personlige faktorer (kjønn, alder, genetiske faktorer osv.) ubehandlet trolig aldri kommer til å progrediere til å bli et personlig eller klinisk problem.
3) Hva sier faglitteraturen om verdien av behandling kontra ikke-behandling?
Formålet med såkalt kurativ eller primær behandling er at din livslengde skal forlenges og at din livskvalitet skal forbedres i forhold til dem som ikke tar slik behandling. Det er derfor du først bør ha en idé om din kreftforms naturlige forløp, for da har du en prognose å forholde deg til hvis du unngår konvensjonell behandling.
Siden det er kreftlegen som anbefaler deg å ta konvensjonell behandling, er det også han som BØR vise til studier som kan overbevise deg om at du bør akseptere behandlingen. Hvis han finner frem studier til deg, så gjelder det å ikke bli lurt. Husk: Du ba om studier som viser verdien av behandling kontra ikke-behandling; hvilket er noe annet enn verdien av behandling A kontra behandling B.
Bli heller ikke lurt av pisspreik om i hvilken grad kreftsvulstens størrelse blir redusert ved behandling A, B eller C. Hvis det ikke er 100 % reduksjon, kan du være sikker på at det er de ondartete kreftcellene som blir tilbake.
Hvis du får se studier som har undersøkt pasientenes livskvalitet etter konvensjonell behandling, så finn ut hva studien mener med livskvalitet, hva som har blitt inkludert i dette begrepet. Ikke ta for gitt at studien inkluderer de faktorer som har mest betydning for din livskvalitet. Diskutér gjerne medisinske fagartikler med andre; det kreves en god del erfaring for å kunne oppfatte hva artikkelen presist sier og ikke sier. De statistiske begrepene går over hodet på de aller fleste av oss, også dem med medisinsk bakgrunn.
Er din kreftlege villig til å diskutere hvilken effekt hans anbefalte behandling vil ha for din livskvalitet, eller ser han helst at du prater med sykepleierne om den slags ”myke emner”? Dersom han ikke er villig til å diskutere dette, bør du heller ikke forvente at han har satt seg inn i dette emnet, eller at effekten på livskvalitet har vært en faktor som han har vurdert da han anbefalte behandlingen.
4) Hvis du fortsatt er i tvil, kombinér metoder fra Nivå 1-terapi og Nivå 2-terapi i 4-8 uker før du velger konvensjonell behandling.
Nivå 2-terapi er metoder for å drepe kreftcellene (og kun disse).
- B17-terapi
- Detoksifikasjonsterapi med Rife-generatoren.
Hvor mye vil det koste deg å kombinere metoder fra Nivå 1-terapi og Nivå 2-terapi i 4-8 uker? Helt sikkert under 15.000 kroner, trolig under 10.000 kroner. Hvis du etter 4-8 uker har gjort ditt beste, og ikke har fått noen positive subjektive tilbakemeldinger fra kroppen din, og heller ikke har fått noen positive objektive tilbakemeldinger fra kreftlegen din, skal jeg ikke lenger holde på deg. Du har gjort et godt og ærlig forsøk.
Noen tips om litteratursøk
Du ønsker mest mulig oppdatert kunnskap om akkurat din kreftform, og om de sannsynlige utfallene av konvensjonell behandling på denne kreftformen.
Det raskeste og enkleste (og hva tid angår, kanskje det billigste), er å kjøpe en Moss Report. Ralph W. Moss, medisinsk forfatter, er nok verdens fremste generalist-ekspert på kreft i dag. Han og hans team har nå skrevet over 250 rapporter, én for hver kreftform. De arbeider året rundt med å holde alle disse rapportene mest mulig oppdaterte. Rapportene er på gjennomsnittlig 400 sider hver, og koster 300 dollar. På web-basen til Moss ligger også gratis tilgjengelig hans ukentlige nyhetsbrev som han begynte å skrive i august 2001.
Hvis du vil undersøke selv i den medisinske litteraturen som ligger tilgjengelig på Internet, anbefales du å gå inn i PubMed, som er verdens største medisinske database. For å redusere antall treff fra mange tusen eller hundretusen er det vanligvis lurt å klikke på ”Limits”, og i det skjermbildet som da kommer opp klikker du på:
- Abstracts (du krever at treffene i hvert fall har et sammendrag å tilby).
- Review (du vil ha artikler som gir sammendrag av mange studier).
- Meta-analysis (du vil ha artikler som statistisk integrerer mange studier).
- I feltet ”Default tag” velger du Title (du krever at søkeordene du skriver inn finnes i artikkelens tittel) eller Title/Abstract (du krever at søkeordene du skriver inn finnes i artikkelens tittel og/eller sammendrag).
Så gjelder det å skrive inn mest mulig presise og korrekte søkeord i søkefeltet, hvilket krever en god del erfaring.
Når du først har funnet en artikkel som er mest mulig spesifik og relevant for det du søker, er det lett å finne lignende artikler som ligger bakover eller forover i tid. Når du får opp sammendraget (”abstract”) til en artikkel, vises også en link til artikkelens fulltekst-versjon dersom den ligger gratis tilgjengelig på Internet. Hvis artikkelen ikke ligger gratis tilgjengelig på Internet, kan du bestille den fra et norsk medisinsk bibliotek.
I 2001 kom en rekke artikler ut med titler som ”A systematic overview of chemotherapy effects in X cancer”. For å se et eksempel, klikk på denne artikkelen: A systematic overview of chemotherapy effects in breast cancer. I margen til høyre for sammendraget ser du overskriften ”Related Links”. Her kan du kanskje finne artikkelen for din egen kreftform, eller få idéer om hvordan du kommer videre i ditt eget litteratursøk.
Et annet naturlig sted å søke etter oversiktsartikler, er søkesiden til Tidsskrift for Den norske legeforening (her). ”Søk på nøkkelord” er enkel å ta i bruk. Her drukner du ikke i treff slik som i PubMed, og artiklene er på norsk og gjelder som regel norske forhold.
* * *
Hvis du ønsker hjelp til medisinske eller andre typer litteratursøk, kan jeg selv ta dette som betalt oppdrag (min bakgrunn). I seks år var medisinske og andre typer litteratørsøk mitt daglige arbeid i forbindelse med 30 medisinske artikler som jeg skrev på oppdrag fra Rikshospitalet og andre medisinske sentre.
Er det en god idé å kombinere alternativ og konvensjonell behandling?
For dem som vurderer å kombinere konvensjonell og alternativ behandling, anbefales den meget fine selvbiografiske boken Grace and Grit: Spirituality and Healing in the Life and Death of Treya Killam Wilber (orig. 1991) av Ken Wilber. Den verdensberømte transpersonlige forfatteren Ken Wilber opplevde sin store lykke da han en augustdag i 1983 ble introdusert for den 36-årige flotte Terry (Treya) Killam. Hun var vegetarianer, engasjert i miljøvern, skiinstruktør, og hadde tidligere bodd tre år på Findhorn-kollektivet i Skottland. Hun studerte esoterisk filosofi og psykologi. De opplevde hverandre umiddelbart som “soulmates”; bryllupet sto den 26. november samme år. Ti dager senere, og rett før bryllupsreisen til Hawaii, blir hun totalt uforberedt diagnostisert for brystkreft .
Bokomslag
Kreftlegen foreslo å fjerne det ene brystet helt, hvilket Treya aksepterte. Likevel (eller nettopp derfor?) spredde kreften seg til resten av kroppen. Livet utviklet seg for begge til å bli et berg-og-dalbane mareritt i kampen mot sykdommen. Begges personligheter og ressurser ble utsatt for ekstreme påkjenninger. Da begge hadde et åndsvitenskapelig verdensbilde, og begge hadde kommet meget langt på den åndelige veien, var de naturligvis i utgangspunktet positiv til å prøve ut alternativ behandling.
Spørsmålet de fokuserte på var: hvor effektiv er alternativ behandling ved metastase? De burde kanskje heller ha stilt spørsmålet: Hvor effektiv er konvensjonell behandling ved metastase? Treya ble så anbefalt kjemoterapi, som hun aksepterte. Fra det øyeblikk Treya fikk kreftdiagnosen valgte hun å leve ekstremt sunt – på alle plan – for slik å mildne effektene av all den konvensjonelle behandlingen hun fikk. Begge var deprimerte over livssituasjonen og over hvordan forholdet raknet. Nevrotiske trekk hos begge kom til overflaten og fikk en stund fritt spillerom. Men med tilgang til omfattende psykologiske og åndelige ressurser, både hos seg selv og i det sosiale nettverket rundt dem, arbeidet de seg sammen ut av parproblemene og ble i stand til å konfrontere den raskt nærmende døden. I januar 1989 døde Treya, og Ken gikk inn en sørgeperiode.
I 1991 kom Wilbers bok om deres femårige samliv ut, Grace and Grit. Boken veksler mellom Kens kronologiske beskrivelse av begivenhetene i ettertid og Treyas fyldige dagboksnotater og brev i samtid. Boken er ikke primært en tragisk fortelling, men en spennende utforskning av hva åndelighet og livskvalitet er når Døden lurer bak hvert hjørne. Om kunsten å kunne akseptere nuet uten å resignere overfor livssituasjonen. Fortellingen krydres med Kens vidd og humor, hans bekjentskaper med alle de store innen den transpersonlige bevegelsen, et fire måneders opphold på en kreftklinikk i Bonn, eksperimenter med diverse alternativ behandling, tibetanske lamaer som underviser i Dzogchen osv. Responsen på boken var enorm. Ken mottok tusenvis av brev fra hele verden av kreftpasienter og deres omsorgspersoner og pårørende. I ettertid kan man diskutere og spekulere over to spørsmål:
- Hva tok livet av Treya: kreften eller den konvensjonelle kreftbehandlingen?
- Hva kan man forvente av hjelp fra alternative metoder når man samtidig velger massive doser med konvensjonell behandling?
Avslutningsvis…
Å få kreft er biologisk alvorlig, i den forstand at man bør gjøre noe. Man bør reevaluere og reorganisere enkelte aspekter i sitt liv. Kreft er imidlertid sjeldent den biologiske krise som kreftindustrien i hundre år har prøvd å innbille oss. Men gitt denne kulturelle myten, og gitt dagens kreftindustri, så innebærer det å bli diagnostisert for kreft og å få et tilbud om konvensjonell kreftbehandling å bli konfrontert med livets eksistensielle dimensjon. Det er ikke bare livet og døden man blir konfrontert med, man må også ta stilling til den mulighet at toppen av maktpyramiden innen den medisinske legevitenskap og kreftforskning har vært korrupt de siste hundre år. Slike spørsmål er ikke lette å gå profesjonelt inn i når man tror at kreften er en trykkoker som når som helst kan eksplodere. Den letteste vei er å stole blindt på legevitenskapen, og blindt følge deres instrukser. Dette er til syvende og sist også et valg, og må respekteres som et valg.
Det avgjørende er at man tar ansvar for sitt eget liv, og gjør bevisste valg. Treya Killam Wilber tok ansvar for sitt eget liv, og gjorde bevisste valg. Likevel, og til tross for en heroisk kamp mot kreften, døde hun fem år og noen måneder etter at hun ble diagnostisert for brystkreft. Det følgende "brevet" fra Dr. Vernon Coleman, What I would do if doctors told me that I had cancer, gir mange gode råd. Ett av dem er at folk flest, som ikke har fått kreftdiagnosen, bør legge en foreløpig plan om hva de skal gjøre hvis de får kreftdiagnosen.
For å la slangen bite seg selv i halen, avsluttes dette kapittelet slik det begynte:
1) Ingen grunn til panikk, ta det med ro, og sørg for kvalitetstid til deg selv.
Osho Zen kort
Tilbake til: Dette essay, innholdsside // Home |