Etchilhampton, Wiltshire, 1997

Året 1998 dukket en trio av syvfoldige mønstre opp; dette var det første året der tallet syv ble hyllet. Ett av de syvfoldige mønstrene minnet om en hindu-lignende mandala, og hadde det hittil største enhetlige arealet som noen gang hadde blitt lagt flatt i et piktogram: På ca. 6.000 kvadrat­meter (East Field, Alton Barnes, 9. juli 1998).

East Fields, 1998.

I 1999 kom flere piktogrammer med religiøse symboler: det jødiske Menorah-symbolet, det tibetanske Antahkarana-symbolet, og det sumeriske bevingede klodesymbolet for planeten Nibiru. Den 6. august ved Bishops Cannings i Wiltshire dukket et av de mest originale pikto­grammene opp. Motivet var ordinært nok, syv armer som gikk ut fra et felles senter. Men arealet mellom armene hadde et typisk flettekurvmønster. Denne optiske effekten ble oppnådd ved at kornet ble lagt ned i flere lag oppå hverandre i tversgående retning. En rasende bonde ødela denne med skurtreskeren sin bare tre timer etter at den ble oppdaget, men to tyske croppies rakk heldigvis å fotografere den fra et mikrofly. Et fantastisk tiår hadde passert, med et para­normalt fenomen gående på høytrykk hver sommer. Ingen hadde forutsagt noe slikt. Forvent­ningene var store til det neste året, mange håpet i det stille på et nytt kvantesprang... inn i ukjent og spennende dimen­sjon.

Bishops Cannings, 1999

Nærbilde av piktogrammet ovenfor

Et fantastisk tiår hadde passert, med et para­normalt fenomen gående på høytrykk hver sommer. Ingen hadde forutsagt noe slikt. Forvent­ningene var store til det neste året, mange håpet i det stille på et nytt kvantesprang... inn i ukjent og spennende dimen­sjon.

2000. Året begynte litt tregt, men utover sommeren kom en rekke over­raskelser, bl.a. flere 3-dimensjonale kunstverk. Tre av de flot­teste pikto­gram­mene dette året hadde alle det til felles at de besto av et stort antall små kompo­nenter. Disse må ha vært uhyre arbeidskrevende hvis de ble lagt for hånd, og de kan neppe ha blitt lagt fra bakkenivå da tramping omkring ville ødelegge verket. Først ute var et kvadratisk rutenett bestående av 1600 (!) ruter, ved East Kennett i Wiltshire den 2. juli. Rutene besto av stående kornbunter, mens rommene mellom dem besto av korn som var nedlagt på en særdeles ryddig måte. Estetisk var ikke formasjonen noe særlig; til gjengjeld var de to neste til å miste pusten av. Det ene mesterverket mani­festerte seg i en hvete­åker i Avebury Trusloe den 22. juli, og hadde en diameter på 73 meter. Forma­sjonen ga inntrykk av å være partikler som ble holdt i et magnetisk felt der de dannet et interferensmønster.

 
Avebury Trusloe, 2000

Det andre mesterverket har allerede prydet flere bokforsider pga. dets vakre design i full­kommen utførelse. Det dukket opp i en hvete­åker ved Picked Hill i Wiltshire den 13. august, med en diameter på 76 meter. Noen har beskrevet mønsteret som blomsten på en solsikke, andre som en logaritmisk spiral. Mønsteret besto av 308 stående triangulære kompo­nenter, hver av sidene på hver komponent var svakt buet. Denne landskapskunsten er verdig å henge foto­grafiske plakater av opp på veggen.

Picked Hill, Wiltshire, 2000

2001. Mange skeptikere spådde at dette året ville se langt færre kornsirkler enn før, for ingen mennesker ville lenger våge seg ut på åkrene. For det første var det nyhetene omkring den aller første mannen som ble dømt for å ha laget en kornsirkel. For det andre var det munn- og klovsyken som plaget England dette året, med trusler om bøter på 5000 £ for å bevege seg inn på gårdseiendommer med oppholdsrestriksjoner. Men skep­tikerne tok feil igjen, kornsirklene materialiserte seg i samme takt som før. Flere religiøse symboler viste seg, bl.a. aztekernes kveilete Oroborus-slange som sluker sin egen hale, og en 3-dimensjonal fremstilling av en pyra­mide med solen i bakgrunnen.

Det første høydepunktet inntraff den 12. august ved Milk Hill i Wiltshire, der man målløs kunne beskue verdens hittil største åkermønster. Motivet var en fraktalaktig spiralgalakse med seks armer som snor seg ut fra sentrum. Fra sidene på hver arm ser man begynnelsen til nye armer. Kolossen hadde en diameter på 270 meter, og besto av 409 sirkler. Sirklene varierte i diameter fra 1,2 - 21 meter. Pilotene måtte fly høyere enn vanlig for at fotografene skulle få hele vidunderet med på kamera! Spiralgalaksen tiltrakk seg hele verdens oppmerksomhet, en endeløs prosesjon av fly og heli­koptre surret over. Ingen bløff­makere var dumme nok til å ta æren for denne! Med utgangspunkt i at den har blitt til på maksimalt fem timer, må hver sirkel ha blitt til med et gjennom­snitt på maksimalt 44 sekunder. Hvis noen av leserne vil ha en liten smak på hvor hurtig dette er, kan de prøve å lage en minimodell på papiret i løpet av fem timer. Samme grad av geometrisk perfeksjon må forventes. Et annet interessant moment ved formasjonen var at den oppsto på en fryktelig våt natt etter flere dager med sammen­hengende regn. De første som besøkte forma­sjonen sank ned i gjørme til anklene da de gikk ut på jordet. Likevel fant de ikke så mye som en søleklump i sirklene.

Milk Hill, Wiltshire, 2001 

Årets andre høydepunkt begynte den 14. august i en hveteåker ved Chilbolton i Hampshire, ca. 200 meter fra stedets radioteleskop. En rektangulær formasjon på 44 x 57 meter ga fra fly­høyde inntrykk av å være et punktbilde av et menneskelig ansikt. Noen ”punkter” besto av nedlagt korn, andre av stående korn. Prinsippet er det samme som benyttes i avisenes sort/hvitt-bilder. Fem dager senere, før noen hadde rukket å gjøre seg opp en mening om Ansiktet, kom neste overraskelse. Ca. 200 meter lenger borte dukket en annet punkt­bilde opp, på 27 x 80 meter, med små symboler på. Før dette kommenteres nærmere, trengs en liten forhistorie.

Chilbolton 14/8-2001

Den 16. november 1974 ble en ”melding” sendt ut i det dype verdensrommet fra datidens verdens største radio­teleskop, i Arecibo i Puerto Rico. Meldingen hadde form av 1679 pulser i binærkode (0-tall og 1-tall). Dette var SETI-prosjektets (Search for Extra-Terrestrial Intelli­gence) forsøk på å oppnå kontakt med utenom­jordisk intelligent liv. Meldingen var rettet mot stjerne­hopen M13, som ligger 25.000 lysår borte og består av ca. 300.000 stjerner. Meldingen inne­holdt informasjon om livets viktigste grunnstoffer, vårt DNAs struktur og kjemiske sammen­setning, menneskets høyde, klodens befolknings­antall, vårt solsystem og Jordens plas­sering heri, samt diameteren på radio­teleskopet. Carl Sagan var naturligvis én av de smarte gutta som sto bak dette ”ytterst viten­skapelige og seriøse” eksperi­mentet.

Arecibo 1974

Den punktbilde-meldingen som viste seg i hveteåkeren den 19. august 2001 i Chilbolton var i layout og innhold nær identisk med Arecibo-meldingen, men med ni avvik ifølge en analyse av Paul Vigay. Meldingen inkluderte silisium som et viktig grunnstoff, deres DNA har en annen struktur, de er lavere enn oss (ca. 100 cm) men har større hoder, muligens er tre av planetene i deres solsystem befolket, og de har en totalbefolkning på ca. 21 milliarder. Chilbolton-responsen kom som et sjokk på mange. Var vi vitne til et nytt kvantesprang i kornsirkelmysteriet, fra piktogrammer til punktbilder, og fra abstrakte symboler til kodete meldinger? De fleste eksperter foretrakk å være skeptiske, men alle var meget imponert over utførelsen.

Chilbolton 19/8-2001 

Årets siste høydepunkt var at en anerkjent forsker for første gang skulle bli øyevitne til dannelsen av en kornsirkel. De tidligere observasjonene hadde alle blitt gjort av personer med lite eller intet kjenn­skap til fenomenet. Den 21. august var den amerikanske kornsirkel-forskeren Nancy Talbott, leder av BLT Research Team, på studietur utenfor Amsterdam i Nederland. Hun bodde hos en nederlender som syntes å tiltrekke seg kornsirkler og tilhørende lys­fenomener. Om natten ble hun vekket av at kyrne rautet, så hun kikket ut vinduet. I løpet av 5-6 sekunder kom og forsvant etter hverandre, fra himmelen og ned til marken, fire ca. 30 cm lange ”rør” av lys. Huseieren var også vitne til lys-showet. De sprang ut og så en nylig dannet formasjon, ca. 10 meter lang og 6 meter bred, i et bønnebed. Talbott syntes hun så bønnene dampe.

Nederland hadde dette året flere overraskelser å tilby croppies. Fysikeren Eltjo Haselhoff fikk utgitt boken The deepening complexity of crop circles, som tar for seg den viten­skapelige forskningen som har blitt gjort de siste ti årene. Haselhoff og et par andre forskere hadde dette året en merkelig opplevelse ute på marken. De inspiserte og fotograferte en skorpionaktig formasjon som hadde dukket opp den 1. august ved Stadskanaal, der ”halen” besto av åtte stadig mindre sirkler. Da de skulle til å dra, oppdaget en av dem at skorpionens hale plutselig hadde fått en sirkel ekstra! At denne ikke var der da de kom, kan fotografiene deres bekrefte. Ingen av dem hadde merket eller sett noen ting.

2002. Jeg hopper her frem til årets desiderte høyde­punkt. Den 15. august ved Crabwood Farm House i Winchester, 14 km fra Chilbolton, dukket en punktbilde-formasjon opp i en åker. Den sendte sjokk­bølger gjennom hele landet. Inne i en rektangulær ramme kunne man se en skarpt avtegnet ansiktsprofil til en typisk zeta. Halvveis inne i rammen og halvveis utenfor kunne man tydelig se en CD, med et binær-kodet budskap. Det skrem­mende var ikke bare valget av en zeta, men også ansiktets karis­matiske uttrykk. Flere har beskrevet uttrykket som ondskapsfullt, men det er nok en projek­sjon.

Crabwood Farm House, Winchester, 2002

Zeta-ansiktet var langt skarpere og teknisk sett mye mer forseggjort enn Chilbolton-ansiktet. Et helt annet prin­sipp hadde blitt brukt, som gir samme visuelle effekt som fjernsyns­skjermen. Grå-ansiktet besto av over 1500 kompo­­nenter; fra flyhøyde lå alle i perfekt forhold til hver­andre. Den ekspertgruppen som først kom til stedet, mente at bildet umulig kunne ha blitt lagd fra bakkenivå. Hvert fotskritt inne i den hadde en destruktiv virkning, hvilket de selv kunne bekrefte. Flere andre faktorer utelukker at bildet kan ha blitt skapt av mennesker på bakke­nivå.

Det tok ikke en lang tid før det ble oppdaget at beskjeden inne i CD’en var skrevet i 8-bits binærkode, som så kunne dekodes ved hjelp av det ASCII-karaktersettet som anvendes i alle datamaskiner. Teksten løper fra CD’ens senter og i spiraler utover, akkurat som på en vanlig CD. Den dekodete teksten er på engelsk, og lyder slik (ifølge Jack Sullivan):

“Beware the bearers of FALSE gifts & their BROKEN PROMISES. Much PAIN but still time. BELIEvE. There is GOOD out there. We OPpose DECEPTION. Conduit CLOSING. Acknowledge.”

Omtrentlig oversettelse til norsk:

”Se opp for budbærere av FALSKE gaver og deres BRUTTE LØFTER. Mye SMERTE men fremdeles tid. TRo. Det er GODT der ute. Vi MOTsetter oss BEDRAG. Kanal STENGES. Anerkjenn.”

Etter beskjedens siste ord, løper en tom linje sin siste spiral rundt CD’en. Dette kan tolkes dit hen at vi oppfordres til å skrive inn en anerkjennende melding; det er plass til ca. 18 bokstaver. Hva sikter beskjeden til? Hvordan forklare den merkelige bruken av store og små bokstaver? Noen speku­la­sjoner gikk i retning av at teksten inne­holder flere beskjeder, som vi ennå ikke har avslørt. Noen syntes beskjeden var banal og skuf­fende, med tanke på at dette var ”rombrødrenes” første tekst­melding til oss via et åkermønster. Det synes klart at kornsirkelmakerne kjører sitt show i sitt tempo etter sin plan, helt uavhengig av hvilke behov vi måtte ha for under­holdning og spenning, forståelse og progresjon.

Til alles overraskelse, og til stor forargelse for akademikere og skeptikere, valgte den ameri­kanske romfartsorganisasjonen NASA høsten 2002 å holde en spesialutstilling om kornsirkler, i ”The Space Centre” i Texas. Da det strider mot NASAs informasjonspolitikk å gi den minste innrømmelse av sitt kjenn­skap til at Jorden har besøk av romvesener, kan vi bare speku­lere hva eller hvem som har presset frem denne utstil­lingen. Engelske kornsirkelgrupper var det i hvert fall ikke. Var utstillingen på en eller annen måte relatert til zeta-ansiktet med CD’en?

2003. Europa hadde dette året den varmeste sommeren på minst 500 år. I England resulterte det i at skur­treskerne avsluttet kornsirkelsesongen 2-3 uker tidligere enn vanlig, i midten av august. Mange følte seg da snytt både for den tradisjonelle ”grand finale” og for en oppfølger til ”zeta-ansiktet med CD”-mysteriet fra året før. Det kanskje mest spesielle ved dette året var fordelingen av kornsirkler. Storbritannia hadde bare 75 stykker, hvilket var betraktelig lavere enn vanlig; mens resten av verden hadde 130, hvilket var høyere enn vanlig. Tyskland og Italia satte nye nasjonale rekorder med henholdsvis 58 og 14 kornsirkler. Av piktogram-høydepunkter nevnes her bare tre stykker. Den 29. juni i Sharpenhoe, Bedfordshire, ble et impone­rende presist mønster materialisert: et pentagram som lå oppå et stråleformet sirkel­bånd som igjen lå inne i en pentagon. Dette vekket nok sterke assosiasjoner hos alle som har drevet med seremoniell magi. Den 20. juli ved Hackpen Hill, Wiltshire, kunne man se et åker­mønster som var en kreativ og estetisk lek med yin/yang-symbolet i forskjellige størrelser. Og ved Walkers Hill, Alton Barnes, kunne man den 4. august se et originalt svaleflokkmønster med markering av ”flystripene”.

Hackpen Hill 2003 

Walkers Hill, Alton Barnes, 2003

2004-05. Mange flotte piktogrammer ble skapt. I 2004 var diverse negative grupper svært iherdige, særlig noen svartkledde unge menn som foruten å holde satanistiske ritualer også fordrev tiden med å lage amatørmessige korn­sirkler. Problemet var imidlertid at gruppen systema­tisk oppsøkte nylig dannede piktogrammer som opplagt ikke var menneske­lagde, og plantet falske beviser i dem (f.eks. en lommelykt) som skulle ”avsløre” at de var menneske­lagde. Hvorvidt satanistgruppen fikk betalt for denne aktivi­teten, eller om det var under­holdningsmomentet som motiverte dem, har ikke kommet frem.

Croppie-veteranen Andrew J. Buckley hadde en usedvanlig opplevelse noen timer over midnatt den 26. juli 2004, da han sto på en høydetopp ved Golden Ball Hill nær Alton Barnes, klar til å fotografere hva som enn måtte dukke opp. Hans feltrapport er alt for lang og detaljert til å gjengi her, men han var vitne til to svarte militære Apache-helikoptere som kom flygende, hang i luften rett over en åker 3-5 minutter, og så fløy avsted igjen. Da de hadde dratt hadde en enkel og elegant kornsirkel med delfinmotiv blitt skapt akkurat der helikop­trene hadde befunnet seg. Kornet var meget imponerende lagt. En kornsirkel skal ha blitt dannet på lignende måte ved Woodborough Hill, Pewsey, morgenen den 14. juli 2003. En del av hendelsen ble filmet. Disse tilfellene illustrerer at et nytt kompleksitetsnivå har blitt nådd når det gjelder menneske­skapte kornsirkler.

Golden Ball Hill, 2004

Umerket Apache-helikopter

* * *

National Geographic Channel, som eies av NWO-mediabaronen Rupert Murdoch, begynte i 2005 å sende i talløse repriser et dokumentar­­program om kornsirkler, i serien ”Is it real?”. For dem som ikke kjenner til denne kanalens misjonering for scientisme og det materialistisk-naturalistiske verdensbilde, gir programmet inntrykk av å være saklig og nøytralt. Programmet tjener dessverre bare som propaganda for dem som vil latterliggjøre kornsirkel­mysteriet. De andre programmene i samme serie er like bedragerske, i den forstand at de gir inntrykk av at begge parter får presentere sine beste argumenter og fakta.

2007-08. Den 12. juni 2007 kom ZetaTalk med et nytt notat der de ga sine tolkninger av 21 kornsirkler fra 2007, ZT-120607. Samtlige kornsirkler ble gitt en astronomisk tolkning, der de fleste ble relatert til Nibiru og Jorden. Dersom disse tolk­ningene er riktige, må det sies at det vil være meget vanskelig for oss å tolke kornsirklene. Man må være innvidd i ET’enes forståelse av astronomi, i motsetning til den akademiske forståelse av astronomi, for å kunne forstå disse korn­sirklene riktig. [Bilder av kornsirkler 2008: Her].

Vitenskapelige funn og forskningsprosjekter

Det følgende er hovedsaklig tatt fra Eltjo Haselhoffs bok The deepening complexity of crop circles: scientific research and urban legends (2001). I 1993 tok han doktorgraden i eksperi­mentell og teoretisk fysikk, med laser-teknologi og optikk som spesialitet. Haselhoff er leder for Dutch Center for Crop Circle Studies (DCCCS).

De fleste kornsirkler dukker opp om natten, det er dokumentert at noen blir til på dagtid. Juli er måneden som har flest kornsirkler; juli og særlig august er tiden for de mest impo­nerende piktogrammene. Vanligvis er ikke stilkene på nedlagt korn brukket eller på annet vis skadet. De er lagt pent ned i 90 graders vinkel ved stilkroten. Tidlig på året vil det nedlagte kornet gjerne reise seg igjen etter et par dager. Kornsirkler tidlig i sesongen kan være nærmest usynlige etter 1-2 uker. Kornet vil fortsette å vokse og modnes normalt utover sommeren. Kornsirklene påfører derfor ikke bonden noe tap. Noe helt annet er den ødeleggelse som oppstår ved at flokker av nysgjerrige, fotografer og journalister tramper omkring på stedet.

1) Den utøvende kraften. Den utøvende kraften synes å være en eller flere lysballer som hver inneholder en elektro­magnetisk punktkilde som utstråler intens hete. Denne konklusjonen har blitt dokumentert i tre artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter (Levengood 1994, Levengood og Talbott 1999, Haselhoff 2000). Minst femti personer har sett enkle kornsirkler bli spontant dannet. Ca. 20 av disse personene har stått frem med fullt navn og latt seg intervjue. I alle disse tilfellene har lysballer blitt observert, tilsynelatende har de kommet ned fra himmelen. Det har etter hvert blitt gjort mange video-opptak av lyskuler i og i nærheten av engelske kornsirkler. Det finnes også en film av fire lyskuler i det de lager en kornsirkel.

Teorien om intens hete er knyttet til at på affisert korn er stilkenes leddknuter (”knokkel­partiet”) sterkt oppsvulmede. Den fremste forskeren har foreslått mikro­bølgestråling (Leven­good, 1994). Haselhoff fant at jo nærmere korn­sirkelens sentrum en affisert stengel hadde vært, dess mer oppsvulmet var leddknuten. En hollender som så en kornsirkel bli dannet, sprang like etterpå inn i den og registrerte at luften her var ekstra varm (Haselhoff, 2001). Flere ganger har man funnet både levende og døde fluer ”limt” til stenglene, hvilket indikerer at den utøvende kraften må ha virket uhyre raskt og intenst. Noen fluer hadde bokstavlig talt eksplo­dert. Et fuglehustak av metall som ble affisert, fikk svimerker.

Affisert korn har uvanlig høye verdier av silisiumdioksyd (SiO2) og magnesiumdioksyd, og jorden der kornsirkelen er har uvanlig høye verdier av magnetitt (Levengood og Burke, 1995). Inne i en kornsirkel kan man finne et tyvetalls ”fugle­reder”, ingen vet hvorfor kornene blir lagt slik. Noen ganger høres lyder under dannelsen av en kornsirkel. De blir beskrevet som alt fra summende til vislende og hvinende, og noen ganger som elektrisk knitring. Den utøvende kraften synes å være programmert til bare å virke på det korn­slaget den er ment for. På åkre som står inntil hverandre er det vanlig at et par korn fra naboen spres og kommer over. Det kan for eksempel være enkelte rugplanter i en hveteåker eller ugress av forskjellige slag. Mange rapporter forteller at nettopp disse forblir urørt. De står der enslige i et hav av nedlagt korn rundt seg.

Den hollandske kornsirkelforskeren Bert Jenssen viser til at i en rekke pikto­grammer kan man så vidt se interne konstruksjonslinjer. Disse tynne linjene blir laget av det nederste korn­laget, og blir så delvis skjult av de øvre lagene. Dette virker i første omgang mistenkelig, og antyder at mennesker kan stå bak. Men hvis mennesker hadde stått bak, hadde de også trengt eksterne konstruksjons­linjer, og disse har aldri blitt funnet. Man kan naturligvis forestille seg at mennesker har gått svært avansert til verks, og brukt presist lokaliseringsutstyr. Da ville de imidlertid ikke hatt bruk for interne konstruksjonslinjer.

2) Interne geometriske forhold. Professor Gerald S. Hawkins har gjennom analyser av mange piktogrammer oppdaget at de geometriske figurene (sirkler, triangler og kvadrater) gjerne står i helt bestemte matematiske og grafiske forhold til hverandre. En slik ”fullkommen­het” sier ikke noe om hvem som står bak designen og utførelsen, men utelukker i hvert fall dem som ikke en gang kjenner til disse forholdene. Generelt har ikke bløff­makerne anelse om den geometriske kompleksiteten som ligger i de verkene de tar æren for. Når de blir gjort oppmerk­­­somme på dette, har de som regel bare en ting å si: Tilfeldigheter! Men hvis sannsyn­ligheten for tilfeldighet er lavere enn 1:1.000.000, hva da?

3) Spire-anomalier. Over 90 % av mange tusen tester viser at frø samlet fra kornsirkler spirer markant langsommere enn kontrollfrø som har blitt samlet rett utenfor kornsirkelen, dersom kornsirkelen har kommet tidlig på året. Hvis kornsirkelen kommer senere på året når kornene er mer modne, kan korn­sirkel­spirene vokse opp til fem ganger hurtigere enn kontroll­spirene. I laboratoriene kjenner man meget presist til hvilke vekstbetingelser som gir hvilken vekst for korn, så disse observa­sjonene er ikke resultat av ”skjønns­messig vurdering” der man ser det man ønsker å se.

4) Effekter på mennesker, dyr og utstyr. Mye kan sies om merkelige psyko­logiske og fysio­logiske effekter på folk og dyr når de er inne i en kornsirkel, men jeg unngår dette emnet da opplevelsene og effektene spriker i alle retninger. For dem som vil studere dette nærmere, anbefales boken Crop circles: the greatest mystery of modern times (1999) av Lucy Pringle. Det blir ofte rapportert at elektrisk utstyr slutter å virke eller feilfungerer inne i en kornsirkel. Ikke bare fotoapparater, video­kameraer, ur og mobiltelefoner, men til og med skurtreskere!

5) Parapsykologi. Mange rapporter forteller om personer, samt meditasjons­grupper, som har visualisert et bestemt mønster, og så har et piktogram med dette mønsteret materialisert seg i en åker. Noen enkelt­tilfeller er godt dokumentert og ganske så overbevisende. Flere for­klaringer er mulige: a) prekognisjon (et kort glimt inn i fremtiden), b) psykokinesi (tankens kraft og innhold projiseres og skaper korn­sirkelen), c) tilfeldigheter, og d) kornsirkel­makere plukker tele­patisk opp visualiseringen, og realiserer den. Mange croppies har erfart at uansett hvem de telepatiske kornsirkelmakerne måtte være, så liker de å leke med mennesker.

6) Ettervirkninger. Året etter en kornsirkel kan man ofte se en ”skygge” av den samme korn­sirkelen på marken, hvilket skyldes at plantene innenfor dette området har redusert vekst. Det samme kan ikke sies om menneskelagde korn­sirkler.

Norge. I Norge ble Norsk Kornsirkelgruppe dannet i år 2000, med Eva-Marie Brekkestø som initiativtaker og frontfigur. Foreningen har en flott og informa­sjonsrik web-base som holdes oppdatert. Her kan man bl.a. finne beskrivelser, fotografier og pressefaksimiler av 25 norske kornsirkler i  perioden 1995 - juli 2006. Et av høydepunktene her var at det samme pikto­grammet dukket opp to år på rad, i 1995 og 1996, på Elton Gård ved Raufoss. Web-basen viser til nye bøker og videoproduksjoner, og har linker til det viktigste.

Eva-Marie Brekkestø

Brekkestø har utgitt boken Kornsirkler. Verdens vakreste mysterium (2004), som er den første boken om emnet på et nordisk språk.

Avsluttende ord...

Det har blitt tilfredsstillende dokumentert at mange kornsirkler og pikto­grammer ikke er menneskelagde. De fleste vil hevde at både intelligensen og teknologien som står bak pikto­grammene står betydelig over menneskets. Kornsirklene er kommunikasjon og et budskap til hele folket, ikke til utvalgte grupper eller til representanter for nasjonale myndig­heter. Kornsirklene har siden 1990 stadig økt i kompleksitet, som om det hele går mot et klimaks. ZetaTalk hevder at dette klimakset er et polskifte som vil skje før 2012, og at det er ”ET-prosedyre” å varsle menneskeheten med diverse designmønstre som ”plantes” ned i naturen foran et polskifte. Zeta-ansikt-kornsirkelen som dukket opp 14 km fra Chilbolton i 2002 er særdeles interessant. Zetaene ville nok ha portrettert seg selv litt mindre skumle. Dette støtter ZetaTalks påstand om at en annen gruppe enn zetaene står bak kornsirklene, men at zetaene er involvert i en særdeles betydningsfull misjon her på Jorden i disse tider. Gjennom religiøse symboler har kornsirkel­makerne gjort honnør til denne verdens mange åndelige trossystemer. Man trenger ikke å være religiøs for å føle seg ”åndelig løftet” i synet av en kornsirkel.

En stor takk til Eva-Marie Brekkestø som har kvalitetssikret denne artikkelen to ganger, senest i februar 2009. Det betyr ikke at hun nødvendigvis deler forfatterens perspektiver eller konklusjoner.

Kilder og ressurser

Bøker: