|
Kornsirkelmysteriet
Sist oppdatert: 13. august 2010.
av Rolf Kenneth Myhre
 På den andre siden av Silbury Hill, Wiltshire. Den 3. august 2004
Sammendrag Mange kornsirkler dukket opp hver sommer i England i alle fall fra midten av 1800-tallet og framover. Den systematiske registreringen av sirklene begynte imidlertid ikke før midt på 1970-tallet. På 1970- og 80-tallet økte sirklene i antall. I 1990 skjedde et kvantesprang fra enkle sirkler til piktogrammer: komplekse symboler bestående av flere geometriske figurer som er relatert til hverandre på en harmonisk og meningsfull måte. Det var innlysende at piktogrammene måtte være resultat av intelligent design, de kunne ikke ha oppstått på tilfeldig vis. Gjennom hele 1990-tallet har ca. 250 kornsirkler blitt dannet årlig, og de har blitt stadig større og mer komplekse i design. Ca. 1/3 dukker nå opp utenfor England, særlig i Nederland og Tyskland, men også utenfor Europa. I 2001 skjedde et nytt kvantesprang: i en engelsk kornåker dukket et punktbilde opp sammen med en melding som kunne dekodes.
Studiet av kornsirkler har blitt en egen vitenskap, cerealogi. Et femtitalls vitner har sett enkle sirkler bli dannet spontant, alltid i tilknytning til en eller flere ”lysballer”. Studier av affisert korn indikerer at lysballene inneholder en elektromagnetisk punktkilde som utstråler intens hete. Mikroskopanalyser av affisert korn viser flere anomalier, som ikke er til stede ved menneskelagde kornsirkler. For mange piktogrammer kan man med 100 % sikkerhet utelukke at de er lagd av mennesker. Mennesker står likevel bak noen av dem.
Massemedia har gjennomgående, og uten kjennskap til den vitenskapelige forskningen på området, hatt den dogmatiske holdning at alle kornsirkler er menneskelagde. Stort sett har media bare gitt spalteplass til bløffmakere som uten det minste bevis har tatt æren for å ha lagd dem. I form av religiøse symboler synes piktogrammene å gjøre honnør til all verdens åndelige trossystemer. De mer imponerende kornsirklene synes å ha en dyp psykologisk virkning på de fleste som opplever dem direkte; de er vakre, ”gode” og mystiske, som fra en høyere dimensjon. Mange føler igjen ærefrykt for Livets mysterium. Vi vet ennå ikke hvem som står bak de ikke-menneskelagde piktogrammene. ZetaTalk hevder imidlertid å vite hvilken ET-gruppe som står bak kornsirklene, og å kunne oppfatte telepatisk budskapet med kornsirklene. Deres tolkning av de aller fleste av de senere kornsirklene dreier seg om planeten Nibirus ankomst til den indre delen av vårt solsystem, dens vei mot ekliptikken mellom Solen og Jordens bane, og en kommende jordskorpeforskyvning i 2011.
Skillet mellom spøkefugler og bløffmakere. Spøkefuglene er dem som lager kornsirkler for å lure folk til å tro at mystiske naturkrefter eller romvesener står bak. Bløffmakerne er dem som ringer inn til pressen og tar æren for imponerende kornsirkler som har materialisert seg, uten å levere det minste bevis på deres egeninnsats. Videre avslår de et hvert tilbud om å lage en tilsvarende imponerende kornsirkel i en offentlig demonstrasjon. Alt tyder på at det er mange bløffmakere og få spøkefugler.
Historie 1678-1979. Den første utvetydige kornsirkelen som vi har en beskrivelse av, kommer fra en engelsk pamflett datert 1678 med tittelen ”The mowing devil: Strange news out of Hartford-shire”. Her fortelles om en bonde som ber noen lokale arbeidskarer om å høste hans havreåker. De angir en pris som får ham til å utbryte forarget: ”Djevelen selv skulle heller få høste avlingen hans, før han bestiller noe fra dem.” Den natten sto himmelen over bondens åker som i flammer. Dagen etter så bonden at kornet hadde blitt lagt ned i flere konsentriske sirkler, og hvert strå var nedlagt med en slik presisjon at det ville ha tatt en mannsalder å gjøre det samme. Da mannen fryktet at Djevelen sto bak verket, turde han ikke å høste kornet. Pamfletten har en illustrasjon der en svart djevelfigur lager en kornsirkel med ljåen.

Det vitenskapelige tidsskriftet Nature hadde den 29. juli 1880 et brev fra vitenskapsmannen J. Rand Capron, som beskriver sirkler av nedlagt korn, med et midtpunkt av stående kornstrå, i en hveteåker i Surrey, England.
Terry Wilson har i boken The secret history of crop circles (1998) oppsport rapporter om nesten 300 kornsirkler før 1980, minst 25 av dem før den annen verdenskrig. Men det var først på 1970-tallet at kornsirkel-fenomenet fikk oppmerksomhet utover lokalt landsbysnakk. De fleste kornsirklene dukket da opp i fylkene Hampshire og Wiltshire i det sørvestlige England. En merkedag var den 15. august 1972, da UFO-forskeren Arthur Shuttlewood og den amerikanske journalisten Bryce Bond var øyevitner til en spontan dannelse av en kornsirkel ved Star Hill.
1980-tallet. Det var på 1980-tallet at kornsirkelmysteriet utviklet seg til et eget studium, cerealogi. For noen engelskmenn ble fenomenet en lidenskap, de ble kalt ”croppies”. Alle kornsirklene var på dette tidspunktet svært enkle: En eller flere sirkler i nærheten av hverandre, og kanskje med noen streklinjer her og der. De var gåtefulle men virket samtidig meningsløse, man fant det mest sannsynlig at de var resultat av ukjente naturkrefter. På slutten av 1980-tallet ble hundrevis av kornsirkler rapportert hvert år, de dukket opp over hele England. Noen få observasjoner ble gjort i utlandet. UFO-forskere begynte å finne dem interessante, og det var indikasjoner på at myndighetene i hemmelighet studerte dem. Militære helikoptrer ble ofte sett der kornsirklene dukket opp.
Den første kornsirkelboken ble utgitt i 1989 av Delgado og Andrews, Circular Evidence. Boken økte den offentlige interessen, og forfatterne satte samme år opp en observasjonsbase ved Cheesefood Head i Hampshire. Målet var å filme dannelsen av en kornsirkel. Vel 60 personer byttet på å holde utkikk dag og natt; etter åtte dager ga de opp. 1980-tallets siste kornsirkel dukket opp den 12. august 1989 ved Winterbourne Stoke, Wiltshire. Selv om dette tilsynelatende bare var en stor enkel sirkel, var kornet inne i sirkelen lagt ned i flere segmenter som gikk i hver sine retninger. Dette var nytt og spennende! Ingen var ennå klar over det, men denne kornsirkelen avsluttet den ”uskyldige” epoken karakterisert ved enkle kornsirkler, der mystiske naturkrefter var den beste forklaring.
 1989, Wiltshire
1990. Gjennom hele 1990-tallet ble ca. 250 kornsirkler rapportert årlig verden over, de aller fleste i England. Den 23. mai 1990 kom det første piktogrammet til syne, ved Chilcomb i Hampshire. Et piktogram kan beskrives som et komplekst symbol bestående av flere geometriske figurer som er relatert til hverandre på en harmonisk og ryddig måte. Det første piktogrammet skapte sensasjon. En tynn sti forbandt to sirkler, og på hver side av stien lå to rektangulære ”bånd”. Tre uker senere dukket det samme mønsteret opp på ny i en annen åker, denne gang langt bedre utført. Utover sommeren dukket andre piktogrammer opp, ingen hadde noen klar idé om hva de skulle forestille. Noen minnet mest om proteinmolekyler.
Ifølge zulu-shamanen Vusamazulu Credo Mutwa, i boken Isilwane The Animal: Tales and Fables of Africa (1996, Cape Town), skal piktogrammer i korn, sand og gress ha forekommet i over 4000 år i Sør-Afrika, hvilket ble betraktet som kommunikasjon fra gudene. Disse piktogrammene ble alltid møtt med feiring blant folket, for det betydde at gudene brydde seg om dem. Andreas Müller intervjuet Mutwa i 2005 om kornsirkler, hvilket resulterte i en artikkel i 2006.
Piktogrammene representerte et kvantesprang i kornsirkelmysteriet. Medieinteressen økte betydelig og nye forskere ble tiltrukket. Center for Crop Circles Studies (CCCS) ble dannet, med årene oppsto avdelinger over hele England samt i utlandet. Når man ser et piktogram – enten det er på papiret, på et veiskilt, i en kornåker eller i en uthugd steinblokk på Mars – er man aldri i tvil om at det er resultat av intelligent design. Spørsmålet er bare hvem som plantet mønsteret. Noen mente det var vesener fra rommet, andre mente at mennesker sto bak samtlige, og et mindretall mente at naturånder som alver, feer, og deva’er sto bak. Dette året var piktogrammene såpass enkle at spøkefugler kunne ha lagd dem. I sommermånedene i England vil en spøkefugl ha fem nattetimer på seg før morgenlyset avslører ham.
1991. Dette året utviklet piktogrammene seg et skritt videre. Figurene lignet på hvaler og insekter, men kunne også tolkes i mange andre retninger. Og selv om figurene skulle bli tolket riktig, gjensto tolkningen av budskapet. Ville kornsirkelmakerne bare tilkjennegi sitt nærvær, eller prøvde de å si noe mer? Årets desiderte høydepunkt kom til syne i en kornåker ved Barbury Castle i Wiltshire den 17. juli. Det var en komplisert geometrisk figur bestående av sirkler og triangler som kunne være alt fra innvielsessymbol til hellig geometri.
 Barbury Castle, 1991
En stor overraskelse var den første fraktalen som dukket opp, i en åker ved Cambridge. En fraktal er en geometrisk figur som stadig danner de samme mønstrene på mindre nivåer. Hvis en liten del av fraktalen forstørres, vil det samme mønsteret komme til syne, og slik kan man fortsette i det uendelige. Fraktalgeometri ble grunnlagt via computergrafikk av den polskfødte matematikeren Benoit B. Mandelbrot (f. 1924), som ga den første beskrivelsen av fraktalteori i en bok på fransk som utkom i 1975. Ifølge Mandelbrot er hele naturen en fraktal. Fraktaler ble en gjenganger på kornåkrene utover på 1990-tallet, i stadig nye fasinerende og krevende mønstre.
Fra Tyskland kom spennende nyheter som siden langt på vei har blitt dokumentert. Et stort og komplekst piktogram dukket opp i Grasdorf den 22. juli. Ti dager senere oppdaget en mann med metalldetektor tre metallplater som lå ca. 50 cm nede i jorden under piktogrammet. I hver av de tre metallplatene; en i gull, en i sølv og en i bronse, var piktogrammets mønster nøyaktig risset inn. Den ene platen besto av 99,9 % rent sølv, som ikke lar seg fremstille på Jorden. Verdien av materialene ble anslått til 200.000 tyske mark.
Årets siste og mest dramatiske nyhet var et stort oppslag i september i avisen Today, ”Mennene som lurte verden”. To pensjonerte herremenn, Dave Chorley og Doug Bower (67 og 62 år gamle), sto frem og tok æren for å ha laget samtlige kornsirkler som hadde dukket opp frem til da. Senere modererte de uttalelsen til kornsirkler som hadde dukket opp i England de siste 13 årene siden 1978! De hevdet altså da å ha vært ute hver natt hver sommer siden 1978 for å lage kornsirkler. Det eneste verktøyet de brukte, var tau og trestenger. Deres ”avsløringer” ble telegrafert kloden rundt; selv til perifere strøk som aldri før hadde hørt om kornsirkler. De to pensjonistenes fantastiske påstander ble umiddelbart den offisielle sannhet for alle som ikke ville høre mer om mystiske lysfenomener, UFO’er og romvesener. Den dag i dag er denne ”bekjennelsen” det siste og endelige ordet i debatten om kornsirkler for mange media og folk.
For studenter og forskere av kornsirkelmysteriet var det åpenbart at ikke noe av det Dave og Doug sa kunne forklare noe som helst. Nærmere undersøkelser viste at de to pensjonistene ikke behersket de nødvendige matematiske og geometriske kunnskaper for å kunne konstruere piktogrammene. De primitive kornsirklene som de senere lagde som demonstrasjon for presse og TV-kameraer, kunne ikke måle seg i kvalitet med de kornsirklene som de tok æren for. Da de ble spurt hvordan de kunne lage flere kornsirkler rundt omkring i England samme natt, måtte de ytterligere modifisere seg til bare å ta æren for dem innen et bestemt område i Sør-England. Dave og Doug sa at de etter denne mediebekjennelsen ville trekke seg tilbake, de kom ikke til å lage flere kornsirkler. Man kunne derfor forvente en betydelig reduksjon i antall kornsirkler de kommende årene; ja, kanskje hele fenomenet ville opphøre? Men kornsirkelmysteriet rullet videre, i samme takt som før med 200-250 formasjoner årlig, som om Dave og Doug aldri hadde bidratt med noe som helst!
1992-93. Etter de to forrige årene forventet mange croppies at hvert år skulle bringe stadig større og flottere formasjoner, for dem ble 1992-93 en skuffelse. Disse to årene var på linje med 1991. Etter ”skandalen” med Dave og Doug var medieinteressen lav. Dette året dukket for første gang bløffmakerne opp i stort antall. For hvert piktogram som ble oppdaget, kontaktet flere personer uavhengig av hverandre pressen og tok æren for verket. Ingen av dem prøvde å bevise sine påstander på noen som helst måte. Men det trengte de heller ikke, pressen elsket deres ”avsløringer”. Noen holdt offentlige demonstrasjoner, men det de da presterte imponerte ikke noen. Ingen av disse personene hadde peiling på matematikk eller hellig geometri. Bløffmakerne hadde imidlertid effekt på entusiastene; ingen turde lenger å erklære en kornsirkel for ekte.
1994-95. 1994 ble et nytt toppår. For første gang hadde enkelte piktogrammer en slik kvalitet at det syntes utelukket at mennesker kunne stå bak, gitt deres tidsfrist på fem timer. Skeptikere som fortsatt insisterte på at mennesker sto bak, måtte endre sine forklaringer angående motivasjon og teknikk. Formasjonene hadde nå blitt så avanserte og arbeidskrevende at uansett hva de var, var de i hvert fall ingen ”spøk”. Insekter var igjen et tema, med bl.a. en flott skorpion og edderkopp som motiver. Ett av årets høydepunkter var et fantastisk vakkert edderkoppnett som oppsto 11-12 august ved Avebury i Wiltshire.
 Avebury, 1994
Bøndene hadde hisset seg kraftig opp over kornsirkelfenomenet og hordene av nysgjerrige som respektløst trampet omkring i deres åkre. De fikk den nasjonale jordbruksforeningen til å utlove en belønning på flere tusen pund for informasjon som kunne lede til rettslig forfølgelse av kornsirkelmakerne. Pr. 2003 har bare én person blitt rettslig forfulgt og straffet for å ha laget én kornsirkel. Det var i 2001, mannen fikk en bot på 140 £. Hva sviktet: Var det ingen anmeldere, eller ingen å anmelde?
Den 1. juli ble en 100-meter stor formasjon med astronomisk motiv oppdaget i en åker ved West Kennett i Wiltshire. Motivet forestilte planetene Mars, Jupiter og Saturn i konjunksjon, med stjernebildet Cetus som bakgrunn. En sinna bonde ødela formasjonen samme dag. Dette piktogrammet hadde tydeligvis et budskap av betydning for dem som sto bak, for det samme motivet dukket opp på ny tre uker senere, denne gang langt bedre i utførelsen. I 1998 oppdaget amatørastronomen Jack Sullivan ved hjelp av dataprogrammer at den avbildete konstellasjonen kom til å oppstå ved midnatt GMT den 6-7 april 2000. Croppiene måtte belage seg på å vente to år i spenning. Da den aktuelle natten endelig kom, hadde solen ett av århundrets kraftigste utbrudd, og slynget skyer av superhet gass i retning Jorden. Da skyene traff Jordens magnetfelt, oppsto det bredeste syn av nordlys på mange år. Det gikk på tvers av England og andre deler av Europa. Slike solare utbrudd kan forstyrre radio- og satelittkommunikasjonen. Dersom kornsirkelmakerne i 1994 forutså det kraftige solare utbruddet i 2000, presist til en spesifik dato, er de ufattelig langt foran oss. Kornsirkelåret 1995 var på linje med 1994.
 West Kennett, 1994
Nancy Lieder (USA) opprettet web-basen ZetaTalk i 1995. Hun hevder hun er i telepatisk kontakt med, og kontaktperson for, en ET-gruppe som nå holder til på Jorden. Denne ET-gruppen ble på 1960-tallet kjent som zeta’ene, etter deres opphavelige stjernesystem som vi kaller Zeta Reticuli. De kom første gang i verdens søkelys ifm. Betty og Barney Hill bortføringen som skjedde under en kjøretur i september 1961. Formålet med web-basen ZetaTalk skal være gjennom informasjon å forberede oss på en jordskorpeforskyvning etterfulgt av store globale kataklysmer i 2011. For mer informasjon, se min artikkel Nibiru utløser jordskorpeforskyvning på Jorden i 2011. Her kommer et utdrag fra ZetaTalk-notatet Crop Circles (1995):
”Menneskene har alltid hatt ærefrykt for kornsirkler, vi kan forsikre deg om at dette ikke er den første æra der kornsirkler har blitt manifestert… Kornsirklene forteller deg, i et universelt språk, om kommende begivenheter. Vi snakker ikke her bare om fysiske begivenheter, slik som det ventende polskiftet, men også om åndelige begivenheter. I fortiden ble disse enkle men talende beskjedene plantet med tiltagende hyppighet og alarmerende karakter i tiden frem til polskiftet. Denne gang er det imidlertid mer enn én beskjed å formidle pga. Transformasjonen. De som står bak kornsirklene er en ET-gruppe som ikke kan delta i Jordens Transformasjon på noen annen måte, da de er en livsform som lever i vannet. Deres romskip er derfor fylt med den atmosfæren som de puster i, vann. Derfor er det på denne måten de yter deres tjeneste…
Kornsirklene begynte med en enkel sirkel, som konstaterte at Jorden er uforstyrret i sin omløpsbane. Så kom [kornsirkler bestående av] to sirkler og ringer, som formidlet det tilnærmende samspillet mellom Jorden og hennes bror, den 12. planet. Ringene symboliserer naturligvis tyngdekraftens tiltrekningskraft, tiltagende i styrke. Ta en kikk på de lange linjene som forbinder sirklene til hverandre; har ikke den 12. planet, som beveger seg som en komet, en bane? Periferiske sirkler representerer de andre planetene i ditt solsystem, eller det mer utvidete systemet som omfatter den 12. planets reise…
Fra ZetaTalk-notatet Crop Locations:
”Kornsirkler oppstår verden over, men i noen land får de mer pressedekning og oppmerksomhet… Som en følge av pressens interesse for kornsirkler i Storbritannia, har noen av de beste kornsirklene blitt plantet der i forventning om god pressedekning.”
1996. 1996 ble et nytt toppår, med flere nye rekorder. Fraktaler var ett av temaene. Den 7. juli en søndag ettermiddag, bare noen hundre meter fra det berømte Stonehenge-monumentet, dukket et fraktalmønster opp kjent som et ”Julia-sett”. Mønsteret minnet mest om en krum tusenbein, var 279 meter lang, og besto av hele 151 sirkler. Flere uavhengige kilder kunne konstatere at fraktalen måtte ha blitt til i løpet av 45 minutter, mellom 17:30-18:15. En engelsk lege som først passerte over stedet i et sightseeing-fly, og like etter passerte stedet langs veien i sin bil, hevdet at formasjonen måtte ha blitt til i løpet av få minutter! Stedet var fullt synlig fra veien hvor det var stor trafikk, og en Stonehenge-sikkerhetsvakt spaserte omkring i området. Utførelsen var fullkommen, alle mål og vinkler var i perfekte forhold til hverandre. Aldri tidligere hadde man fått en så tydelig demonstrasjon på at et imponerende piktogram ikke var menneskelagd. Selv media forsto dette, og folk strømmet til.
 Ved Stonehenge, 1996
Et enda mer imponerende mønster dukket opp den 29. juli ved Windmill Hill i Wiltshire. Tre identiske fraktaler lik Stonehenge-tusenbeinen gikk i spiral ut fra samme felles hodepunkt (et trippel Julia-sett). Tripletten besto av til sammen 194 sirkler, hvilket var ny rekord. Mange syntes denne var 1990-tallets foreløpige høydepunkt.
 Windmill Hill, Wiltshire. 1996
I en åker ved Alton Barnes i Wiltshire så man et piktogram som kunne minne om et DNA-mønster. To lenker bestående av 89 sirkler gikk i spiral rundt hverandre. Den kvinnelige bonden som eide marken utfordret alle spøkefugler og bløffmakere til å lage en kopi ved siden av originalen i en offentlig demonstrasjon. Ingen tok utfordringen.
 Alton Barnes, Wiltshire, 1996
1997-99. Ca. 1/3 av åkermønstrene ble nå rapportert utenfor England, med Nederland og Tyskland som nr. 2 og 3. Også i 1997 var fraktaler et tema, denne gang med triangelet og ikke sirkelen som hovedkomponent. Den flotteste triangulære fraktalen dukket opp den 8. august ved Milk Hill i Alton Barnes, og besto bl.a. av 198 små sirkler. Et amerikansk oppmålingsfirma ble bedt om å vurdere for hvor mye tid de ville trenge for å lage en kopi i samme størrelse. Svaret var 2,5 dag for å gjøre de nødvendige matematiske beregninger, pluss fire-fem dager hvis fraktalen skulle lages på dagtid, og ytterligere 4-5 dager hvis den skulle lages i mørket. Antall timer arbeidskraft ville koste nær 4000 dollar. Dersom fraktalen skulle lages nøyaktig, ville det være nødvendig å sette opp 340 referansepunkter i marken!
 Milk Hill, 1997
Den 1. august 1997 dukket en ny type piktogram opp i Etchilhampton, Wiltshire, med et rutenett som mønster. Inne i en stor sirkel lå et rektangulært felt bestående av 780 (!) små kvadratiske bunter med stående korn: 26 bunter langs den ene siden og 30 langs den andre. Flere slike rutenett-piktogrammer skulle komme med årene. Dette første rutenettet ble tolket av forskeren Michael Glickman som en mayakalender som pekte i retning av mayaenes kalendersluttår 2012. Et annet piktogram samme år viste en fullendt figur av Kabbalaens (jødenes esoteriske system) hellige symbol ”Livets Tre”.
 Etchilhampton, Wiltshire, 1997
Året 1998 dukket en trio av syvfoldige mønstre opp; dette var det første året der tallet syv ble hyllet. Ett av de syvfoldige mønstrene minnet om en hindu-lignende mandala, og hadde det hittil største enhetlige arealet som noen gang hadde blitt lagt flatt i et piktogram: På ca. 6.000 kvadratmeter (East Field, Alton Barnes, 9. juli 1998).
 East Fields, 1998.
I 1999 kom flere piktogrammer med religiøse symboler: det jødiske Menorah-symbolet, det tibetanske Antahkarana-symbolet, og det sumeriske bevingede klodesymbolet for planeten Nibiru. Den 6. august ved Bishops Cannings i Wiltshire dukket et av de mest originale piktogrammene opp. Motivet var ordinært nok, syv armer som gikk ut fra et felles senter. Men arealet mellom armene hadde et typisk flettekurvmønster. Denne optiske effekten ble oppnådd ved at kornet ble lagt ned i flere lag oppå hverandre i tversgående retning. En rasende bonde ødela denne med skurtreskeren sin bare tre timer etter at den ble oppdaget, men to tyske croppies rakk heldigvis å fotografere den fra et mikrofly. Et fantastisk tiår hadde passert, med et paranormalt fenomen gående på høytrykk hver sommer. Ingen hadde forutsagt noe slikt. Forventningene var store til det neste året, mange håpet i det stille på et nytt kvantesprang... inn i ukjent og spennende dimensjon.
 Bishops Cannings, 1999
 Nærbilde av piktogrammet ovenfor
Et fantastisk tiår hadde passert, med et paranormalt fenomen gående på høytrykk hver sommer. Ingen hadde forutsagt noe slikt. Forventningene var store til det neste året, mange håpet i det stille på et nytt kvantesprang... inn i ukjent og spennende dimensjon.
2000. Året begynte litt tregt, men utover sommeren kom en rekke overraskelser, bl.a. flere 3-dimensjonale kunstverk. Tre av de flotteste piktogrammene dette året hadde alle det til felles at de besto av et stort antall små komponenter. Disse må ha vært uhyre arbeidskrevende hvis de ble lagt for hånd, og de kan neppe ha blitt lagt fra bakkenivå da tramping omkring ville ødelegge verket. Først ute var et kvadratisk rutenett bestående av 1600 (!) ruter, ved East Kennett i Wiltshire den 2. juli. Rutene besto av stående kornbunter, mens rommene mellom dem besto av korn som var nedlagt på en særdeles ryddig måte. Estetisk var ikke formasjonen noe særlig; til gjengjeld var de to neste til å miste pusten av. Det ene mesterverket manifesterte seg i en hveteåker i Avebury Trusloe den 22. juli, og hadde en diameter på 73 meter. Formasjonen ga inntrykk av å være partikler som ble holdt i et magnetisk felt der de dannet et interferensmønster.
 Avebury Trusloe, 2000
Det andre mesterverket har allerede prydet flere bokforsider pga. dets vakre design i fullkommen utførelse. Det dukket opp i en hveteåker ved Picked Hill i Wiltshire den 13. august, med en diameter på 76 meter. Noen har beskrevet mønsteret som blomsten på en solsikke, andre som en logaritmisk spiral. Mønsteret besto av 308 stående triangulære komponenter, hver av sidene på hver komponent var svakt buet. Denne landskapskunsten er verdig å henge fotografiske plakater av opp på veggen.
 Picked Hill, Wiltshire, 2000
2001. Mange skeptikere spådde at dette året ville se langt færre kornsirkler enn før, for ingen mennesker ville lenger våge seg ut på åkrene. For det første var det nyhetene omkring den aller første mannen som ble dømt for å ha laget en kornsirkel. For det andre var det munn- og klovsyken som plaget England dette året, med trusler om bøter på 5000 £ for å bevege seg inn på gårdseiendommer med oppholdsrestriksjoner. Men skeptikerne tok feil igjen, kornsirklene materialiserte seg i samme takt som før. Flere religiøse symboler viste seg, bl.a. aztekernes kveilete Oroborus-slange som sluker sin egen hale, og en 3-dimensjonal fremstilling av en pyramide med solen i bakgrunnen.
Det første høydepunktet inntraff den 12. august ved Milk Hill i Wiltshire, der man målløs kunne beskue verdens hittil største åkermønster. Motivet var en fraktalaktig spiralgalakse med seks armer som snor seg ut fra sentrum. Fra sidene på hver arm ser man begynnelsen til nye armer. Kolossen hadde en diameter på 270 meter, og besto av 409 sirkler. Sirklene varierte i diameter fra 1,2 - 21 meter. Pilotene måtte fly høyere enn vanlig for at fotografene skulle få hele vidunderet med på kamera! Spiralgalaksen tiltrakk seg hele verdens oppmerksomhet, en endeløs prosesjon av fly og helikoptre surret over. Ingen bløffmakere var dumme nok til å ta æren for denne! Med utgangspunkt i at den har blitt til på maksimalt fem timer, må hver sirkel ha blitt til med et gjennomsnitt på maksimalt 44 sekunder. Hvis noen av leserne vil ha en liten smak på hvor hurtig dette er, kan de prøve å lage en minimodell på papiret i løpet av fem timer. Samme grad av geometrisk perfeksjon må forventes. Et annet interessant moment ved formasjonen var at den oppsto på en fryktelig våt natt etter flere dager med sammenhengende regn. De første som besøkte formasjonen sank ned i gjørme til anklene da de gikk ut på jordet. Likevel fant de ikke så mye som en søleklump i sirklene.
 Milk Hill, Wiltshire, 2001
Årets andre høydepunkt begynte den 14. august i en hveteåker ved Chilbolton i Hampshire, ca. 200 meter fra stedets radioteleskop. En rektangulær formasjon på 44 x 57 meter ga fra flyhøyde inntrykk av å være et punktbilde av et menneskelig ansikt. Noen ”punkter” besto av nedlagt korn, andre av stående korn. Prinsippet er det samme som benyttes i avisenes sort/hvitt-bilder. Fem dager senere, før noen hadde rukket å gjøre seg opp en mening om Ansiktet, kom neste overraskelse. Ca. 200 meter lenger borte dukket en annet punktbilde opp, på 27 x 80 meter, med små symboler på. Før dette kommenteres nærmere, trengs en liten forhistorie.
 Chilbolton 14/8-2001
Den 16. november 1974 ble en ”melding” sendt ut i det dype verdensrommet fra datidens verdens største radioteleskop, i Arecibo i Puerto Rico. Meldingen hadde form av 1679 pulser i binærkode (0-tall og 1-tall). Dette var SETI-prosjektets (Search for Extra-Terrestrial Intelligence) forsøk på å oppnå kontakt med utenomjordisk intelligent liv. Meldingen var rettet mot stjernehopen M13, som ligger 25.000 lysår borte og består av ca. 300.000 stjerner. Meldingen inneholdt informasjon om livets viktigste grunnstoffer, vårt DNAs struktur og kjemiske sammensetning, menneskets høyde, klodens befolkningsantall, vårt solsystem og Jordens plassering heri, samt diameteren på radioteleskopet. Carl Sagan var naturligvis én av de smarte gutta som sto bak dette ”ytterst vitenskapelige og seriøse” eksperimentet.
 Arecibo 1974
Den punktbilde-meldingen som viste seg i hveteåkeren den 19. august 2001 i Chilbolton var i layout og innhold nær identisk med Arecibo-meldingen, men med ni avvik ifølge en analyse av Paul Vigay. Meldingen inkluderte silisium som et viktig grunnstoff, deres DNA har en annen struktur, de er lavere enn oss (ca. 100 cm) men har større hoder, muligens er tre av planetene i deres solsystem befolket, og de har en totalbefolkning på ca. 21 milliarder. Chilbolton-responsen kom som et sjokk på mange. Var vi vitne til et nytt kvantesprang i kornsirkelmysteriet, fra piktogrammer til punktbilder, og fra abstrakte symboler til kodete meldinger? De fleste eksperter foretrakk å være skeptiske, men alle var meget imponert over utførelsen.
 Chilbolton 19/8-2001
Årets siste høydepunkt var at en anerkjent forsker for første gang skulle bli øyevitne til dannelsen av en kornsirkel. De tidligere observasjonene hadde alle blitt gjort av personer med lite eller intet kjennskap til fenomenet. Den 21. august var den amerikanske kornsirkel-forskeren Nancy Talbott, leder av BLT Research Team, på studietur utenfor Amsterdam i Nederland. Hun bodde hos en nederlender som syntes å tiltrekke seg kornsirkler og tilhørende lysfenomener. Om natten ble hun vekket av at kyrne rautet, så hun kikket ut vinduet. I løpet av 5-6 sekunder kom og forsvant etter hverandre, fra himmelen og ned til marken, fire ca. 30 cm lange ”rør” av lys. Huseieren var også vitne til lys-showet. De sprang ut og så en nylig dannet formasjon, ca. 10 meter lang og 6 meter bred, i et bønnebed. Talbott syntes hun så bønnene dampe.
Nederland hadde dette året flere overraskelser å tilby croppies. Fysikeren Eltjo Haselhoff fikk utgitt boken The deepening complexity of crop circles, som tar for seg den vitenskapelige forskningen som har blitt gjort de siste ti årene. Haselhoff og et par andre forskere hadde dette året en merkelig opplevelse ute på marken. De inspiserte og fotograferte en skorpionaktig formasjon som hadde dukket opp den 1. august ved Stadskanaal, der ”halen” besto av åtte stadig mindre sirkler. Da de skulle til å dra, oppdaget en av dem at skorpionens hale plutselig hadde fått en sirkel ekstra! At denne ikke var der da de kom, kan fotografiene deres bekrefte. Ingen av dem hadde merket eller sett noen ting.
2002. Jeg hopper her frem til årets desiderte høydepunkt. Den 15. august ved Crabwood Farm House i Winchester, 14 km fra Chilbolton, dukket en punktbilde-formasjon opp i en åker. Den sendte sjokkbølger gjennom hele landet. Inne i en rektangulær ramme kunne man se en skarpt avtegnet ansiktsprofil til en typisk zeta. Halvveis inne i rammen og halvveis utenfor kunne man tydelig se en CD, med et binær-kodet budskap. Det skremmende var ikke bare valget av en zeta, men også ansiktets karismatiske uttrykk. Flere har beskrevet uttrykket som ondskapsfullt, men det er nok en projeksjon.
 Crabwood Farm House, Winchester, 2002
Zeta-ansiktet var langt skarpere og teknisk sett mye mer forseggjort enn Chilbolton-ansiktet. Et helt annet prinsipp hadde blitt brukt, som gir samme visuelle effekt som fjernsynsskjermen. Grå-ansiktet besto av over 1500 komponenter; fra flyhøyde lå alle i perfekt forhold til hverandre. Den ekspertgruppen som først kom til stedet, mente at bildet umulig kunne ha blitt lagd fra bakkenivå. Hvert fotskritt inne i den hadde en destruktiv virkning, hvilket de selv kunne bekrefte. Flere andre faktorer utelukker at bildet kan ha blitt skapt av mennesker på bakkenivå.
Det tok ikke en lang tid før det ble oppdaget at beskjeden inne i CD’en var skrevet i 8-bits binærkode, som så kunne dekodes ved hjelp av det ASCII-karaktersettet som anvendes i alle datamaskiner. Teksten løper fra CD’ens senter og i spiraler utover, akkurat som på en vanlig CD. Den dekodete teksten er på engelsk, og lyder slik (ifølge Jack Sullivan):
“Beware the bearers of FALSE gifts & their BROKEN PROMISES. Much PAIN but still time. BELIEvE. There is GOOD out there. We OPpose DECEPTION. Conduit CLOSING. Acknowledge.”
Omtrentlig oversettelse til norsk:
”Se opp for budbærere av FALSKE gaver og deres BRUTTE LØFTER. Mye SMERTE men fremdeles tid. TRo. Det er GODT der ute. Vi MOTsetter oss BEDRAG. Kanal STENGES. Anerkjenn.”
Etter beskjedens siste ord, løper en tom linje sin siste spiral rundt CD’en. Dette kan tolkes dit hen at vi oppfordres til å skrive inn en anerkjennende melding; det er plass til ca. 18 bokstaver. Hva sikter beskjeden til? Hvordan forklare den merkelige bruken av store og små bokstaver? Noen spekulasjoner gikk i retning av at teksten inneholder flere beskjeder, som vi ennå ikke har avslørt. Noen syntes beskjeden var banal og skuffende, med tanke på at dette var ”rombrødrenes” første tekstmelding til oss via et åkermønster. Det synes klart at kornsirkelmakerne kjører sitt show i sitt tempo etter sin plan, helt uavhengig av hvilke behov vi måtte ha for underholdning og spenning, forståelse og progresjon.
Til alles overraskelse, og til stor forargelse for akademikere og skeptikere, valgte den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA høsten 2002 å holde en spesialutstilling om kornsirkler, i ”The Space Centre” i Texas. Da det strider mot NASAs informasjonspolitikk å gi den minste innrømmelse av sitt kjennskap til at Jorden har besøk av romvesener, kan vi bare spekulere hva eller hvem som har presset frem denne utstillingen. Engelske kornsirkelgrupper var det i hvert fall ikke. Var utstillingen på en eller annen måte relatert til zeta-ansiktet med CD’en?
2003. Europa hadde dette året den varmeste sommeren på minst 500 år. I England resulterte det i at skurtreskerne avsluttet kornsirkelsesongen 2-3 uker tidligere enn vanlig, i midten av august. Mange følte seg da snytt både for den tradisjonelle ”grand finale” og for en oppfølger til ”zeta-ansiktet med CD”-mysteriet fra året før. Det kanskje mest spesielle ved dette året var fordelingen av kornsirkler. Storbritannia hadde bare 75 stykker, hvilket var betraktelig lavere enn vanlig; mens resten av verden hadde 130, hvilket var høyere enn vanlig. Tyskland og Italia satte nye nasjonale rekorder med henholdsvis 58 og 14 kornsirkler. Av piktogram-høydepunkter nevnes her bare tre stykker. Den 29. juni i Sharpenhoe, Bedfordshire, ble et imponerende presist mønster materialisert: et pentagram som lå oppå et stråleformet sirkelbånd som igjen lå inne i en pentagon. Dette vekket nok sterke assosiasjoner hos alle som har drevet med seremoniell magi. Den 20. juli ved Hackpen Hill, Wiltshire, kunne man se et åkermønster som var en kreativ og estetisk lek med yin/yang-symbolet i forskjellige størrelser. Og ved Walkers Hill, Alton Barnes, kunne man den 4. august se et originalt svaleflokkmønster med markering av ”flystripene”.
 Hackpen Hill 2003
 Walkers Hill, Alton Barnes, 2003
2004-05. Mange flotte piktogrammer ble skapt. I 2004 var diverse negative grupper svært iherdige, særlig noen svartkledde unge menn som foruten å holde satanistiske ritualer også fordrev tiden med å lage amatørmessige kornsirkler. Problemet var imidlertid at gruppen systematisk oppsøkte nylig dannede piktogrammer som opplagt ikke var menneskelagde, og plantet falske beviser i dem (f.eks. en lommelykt) som skulle ”avsløre” at de var menneskelagde. Hvorvidt satanistgruppen fikk betalt for denne aktiviteten, eller om det var underholdningsmomentet som motiverte dem, har ikke kommet frem.
Croppie-veteranen Andrew J. Buckley hadde en usedvanlig opplevelse noen timer over midnatt den 26. juli 2004, da han sto på en høydetopp ved Golden Ball Hill nær Alton Barnes, klar til å fotografere hva som enn måtte dukke opp. Hans feltrapport er alt for lang og detaljert til å gjengi her, men han var vitne til to svarte militære helikoptere som kom flygende, hang i luften rett over en åker 3-5 minutter, og så fløy avsted igjen. Da de hadde dratt hadde en enkel og elegant kornsirkel med delfinmotiv blitt skapt akkurat der helikoptrene hadde befunnet seg. Kornet var meget imponerende lagt. En kornsirkel skal ha blitt dannet på lignende måte ved Woodborough Hill, Pewsey, morgenen den 14. juli 2003. En del av hendelsen ble filmet. Disse tilfellene illustrerer at et nytt kompleksitetsnivå har blitt nådd når det gjelder menneskeskapte kornsirkler.
 Golden Ball Hill, 2004
 Umerket helikopter
* * *
National Geographic Channel, som eies av NWO-mediabaronen Rupert Murdoch, begynte i 2005 å sende i talløse repriser et dokumentarprogram om kornsirkler, i serien ”Is it real?”. For dem som ikke kjenner til denne kanalens misjonering for scientisme og det materialistisk-naturalistiske verdensbilde, gir programmet inntrykk av å være saklig og nøytralt. Programmet tjener dessverre bare som propaganda for dem som vil latterliggjøre kornsirkelmysteriet. De andre programmene i samme serie er like bedragerske, i den forstand at de gir inntrykk av at begge parter får presentere sine beste argumenter og fakta.
2007-10. Den 12. juni 2007 kom ZetaTalk med et nytt notat, 2007 Crop Circles, der de ga sine tolkninger av 21 kornsirkler. Samtlige kornsirkler ble gitt en astronomisk tolkning, der de fleste ble relatert til Nibiru og dens virkninger Jorden og dens nærmeste planeter. Dersom disse tolkningene er riktige, må det sies at vi selv ikke har forutsetningene til å kunne tolke dem riktig. Man må for det første være innvidd i ET’enes forståelse av astronomi, i motsetning til den akademiske forståelse av astronomi. [Bilder av kornsirkler 2008: Her]. I de siste to årene har alle de mest betydningsfulle kornsirklene blitt tolket og forklart av ZetaTalk.
Vitenskapelige funn og forskningsprosjekter
Det følgende er hovedsaklig tatt fra Eltjo Haselhoffs bok The deepening complexity of crop circles: scientific research and urban legends (2001). I 1993 tok han doktorgraden i eksperimentell og teoretisk fysikk, med laser-teknologi og optikk som spesialitet. Haselhoff er leder for Dutch Center for Crop Circle Studies (DCCCS).
De fleste kornsirkler dukker opp om natten, det er dokumentert at noen blir til på dagtid. Juli er måneden som har flest kornsirkler; juli og særlig august er tiden for de mest imponerende piktogrammene. Vanligvis er ikke stilkene på nedlagt korn brukket eller på annet vis skadet. De er lagt pent ned i 90 graders vinkel ved stilkroten. Tidlig på året vil det nedlagte kornet gjerne reise seg igjen etter et par dager. Kornsirkler tidlig i sesongen kan være nærmest usynlige etter 1-2 uker. Kornet vil fortsette å vokse og modnes normalt utover sommeren. Kornsirklene påfører derfor ikke bonden noe tap. Noe helt annet er den ødeleggelse som oppstår ved at flokker av nysgjerrige, fotografer og journalister tramper omkring på stedet.
1) Den utøvende kraften. Den utøvende kraften synes å være en eller flere lysballer som hver inneholder en elektromagnetisk punktkilde som utstråler intens hete. Denne konklusjonen har blitt dokumentert i tre artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter (Levengood 1994, Levengood og Talbott 1999, Haselhoff 2000). Minst femti personer har sett enkle kornsirkler bli spontant dannet. Ca. 20 av disse personene har stått frem med fullt navn og latt seg intervjue. I alle disse tilfellene har lysballer blitt observert, tilsynelatende har de kommet ned fra himmelen. Det har etter hvert blitt gjort mange video-opptak av lyskuler i og i nærheten av engelske kornsirkler. Det finnes også en film av fire lyskuler i det de lager en kornsirkel.
Teorien om intens hete er knyttet til at på affisert korn er stilkenes leddknuter (”knokkelpartiet”) sterkt oppsvulmede. Den fremste forskeren har foreslått mikrobølgestråling (Levengood, 1994). Haselhoff fant at jo nærmere kornsirkelens sentrum en affisert stengel hadde vært, dess mer oppsvulmet var leddknuten. En hollender som så en kornsirkel bli dannet, sprang like etterpå inn i den og registrerte at luften her var ekstra varm (Haselhoff, 2001). Flere ganger har man funnet både levende og døde fluer ”limt” til stenglene, hvilket indikerer at den utøvende kraften må ha virket uhyre raskt og intenst. Noen fluer hadde bokstavlig talt eksplodert. Et fuglehustak av metall som ble affisert, fikk svimerker.
Affisert korn har uvanlig høye verdier av silisiumdioksyd (SiO2) og magnesiumdioksyd, og jorden der kornsirkelen er har uvanlig høye verdier av magnetitt (Levengood og Burke, 1995). Inne i en kornsirkel kan man finne et tyvetalls ”fuglereder”, ingen vet hvorfor kornene blir lagt slik. Noen ganger høres lyder under dannelsen av en kornsirkel. De blir beskrevet som alt fra summende til vislende og hvinende, og noen ganger som elektrisk knitring. Den utøvende kraften synes å være programmert til bare å virke på det kornslaget den er ment for. På åkre som står inntil hverandre er det vanlig at et par korn fra naboen spres og kommer over. Det kan for eksempel være enkelte rugplanter i en hveteåker eller ugress av forskjellige slag. Mange rapporter forteller at nettopp disse forblir urørt. De står der enslige i et hav av nedlagt korn rundt seg.
Den hollandske kornsirkelforskeren Bert Jenssen viser til at i en rekke piktogrammer kan man så vidt se interne konstruksjonslinjer. Disse tynne linjene blir laget av det nederste kornlaget, og blir så delvis skjult av de øvre lagene. Dette virker i første omgang mistenkelig, og antyder at mennesker kan stå bak. Men hvis mennesker hadde stått bak, hadde de også trengt eksterne konstruksjonslinjer, og disse har aldri blitt funnet. Man kan naturligvis forestille seg at mennesker har gått svært avansert til verks, og brukt presist lokaliseringsutstyr. Da ville de imidlertid ikke hatt bruk for interne konstruksjonslinjer.
2) Interne geometriske forhold. Professor Gerald S. Hawkins har gjennom analyser av mange piktogrammer oppdaget at de geometriske figurene (sirkler, triangler og kvadrater) gjerne står i helt bestemte matematiske og grafiske forhold til hverandre. En slik ”fullkommenhet” sier ikke noe om hvem som står bak designen og utførelsen, men utelukker i hvert fall dem som ikke en gang kjenner til disse forholdene. Generelt har ikke bløffmakerne anelse om den geometriske kompleksiteten som ligger i de verkene de tar æren for. Når de blir gjort oppmerksomme på dette, har de som regel bare en ting å si: Tilfeldigheter! Men hvis sannsynligheten for tilfeldighet er lavere enn 1:1.000.000, hva da?
3) Spire-anomalier. Over 90 % av mange tusen tester viser at frø samlet fra kornsirkler spirer markant langsommere enn kontrollfrø som har blitt samlet rett utenfor kornsirkelen, dersom kornsirkelen har kommet tidlig på året. Hvis kornsirkelen kommer senere på året når kornene er mer modne, kan kornsirkelspirene vokse opp til fem ganger hurtigere enn kontrollspirene. I laboratoriene kjenner man meget presist til hvilke vekstbetingelser som gir hvilken vekst for korn, så disse observasjonene er ikke resultat av ”skjønnsmessig vurdering” der man ser det man ønsker å se.
4) Effekter på mennesker, dyr og utstyr. Mye kan sies om merkelige psykologiske og fysiologiske effekter på folk og dyr når de er inne i en kornsirkel, men jeg unngår dette emnet da opplevelsene og effektene spriker i alle retninger. For dem som vil studere dette nærmere, anbefales boken Crop circles: the greatest mystery of modern times (1999) av Lucy Pringle. Det blir ofte rapportert at elektrisk utstyr slutter å virke eller feilfungerer inne i en kornsirkel. Ikke bare fotoapparater, videokameraer, ur og mobiltelefoner, men til og med skurtreskere!
5) Parapsykologi. Mange rapporter forteller om personer, samt meditasjonsgrupper, som har visualisert et bestemt mønster, og så har et piktogram med dette mønsteret materialisert seg i en åker. Noen enkelttilfeller er godt dokumentert og ganske så overbevisende. Flere forklaringer er mulige: a) prekognisjon (et kort glimt inn i fremtiden), b) psykokinesi (tankens kraft og innhold projiseres og skaper kornsirkelen), c) tilfeldigheter, og d) kornsirkelmakere plukker telepatisk opp visualiseringen, og realiserer den. Mange croppies har erfart at uansett hvem de telepatiske kornsirkelmakerne måtte være, så liker de å leke med mennesker.
6) Ettervirkninger. Året etter en kornsirkel kan man ofte se en ”skygge” av den samme kornsirkelen på marken, hvilket skyldes at plantene innenfor dette området har redusert vekst. Det samme kan ikke sies om menneskelagde kornsirkler.
Norge. I Norge ble Norsk Kornsirkelgruppe dannet i år 2000, med Eva-Marie Brekkestø som initiativtaker og frontfigur. Foreningen har en flott og informasjonsrik web-base som holdes oppdatert. Her kan man bl.a. finne beskrivelser, fotografier og pressefaksimiler av 25 norske kornsirkler i perioden 1995 - juli 2006. Et av høydepunktene her var at det samme piktogrammet dukket opp to år på rad, i 1995 og 1996, på Elton Gård ved Raufoss. Web-basen viser til nye bøker og videoproduksjoner, og har linker til det viktigste.
 Eva-Marie Brekkestø
Brekkestø har utgitt boken Kornsirkler. Verdens vakreste mysterium (2004), som er den første boken om emnet på et nordisk språk.
Avsluttende ord...
Det har blitt tilfredsstillende dokumentert at mange kornsirkler og piktogrammer ikke er menneskelagde. De fleste vil hevde at både intelligensen og teknologien som står bak piktogrammene står betydelig over menneskets. Kornsirklene er kommunikasjon og et budskap til hele folket, ikke til utvalgte grupper eller til representanter for nasjonale myndigheter. Kornsirklene har siden 1990 stadig økt i kompleksitet, som om det hele går mot et klimaks. ZetaTalk hevder at dette klimakset er en jordskorpeforskyvning som vil skje i 2011, og at det er ”ET-prosedyre” å varsle menneskeheten med diverse designmønstre som ”plantes” ned i naturen foran en jordskorpeforskyvning. De taler via vår underbevissthet.
En stor takk til Eva-Marie Brekkestø som har kvalitetssikret denne artikkelen to ganger, senest i februar 2009. Det betyr ikke at hun nødvendigvis deler forfatterens perspektiver eller konklusjoner.
Kilder og ressurser
Bøker:
Brekkestø, Eva-Marie (2004): Kornsirkler. Verdens vakreste mysterium. 84 sider, 150 fargebilder. Boken kan bestilles fra post@kornsirkler.org eller ved å sende SMS til 917 22 915. Info om boken finnes på www.kornsirkler.no.
Haselhoff, Eltjo H. (2001): The deepening complexity of crop circles: scientific research and urban legends. Frog Ltd, California. 157 sider. Glanset papir, mange flotte fargebilder. En gjennomgang av vitenskapelig forskning som har blitt gjort, inkludert hans egen.
Thomas, Andy (rev. utg. 2003): Vital signs: a complete guide to the crop circle mystery and why it is not a hoax. Frog Ltd, California. 192 sider. Glanset papir, bilder i s/h og farger. Bokens styrke er dens meget grundige historiske gjennomgang på 70 sider, med tilhørende fargefoto-galleri på 28 sider over historiens beste kornsirkler t.o.m. 2001.
Videoer:
Kornsirkler: visittkort fra det ukjente. Produsert av Terje Toftenes. Oppdatert 2005. 75 minutter. Pris 250 kroner + porto. Anbefales! Bestilles fra New Paradigm Films.
Star dreams. Produsert av profesjonell filmmaker Robert Nichol. 77 minutter. Pris 30 Can $.
Crop circles: quest for truth. 2002. Produsert av William Gazecki. Selges som DVD og video. Anbefales av Norsk Kornsirkelgruppe.
Crop circles: the research. 55 minutters video. Produsert av Bert Janssen; distribueres via Beyondur Productions. 2001.
Crop circles: what on earth is going on? 58 minutters video. Produsert av Bert Janssen; distribueres via Beyondur Productions. 1997.
Web-ressurser:
Norsk Kornsirkelgruppe
BLT Research Team (USA)
Det ledende team i verden når det gjelder mikroskop-analyser av affisert korn og jord. Leder: Nancy Talbott.
The Crop Circle Connector
Verdens sentrale kornsirkel-webbase. Her finner man bl.a. et imponerende arkiv med bilder og analyser av alle de beste kornsirklene, inndelt etter år og måned.
Temporary Temples (England)
Her kan de populære årbøkene til Steve Alexander og Karen Douglas, samt mange andre fine produkter, bestilles. Årbøkene er på 20-30 A4-sider.
Rolf Kenneths Temaside for Nibiru, ZetaTalk, 2011.
Tilbake til: ET/V-fenomener // Home |