Nivå 1-terapi går ut på:

• å identifisere og fjerne de personlige årsaken(e) til den intracellulære vitalitets­svekkelsen,
• å øke den intracellulære vitaliteten, bl.a. med ernæringsmedisin og urtemedisiner til innvortes bruk.

Å bli diagnostisert for kreft kan brukes som springbrett til å evaluere ens personlige livskvalitet innen de forskjellige livssektorer. Terry (Treya) Killam ble diagnosti­­sert for brystkreft ti dager etter at hun giftet seg med den integrale kosmologen Ken Wilber, og rett før deres planlagte bryllupsreise til Hawaii. Et av rådene til Ken Wilber var:

”Siden ingen vet hvorfor du har fått kreft, vet jeg ikke hva du bør endre for å bli helbredet. Så hvorfor ikke prøve dette? Hvorfor ikke bruke kreften som en metafor og spore til å endre på alle de tingene i ditt liv som du ville endre uansett? Med andre ord, å undertrykke bestemte følelser kan eller kan ikke ha vært med på å forårsake kreften, men siden du uansett ønsker å slutte å undertrykke de følelsene, så bruk kreften som et påskudd til å gjøre det. Jeg vet at råd er billige her, men hvorfor ikke bruke kreften som en mulighet til å endre på alle de tingene på din liste som kan endres?” [Ken Wilber / Grace and Grit (2000), s. 52-53]

En meget fin bok, eller nærmest et oppslagsverk, på hvordan vi kan forbedre livskvaliteten innen alle de forskjellige livssektorene, er The natural way to heal: 65 ways to create superior health (2004) av naturterapeuten Walter Last.

* * *

Ernæringsmedisin. I kapittel 2 ble to bøker anbefalt om hypersakkaridisme og dets mange konsekvenser: The Saccharine Disease: Conditions Caused by the Taking of Refined Carbo­hydrates such as Sugar and White Flour (1974) [online] av Thomas L. Cleave (1906-83), og Sukker: en snikende fare (2004) av Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. Hvis disse to bøkene leses, forstås og følges opp så langt man kan, vil man selv kunne vurdere om kosten har vært feilaktig og bidratt til kreften, og hvordan kostholdet kan optimaliseres. Da trenger man ikke å studere et tresifret antall studier, som nærmest tar hypersakkaridisme som normen, som påviser alskens statistiske korrela­sjoner mellom kreft og kosthold. Da trenger man heller ikke å studere alskens kreftdietter.

Likevel, Stig Bruset har i sin bok Kreft og jakten på mirakler (1993) sammenlignet fem kreft­dietter (J. Vøldan, makrobiotikk, vegetar, Gerson og antroposofi) og kommet frem til følgende ti viktige likhets­punkter:

1.     Alle mener kosthold er viktig i kreftbehandling.

2.     Alle fraråder inntak av kjøttprodukter.

3.     Alle anbefaler et høyt fiberinntak.

4.     Alle anbefaler økologisk dyrket mat.

5.     Alle fraråder raffinerte karbohydrater som sukker og hvitt mel.

6.     Alle fraråder stimulanser.

7.     De fleste anbefaler råkost (ikke makrobiotikken).

8.     De fleste fraråder fett.

9.     De fleste er positive til frukt.

10.  De fleste anbefaler et høyt væskeinntak.

C-vitaminkur revitaliserer cellene. Gitt dagens kultur og ernærings­vitenskap kan det trolig ikke sies ofte nok at askorbinsyre, bedre kjent som C-vitaminet, ikke er et vitamin; dvs. en substans som inneholder et eller annet livsnødvendig sporstoff. Askorbinsyre er det grunn­leggende vitalitetsmolekylet i plante- og dyreriket. Askorbinsyre og sukker er på mange måter hverandres rake motsetning når det gjelder virkninger i kroppen. Betydningen av askorbinsyre undergraves på to måter: for det første feilen fra 1912 som ga dette molekylet vitamin­status, for det andre den farmasøytiske industriens vedvarende arbeid for å hindre helsevesenet og befolkningen i å oppdage vitaminenes terapeutiske potensial. Først når man har befridd seg fra de rådende kulturelle forestillinger om askorbinsyre som ”C-vitamin”, tør man bruke hundre og tusen ganger så store doser som det helsemyndighetene anbefalter. De nordiske ernæringsmyndighetene ble i 2004 enige om at anbefalt daglig inntak av C-vitamin for voksne er 75 mg [se Nordic Nutrition Recommendations 2004]. Vitamin C er så ekstremt ikke-toksisk at toksisiteten uansett ikke er et emne å ta i betraktning.

Det var Irwin Stone som inspirerte den amerikanske biokjemiker Linus Pauling (1901-1994) i 1966 til å interessere seg for C-vitaminet og dets helbredende egenskaper. Pauling er den eneste som uten å måtte dele æren med andre har fått Nobelprisen to ganger: i 1954 for sitt arbeid innen kjemi og i 1962 for sitt fredsarbeid. Han er regnet som den fremste kjemikeren i det tyvende århundret. I de første årene undersøkte han hvorvidt store doser med C-vitamin hjelper mot forkjølelse. I 1970 utga han boken Vitamin C and Common Cold, som var den første boken som anbefalte megadoser av vitamin C til daglig, ordinært bruk.

Det medisinske etablissementet likte ikke at denne forskeren i superklassen gikk inn på deres eget territorium for så umiddelbart å tråkke i deres ”salater” og bryte deres uskrevne regler. Én av deres uskrevne regler er at kostholdet skal tillegges minst mulig terapeutisk rolle i kampen mot sykdommer. Ernæringsterapi er i beste fall et valgfag innen legeutdannelsen.

Linus Pauling

I 1979 ga Pauling og den skotske legen Ewan Cameron ut boken Cancer and Vitamin C (rev. 1993), hvilket særlig provoserte den farmasøytisk-styrte kreftindustrien. De stemplet ham, som alle andre som motsetter seg deres interesser, som kvakksalver. I 1989, da Pauling var 88 år gammel, formulerte han sammen med sin kollega Matthias Rath en samlet teori for hjerte-kar-sykdommer, samt en terapi herfor (”The Pauline Therapy”) (sammendrag). Både artikkelen og terapien er nærmest fullstendig ukjent for det medisinske Establishment, tross terapeutisk suksess.

* * *

En av verdens fremste eksperter i dag på den terapeutiske effekten av superdoser med C-vitamin, er den amerikanske lege og hjertespesialist Thomas E. Levy. I 2002 utga han boken Curing the incurable: Vitamin C, Infectious diseases, and toxins, som er et sammendrag av de 1200 viktigste studiene av terapeutisk bruk av vitamin C. På Levys web-base ligger mye spennende informasjon, både i form av nyhetsbrev og ved at han har lagt ut deler av boken sin online. Levys siste bok er Stop America’s #1 killer: reversible vitamin deficiency found to be the origin of ALL coronary heart disease. Tittelen sier vel det meste.

I Levys nyhetsbrev Health E-Bytes Nr. 5 (oktober 2002) avsutter han med en oppsummering av all forskningslitteraturen:

”Er redusert elektronflyt den endelige fellesnevneren som står bak frembringelsen av symptomene og virkningene av de fleste (eller alle) sykdommer, infeksjoner og gift­stoffer? Uansett hva svaret er, kraftig og vedvarende dosering med antioksidant-terapi, som diskutert og etterforsket i min nye bok om vitamin C, synes å gi konsistent positive og dramatiske kliniske resultater.”

I Health E-Bytes Nr. 6 (juli 2003) kommer Levy inn på de seneste terapeutiske forsøkene med med vitamin C på kreftpasienter. Dosene med C-vitamin må gis intravenøst for å oppnå de ønskede virkninger.

I Health E-Bytes Nr. 9 (juni 2005) diskuterer Levy hvilken kjemisk form for vitamin C som er mest effektiv. Han anbefaler sodium-varianten.