Kapittel 6:

Nivå 3: Svulsttyper, kreftformer, statistikk

 

 

Svulsttyper og kreftformer

Svulst defineres som vevs­nydannelse som vokser mer eller mindre uavhengig av øvrige vevs vekst. Etter vekstmåten og evnen til å spre seg til andre deler av kroppen (metastaser) betegnes svulstene som benigne (godartete) og maligne (ondartete). De ondartete svulster kalles kreft. Kreft er en gruppe på noe over 200 sykdommer, som klassifiseres etter type celle og i hvilket organ de begynner i. Når den ondartete svulsten utgår fra:

  • epitelvev (hud, slimhinner og kjertler), kalles kreften for karsinom. Karsinom utgjør 90 % av alle kreftformer.
  • støttevev (bindevev, brusk, benvev), kalles kreften for sarkom.
  • blodceller, kalles kreften for levkemi.
  • lymfeknuter, kalles kreften for lymfom.
  • pigmentceller i huden, kalles kreften for melanom.

 

Ifølge den klassiske artikkelen til Krebs et al. (1950), The unitarian or trophoblastic thesis of cancer, har legevitenskapen feiltolket svulststørrelsens betydning, og de har ikke forstått korrekt hva som gjør en svulst godartet eller ondartet. Det er ikke slik at det finnes mange typer kreftceller, og at svulstens ondartethet er et gjennomsnitt av de forskjel­lige kreftcellenes ondartethet. En kreftcelle er en kreftcelle, den er ikke mer eller mindre ondartet. Svulstens ondartethet eller godartethet bestemmes ganske enkelt av det kvantitative forholdet mellom de alltid ondartete kreftcellene og de alltid godartete isolerende cellene som ligger rundt kjernen av kreftceller:

 

”En ondartet svulst består av somatisk hevelse pluss en ondartet komponent. Det er av denne grunn at den største hevelse vanligvis er assosiert med de minst ondartete mani­festasjoner, og de minste hevelser ofte er assosiert med de mest ondartete manifestasjoner. Da trofoblasten normalt metastaserer, innebærer dette at de svulster som er mest ondartete og som har minst hevelse tenderer til å være de mest metastatiske. En tiltagende eller avtagende ondartethet i en gitt svulst er således ikke et resultat av en kontinuerlig spontan frembringelse av et uendelig mangfold av kreftceller, men kun et uttrykk for økningen eller reduksjonen i konsentrasjonen av en konstant ondartet komponent.”

 


Kreftsvulst 

 

 

Statistikk

Generelt i den vestlige verden vil hver tredje person i dag utvikle kreft. 90 % av dem som dør av kreft dør av metastaser. Kreft er globalt den hyppigste dødsårsaken, og står for 13 % av alle dødsfall. I USA og den industrialiserte verden står kreft med behandling for ca. 25 % av alle dødsfall. Mens 7,6 millioner personer døde av kreft globalt i 2005, forventes kreft­mortaliteten å øke til ca. 9 millioner i 2015 og ca. 11.4 millioner i 2030. [Kilde: WHO’s fakta-side, datert februar 2006].

 

De vanligste typer av kreft som bidrar til kreftmortaliteten er:

  • lunger (1,3 millioner dødsfall pr. år)
  • magen (ca. 1 million dødsfall pr. år)
  • leveren (662.000 dødsfall pr. år)
  • tykktarmen (655.000 dødsfall pr. år)
  • bryst (502.000 dødsfall pr. år)

De hyppigste typer kreft for menn:

  • Globalt: lunge, mage, lever, tykktarm, spiserør og prostata.
  • I Norge: prostata (26 %), luftrør, bronkier og lunger (11 %), tykktarm (9 %), urinblære (7 %), rektum (5 %), hudkreft, ikke føflekk (5 %), føflekk (4 %), magesekk (3 %), Non-Hogkin lymfom (3 %), hjerne (3 %), annet (26 %). [Kreft­registeret, juli 2005]

De hyppigste typer kreft for kvinner:

  • Globalt: bryst, lunger, mage, tykktarm, livmor.
  • I Norge: bryst (24 %), tykktarm (11 %), luftrør, bronkier og lunger (7 %), livmor (5 %), føflekk (5 %), eggstokk og eggleder (5 %), endetarm (4 %), hudkreft, ikke føflekk (4 %), hjerne (4 %), bukspyttkjertel 3 %, annet (28 %). [Kreft­registeret, juli 2005]

Antall som diagnostiseres for kreft i Norge har blitt 3-doblet siden 1950 tallet [hvis man sammenligner perioden 1953-57 med perioden 1998-2002]. Korrigert for at vi lever lenger og er langt flere nordmenn, er denne økningen på 80 %. En av fire nordmenn rammes av kreft før de fyller 70 år. Kreftforekomsten er generelt høyere i byområder. Føflekkkreft og andre typer hudkreft forekommer mellom to og tre ganger hyppigere på Sør- og Østlandet som i nord, hvilket trolig skyldes flere soldager.

 

 

Oppsummering av kapittel 6. Kreft er en gruppe på noe over 200 sykdommer, som klassifiseres etter type celle og i hvilket organ de begynner i. Svulstens ondartethet eller godartethet bestemmes av det kvantitative forholdet mellom de alltid ondartete kreftcellene og de alltid godartete isolerende cellene som ligger rundt kreftcellene. Generelt i den vestlige verden vil hver tredje person i dag utvikle kreft. Kreft er globalt den hyppigste dødsårsaken, og forekomsten er forventet å øke med ca. 50 % de neste 25 årene. 

 

 

Tilbake til:  Dette essay, innholdsside  //  Home