Bør vaksineparadigmet og Folkehelseinstituttet gravlegges?

 

av Rolf Kenneth Myhre

 

 Sist oppdatert: 8. september 2009

 

 

 

 

Sammendrag.

Briten Edward Jenner la på 1790-tallet grunnlaget for vaksineparadigmet og utviklet den første vaksinen. Hans arbeid ble utover på 1800-tallet fulgt opp av de to grunnleggerne av bakteriologien, Louis Pasteur og Robert Koch. Den farmasøytiske industri hadde sin fødsel på 1880-tallet. Det var da nydannede selskaper som Squibbs, Parke-Davis, Merck, Abbot og Eli Lilly produserte enorme kvanta av standardi­serte legemidler, såkalte ”patent­medisiner”. Den farmasøytiske industrien kastet seg over vaksinasjonsmarkedet, da de her så enorme profitt­muligheter.

 

Vaksineparadigmet er basert på to alvorlige feilantagelser, antagelser som selv fra et skole­medisinsk perspektiv er tvilsomme. Den ene feilantagelsen er at forståelsen av det komplekse immunsystemet, dets overordnete kvaliteter og mange funksjoner, kan reduseres ned til én enkelt komponent av seg selv, nemlig antistoffene. Vaksineparadigmet er altså basert på reduksjonismen antistoffer=immunitet. Vaksineparadigmets andre feilantagelse er at kunstig tilførsel av antigener via en sprøytespiss skal fremkalle samme immunrespons som ved en naturlig infeksjon. Bare en normal infeksjon aktiverer hele immunsystemet.

 

Epidemiologiske studier viser at vaksiner ikke kan ta æren for vaksinasjonssykdommenes nedgang og opphør i den vestlige verden. De fleste av vaksinene ble først brukt i stor skala da epidemiene var i deres siste sluttfase. Massevaksinasjonene resulterte i stedet i en siste oppblussing av sykdommene, før de ebbet helt ut. Vaksinerte individer eller befolkninger synes ikke å være mer beskyttet mot sykdommen enn ikke-vaksinerte. Skolemedisinen har måttet ty til betydelig statistisk juks for å presentere et bilde der vaksinasjon har æren for sykdommenes nedgang og opphør i de vestlige land.

 

Vaksiner er ikke bare medisinsk ueffektive, de er også utrygge og direkte farlige gjennom de mange alvorlige bivirkninger og skader som de vaksinerte påføres. Disse bivirkninger og skader er i betydelig grad underrapportert og nedhysjet av vaksineprodusentene og helse­myndighetene. Det er betegnende at i USA fikk helsemyndighetene først satt opp et system for registrering av vaksineskader i 1991 (VAERS). Verken de relevante helse­myndigheter i USA (FDA) eller Norge (FHI) tester ut vaksinene før godkjenning, dette overlates til vaksine­produsentene. Testing av vaksiner er ikke underlagt de samme strenge krav som testing av ordinære medisiner.

 

Etter den 11. september 2001 benyttet helsemyndighetene i USA anled­ningen til å øke antall obligatoriske vaksinasjoner et barn må ha før fylte 18 år fra 40 i 2003 til 68 i 2009. I Norge pr. 2009 oppfordres foreldre å la barna sine ta 33 vaksiner før fylte 18 år. I 2008 innførte USA som det eneste land i verden et vaksinasjonsprogram for voksne som anbefaler 73 tilleggs­vaksiner etter fylte 18 år, inkludert 45 vaksiner mot influensa.

 

 

I 1996 ble vaksiner solgt for 3 billioner (3.000 milliarder) dollar, i 2005 for 8 billioner dollar, og i 2010 forventes salget å nå 20 billioner dollar. Utgifter til vaksinasjon pr. barn i USA var i 1975 10 dollar, i 2004 606 dollar, og i 2009 1225 dollar. De fem største farmasøytiske selskapene, målt etter størst salg, er: Pfizer (USA), GlaxoSmithKline (England), Novartis (Sveits), Sanofi-Aventis (Frankrike) og AstraZeneca (England & Sverige). Disse selskapenes årlige salgsinntekter ligger mellom 32-45 milliarder dollar.

 

Folkehelseinsituttet er i den uakseptable dobbeltrollen at de på den ene siden opptrer som en privat aktør på vaksinemarkedet og profiterer på at nordmenn vaksineres mest mulig, samtidig som de skal representere den høyeste moral og integritet som Norges øverste kompetanse­senter på vaksinasjoner. Vi hevder her at Folkehelseinstituttet fungerer som en lydig representant for FDA/CDC i USA, i det minste så langt som de våger, og at det er i den norske befolkningens interesse at FHI nedlegges. Som privataktør i vaksinemarkedet er FHIs regnskaper unntatt offentlig innsyn. FHI unnlater å svare på kritikk og å gå inn i diskusjoner.

 

Denne artikkelen er i hovedsak et sammendrag av to bøker:

 

Hva er galt med vaksineparadigmet?

Vaksineparadigmet er basert på den idé at man kan styrke immunsystemet mot en bestemt mikrobe (virus eller bakterie) ved å innpode mikroben i død eller svekket levende tilstand i kroppen via en sprøytespiss. Immunsystemet vil være sterkt nok til å nøytralisere inn­trengeren, og konfrontasjonen vil gjøre immunsystemet sterkere slik at den kan nøytralisere inntrengeren på ny dersom inntrengeren skulle komme i usvekket tilstand via en av de normale infeksjonsveiene. Den ideelle vaksinen skal være billig å produsere, skal gi få og ubetydelige bivirkninger, og den skal styrke immunforsvaret mot den aktuelle mikroben helst for resten av livet.

 

Vaksineparadigmet er for det første basert på den feilantagelse at antigen-antistoff-reaksjonen er den primære og viktigste mekanismen i immunsystemets forsvar mot inntrengere. Anti­genet er mikroben eller fremmed­legemet som trenger seg inn i kroppen, mens anti­stoffet er et spesifikt protein som immunforsvaret produserer for å nøytralisere det spesifike antigenet. For hvert antigen dannes altså et tilsvarende antistoff. Å redusere det komplekse immunforsvaret til produksjonen av antistoffer, står til strykkarakter. Hanssen (2006) gjengir mange sitater som viser at antistoffene ikke har den betydning for immunsystemet som vaksineparadigmet forutsetter. Her kommer noen av dem:

 

Dr. ing. Joachim-F. Grätz:

”Antistoffene er bare et ledsagende fenomen ved en kompleks immunologisk reaksjon, og må betraktes som siste og minste ledd i en lang rekke forsvarsmekanismer som hos personer med god allmenntilstand sjelden blir aktivisert… Antigen/antistoff-teorien i den forstand at denne prosessen er av grunnleggende betydning for immunforsvaret er ikke engang på skolemedisinske premisser innlysende og holdbar.”

 

Dr. Kalmar:

”Antistoffer ser ut til bare å fungere rensende mot antigener som fremdeles sirkulerer i organismen etter en overstått sykdom. I de naturlige immunmekanismenes dynamikk spil­ler de bare en sekundær rolle.”

 

Fra boken Immunology:

”Utviklingen og anvendelsen av vaksinestoffene foregår uten kjennskap til hvordan kroppens forsvarsmekansimer virker, slik at man er avhengig av resultater fra praktisk erfaring.”

 

Vaksineparadigmet er for det andre basert på den feilantagelse at kunstig innpoding av antigener via en sprøytespiss skal fremkalle samme immunrespons som ved en naturlig infek­sjon. Hvor dokumenteres dette? Bare en normal infeksjon aktiverer hele immun­systemet.

 

 

Vaksinasjonshistoriens begynnelse

Historien om vaksinasjon begynner på den verst tenkelige måten. Bare en fullstendig forfalskning av historien  har klart å fremstille den heroisk og idyllisk. Sjarlatanen Edward Jenner (1749-1843) fullførte aldri en medisinsk utdannelse; han mottok heller aldri et diplom fra en medisinsk skole. Han kjøpte en doktorgrad for 15 pund fra et college i Skottland som han aldri besøkte. Han utga seg så for å være lege, men var så uvitende at han trodde at kukopper (eng.: cow-pox) og kopper (eng.: smallpox) var to artsvariasjoner av samme sykdom. Sykdommene er vidt forskjellige, men de to virusene som står bak dem tilhører samme genus Orthopoxvirus. Kukopper er en ikke-smittsom jurbetennelse på kyr som trolig skyldes skitne menneskehender, mens kopper er en farlig og smittsom sykdom karakterisert ved hudutslett som resulterer i arrdannelse, og som ofte har døden til følge. Jenners idé var at ved å overføre litt puss fra de betente jurene til et sår på en ellers frisk person, ville personen bli immun mot kopper. Altså en kukoppevaksine mot kopper. Ordet vaksine stammer fra det latinske ordet for ku (vacca). Dette ”vitenskapelige eksperimentet” prøvde han ut på kun en person, en åtte år gammel gutt. For leger flest som visste at de to sykdommene ikke er relatert, var dette toppen av overtro. De britiske myndigheter valgte imidlertid å gi sin fulle støtte til kukoppe­vaksinen, og resten av Europa fulgte snart etter. På 1800-tallet ble kukoppevaksinen tvangsinnført i mange land: i Danmark-Norge i 1810, i Prøyssen i 1834, i England i 1853, og i USA i 1902. I Norge var kukoppe­vaksinen påbudt helt frem til 1976. Vaksinen har bare i svært liten grad vært i bruk etter 1980, da kopper ble erklært utryddet. Den enkleste forklaringen på at kopper døde ut, er forbedringen av de sosiale, miljømessige og ernærings­messige forholdene.

 

Arbeid ifm. produksjon av kukoppevaksinen 

 

Den sanne historien er at jo flinkere en nasjon var til å tvangsvaksinere sitt folk, dess mer blusset kopperepidemien opp. I 1871 hadde Tyskland en kopperepidemi som rammet over én million personer, hvorav 124.948 døde av sykdommen, i en befolkning der 96 % var fullvaksinert. Den tyske rikskansleren Otto von Bismarck (1815-1898) skrev:

”Den lit som var satt til kukoppevirusets effektivitet som forebyggende mot kopper, har vist seg å være fullkomment uberettiget”.

 

Da USA tvangsinnførte kukoppevaksinasjon på Filippinene i 1917, ble forekomsten av kopper firedoblet. USA ble i hvert fall kvitt sine overskuddslagre av vaksinen, hvilket var primærformålet.

 

Det virket som om vaksinasjon svekket immunsystemet generelt, slik at kopper fikk bedre feste. Uansett om man døde av vaksinen eller av kopper, så fikk kopper skylden. Kukoppe­vaksinen ble påtvunget folk med livet som innsats; det var svært mange dødsfall. Andre bivirkninger var hjernebetennelse, syfilis (i en eller annen form), rosen og andre hud­sykdommer. I England var det folkedemonstrasjoner mot Jenner og hans vaksiner. Tvangs­vaksineringen var en profittstyrt skandale der det var maktens vilje som rådet, ikke vitenskap eller empiri. Slik har det fortsatt frem til i dag. Hanssen (2006) kommer med mange sitater fra medisinske og vitenskapelige autoriteter på 1800-tallet som gjennomskuet farsen. Disse sitatene gjenfinner vi ikke i dagens lærebøker.

 

Den franske kjemiker og mikrobiolog Louis Pasteur (1822-1895) har blitt hyllet som en av de aller største vitenskapsmenn, og sammen med Robert Koch regnes han som bakteriologiens far. Et helt annet syn på Pasteur finner vi i Ethel D. Humes avslørende bok fra 1923, Bechamp or Pasteur: A Lost Chapter in the History of Biology. Boken er fortsatt i trykk. Her beskrives Pasteur som en stor opportunist og dyktig markedsfører av seg selv. Han stjal mange idéer fra andre, forfalsket data, og spilte på begge sider av nettet slik at han senere kunne velge tidligere uttalelser fra ham selv som passet best med de nyeste funn. Disse konklusjonene fikk støtte av Gerald L. Geison i hans Pasteur-biografi fra 1995, The Private Science of Louis Pasteur (se bokanmeldelse). Geison fikk tilgang til Pasteurs lab-notatbøker, som først nylig ble frigitt av Pasteurs etterkommere.

 

                   

                     Louis Pasteur (1822-1895)                                           Antoine Béchamp (1816-1908)

 

Pasteur er kjent for ”basillteorien” om sykdommer, at bak hver spesifik sykdom finner vi en spesifik basill (virus eller bakterie) som er dens årsak. Det er vitenskapens oppgave å finne en medisin eller vaksine som dreper basillen uten å drepe pasienten. Pasteur ble overbevist om vaksineparadigmets gyldighet, og fortsatte i Jenners ånd. På 1870-tallet utviklet han en vaksine for miltbrann i kveg, og i 1885 utviklet han vaksine mot rabies. Pasteurs bidrag til vaksineparadigmet var at han var den første til å innpode kunstig svekkete mikrober i vaksinen.

 

Den tyske legen Robert Koch (1843-1910) var den første som klarte å isolere bakterier og dyrke dem i renkultur. Han er kjent for formuleringen av de fire Koch-postulatene. For å bekrefte at en bestemt mikrobe er årsak til til en bestemt sykdom, må mikroben:

  1. være tilstede i alle tilfeller av sykdommen som studeres.
  2. kunne prepareres og holdes i live i renkultur.
  3. være istand til å gjenskape den originale infeksjonen, selv etter flere generasjoner i renkultur.
  4. kunne ekstraheres fra dyret den har blitt overført til, og prepareres på ny i renkultur.

Bidragene fra Pasteur og Koch forsterket legenes fokus på mikrober som årsaken til infeksjons­sykdommer. Motsetningen til disse to var den franske super-akademikeren Antoine Béchamp (1816-1908), professor i medisin, kjemi, fysikk og toksikologi. Han mente at det er feil å fokusere énsidig på mikroben som den ansvarlige for infeksjonssykdommer, for mikroben kan bare komme til utfoldelse når kroppens intracellulære immunforsvar er svekket. Sykdom eller svekket helse er således årsak til disse mikrobenes frembrudd og skadelige utfoldelse, ikke deres virkning. Bechamp skrev:

 

”Bakterier forårsaker ikke sykdom; serum og vaksiner kan derfor verken forhindre eller kurere sykdom.”

 

Den tyske legen Rudolf Virchow (1821-1902) – grunnleggeren av celleteorien, celle­patologien og sosialmedisin – formulerte seg slik:

 

”Basiller oppsøker deres naturlige habitat, sykt vev, fremfor å være årsaken til sykt vev.”

 

Béchamp og Virchow mente altså at basiller er åtseletere som dukker opp i sykt vev, de er ikke rovdyr som gjør friskt vev sykt. Rotter dukker opp der søppel flyter, men de skaper ikke søppelet. Menneskets evolusjon har ikke foregått isolert fra bakterier og virus, som vi så plutselig står i fare for å bli invadert av. Tvert i mot; virus og bakterier kom først, og menneskets evolusjon har hele tiden foregått i en symbiose med virus og bakterier.

 

Den nye medisinske industrien ønsket imidlertid å fremme det syn at mennesket er et hjelpeløst offer for mikroskopiske rovdyr, og at redningen ligger i kunstig hjelp utenfra, i form av medisiner og vaksiner. Hume (1923) skrev: ”Hvis det ikke hadde vært for det enorme salget av vaksiner, ville Pasteurs basillteori for sykdom ha kollapset i obskuritet.” Gjennom utbredelsen av vaksineparadigmet trengte ikke legestanden å begrense seg til den syke sektoren av befolkningen; de kunne også gå løs på den friske sektoren. De sørget for at individets helsetilstand ikke var sosialt velsignet før kroppen hadde blitt vaksinert. Dette var noe fullstendig nytt i medisinens historie.

 

Pasteur var også opphavet til dagens medisinske tradisjon med å overføre menneskelige sykdommer til dyr, for så å prøve ut medisiner for disse sykdommene på dyrene. Verdien herav er meget tvilsom. Mange av disse sykdommene forekommer ikke naturlig blant dyr, og dyrenes reaksjoner på medisinene forteller oss heller ikke hvordan vi kommer til å reagere på dem.

 

Den siste boken Bechamp skrev før han døde, kom ut i 1912, The Blood and its Third Element. Boken er fortsatt i trykk. Her tar Bechamp et oppgjør med Pasteur som plagierte og forvrengte mange av hans egne teorier. Både Hanssen og O’Shea trekker Béchamp frem i lyset igjen, og vil gi hans innsikter en renessanse.

 

 

Vaksinene i det norske barnevaksinasjonsprogrammet

 

FHIs barnevaksinasjonsprogram pr. 2009

Barnets

alder

Vaksine og sykdom

Antall

stikk

3 mnd.

5-i-1 kombivaksinen [= Difteri-stivkrampe-kikhoste (= DTP) + haemophilus influenzae type b (Hib) + poliomyelitt]

+ pneumokokksykdom

2

5 mnd.

5-i-1 kombivaksinen + pneumokokksykdom

2

12 mnd.

5-i-1 kombivaksine + pneumokokksykdom

2

15 mnd.

MMR-vaksinen (meslinger, kusma, røde hunder)

1

2. klasse

7-8 år

DTP + poliomyelitt

1

6. klasse

11-12 år

MMR-vaksinen (meslinger, kusma, røde hunder).

1

7. klasse,

jenter

HPV-vaksinen mot livmorhalskreft

1

10. klasse

15-16 år

Poliomyelitt (til og med årskullet født 1997)

Difteri, stivkrampe, poliomyelitt (fra årskullet født 1998)

1

 

Tuberkulose (BCG). For barn i definerte risikogrupper

1

 

Hepatitt B-infeksjon. For barn i definerte riskikogrupper

 

 

FHIs barnevaksinasjonsprogram minner mest om et lappeteppe av vaksiner for sykdommer som har utgått på dato, samt stadig mindre tiltro til den enkelte vaksines varighet. Programmet viser at flere av enkeltvaksinene i 5-i-1 kombivaksinen gis opp til fem ganger i løpet av de første 18 årene. Hvor mye vitenskap ligger bak dette? Den første 5-i-1 kombivaksinen ble godkjent av FDA (USA) i 2002, og ble tatt i bruk året etter. Disse kombivaksinene har ikke blitt prøvd ut, så ingen kan garantere for deres trygghet. Det biostatistiske arbeidet med å finne ut hvilke bivirkninger og skader som kommer fra hvilke vaksiner i kombivaksinen, blir vanskeligere. Barnevaksinasjonsprogrammet gir også uttrykk for at FHI ikke liker å tenke selvstendig; de foretrekker å dilte etter og gjemme seg bak deres ”modersenter” i USA, Centers for Disease Control and Prevention (CDC).

 

 

Poliovaksinen mot poliomyelitt

Poliomyelitt er en akutt infeksjonssykdom forårsaket av virus (hvorav det finnes ulike typer) som særlig angriper forhornet i den grå substansen i ryggmargen. Bare 1 % av dem som ble infisert av viruset, utviklet den farlige varianten av sykdommen, paralytisk poliomyelitt. Blant disse igjen var dødeligheten 5-10 %. Jonas Salk utviklet poliovaksinen i 1955, dyrket frem i nyrevev fra aper. For å gi inntrykk av at vaksinen var effektiv, ble antall affiserte personer over­rapportert før 1954 og underrapportert etter 1954. Vaksinen ble innført i Norge i skoleåret 1956/57.

 

Forekomsten av poliomyelitt flatet ut og forsvant i Europa, uansett om landene hadde innført vaksinasjon eller ikke. Vaksinasjon hadde ingenting med sykdommens bortgang å gjøre. Jonas Salk innrømmet i 1977 at de få gjenværende tilfellene av polio var forårsaket av hans vaksine. CDC innrømmet i 1979 at samtlige gjenværende tilfeller av polio i USA var forårsaket av poliovaksinen. Dersom samtlige tilfeller av poliomyelitt fra 1970-tallet og frem til i dag er forårsaket av vaksinen, hva kan da være begrunnelsen for dagens praksis med å gi hver nordmann fem doser av vaksinen, tre av dem allerede i første leveår?

 

Den første versjonen av vaksinen som ble gitt frem til 1963 var forurenset med apeviruset SV40, som slik ble spredd verden over. Apeviruset har blitt knyttet til hjernekreft hos barn og voksne. SV40-viruset har også blitt knyttet til kreftsykdommen non-Hodgkin-lymfom. I Pakistan i 2008 ble det opptøyer og bråk da folkegrupper nektet å ta den obligatoriske poliovaksinen. De betraktet UNICEFs vaksinasjonsprogram som skjult folkemord. Poliovaksinasjon synes nå å frembringe en ny type polio, som ganske sikkert vil resultere i enda en vaksine…

 

 

DTP-vaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste

DTP-trippelvaksinen er den farligste og giftigste av alle vaksinene i barnevaksinasjons­programmet. Hele 75 % av vaksineskade­erstatningene som har blitt utbetalt fra VAERS i USA siden 1991, har vært for skader relatert til trippelvaksinen. Vaksinen har aldri blitt testet ut, verken på mennesker eller dyr. Vaksinen inneholder det bakteriedrepende konserverings­middelet formaldehyd, som er kreftdannende. DTP-vaksinen ble innført i det norske barne­vaksinasjonsprogrammet i 1952, men det tok noen år før vaksinen var i bruk i alle landets kommuner.

 

            Difteri (diphteria). Difteri regnes som en smittsom sykdom, og er forårsaket av difteri­bakterien. Vanligst er difteri i svelget med svelgnings- og pusteproblemer. Også hjerte og nerver kan påvirkes med lammelser som resultat. Sykdommen var på god vei ut lenge før vaksinen ble populær på midten av 1940-tallet. Difteri er stjerneeksempelet på hvordan massevaksinering ofte resulterer i en dramatisk økning av sykdomsforekomsten, mens opphør av vaksinering resulterer i dramatisk nedgang. Dette var tilfelle både i Frankrike og Norge. Difteri ble nesten fullstendig utryddet i Norge i de syv årene vi ikke hadde vaksine, 1945-52. Russland hadde utbrudd av difteri i 1990 og 1993, som rammet henholdsvis 1200 og 6000 personer, selv om hele befolkningen var vaksinert. Bivirkninger og skader som er assosiert med difteri-komponenten i DTP-vaksinen: aluminiumsallergi, voldsomme kramper, lammelser og hjerneskade. Difteri kan i dag behandles med antibiotikumet erytromycin, hvilket er enda en god grunn til å unngå vaksinen.

 

            Stivkrampe (tetanus). Stivkrampe er en sårinfeksjonssykdom som noen ganger synes å være forårsaket av stivkrampebakterien Clostridium, som vi finner mest av i dyrket jord og ekskrementer. Bakterien Clostridium er i oss overalt. I 20 % av krigssår fant man bakterien, uten at dette ledet til stivkrampe. I 50 % av stivkrampetilfeller finner man ingen Clostridium. Stivkrampe hadde nesten forsvunnet helt da vaksinen ble populær på 1940-tallet. I utviklingsland er det særlig kutting av navlestrengen under uhygieniske forhold som gir stivkrampe. Rene sakser og riktig behandling av sår gjør den jobben som stivkrampevaksinen mislykkes i. Bivirk­ninger og skader som er assosiert med stivkrampe-komponenten i DTP-vaksinen: døvhet, allergisk sjokk, hjerneskader, varige lammelser.

 

O’Shea (2009) stiller et interessant spørsmål: Hvorfor får vi stivkrampesprøyte etter at vi har fått et dypt sår som kan være infisert? For det første viser dette at legene ikke har særlig tiltro til virkningen av de fem DTP-skuddene som alle får før fyllte 18 år. Men å gi stivkrampe­sprøyte etter f.eks. et hundebitt eller at man har tråkket på en spiker, er å tillegge vaksinen kurativ virkning. Vaksineprodusentene har aldri hevdet at deres vaksiner har kurativ virkning. Hva er logikken i å tilføre personen enda flere antigener enn det som kom inn i kroppen under ulykkeshendelsen? Neste gang du havner på akutten, be legen først forklare dette for deg. Når ble man mindre syk av å ta mer gift?

 

            Kikhoste (pertussis). Kikhoste er en akutt, smittsom infeksjon i de øvre luftveier. To typer bakterier gir hver sin versjon av kikhoste. Kikhoste er forbundet med fattigdom, usanitære forhold, feilernæring, infisert drikkevann og overbefolkete storbyer. Da de sanitære forholdene i storbyene ble forbedret, falt forekomsten av kikhoste dramatisk. Forekomsten hadde generelt falt med 80 % før noen vaksine ble innført; i USA hadde forekomsten falt med hele 95 %. Det høres utrolig ut, men kikhostevaksinen har kun vært gjennom én eneste sikkerhetstest, den såkalte musevekts­økningtesten. Man vaksinerte babymus, og da de fortsatte å vokse fremfor å dø, tok man det som en bekreftelse på at vaksinen er trygg for mennesker.

 

I 1996 hadde ryktet til kikhoste-komponenten i DTP-vaksinen blitt så frynsete og assosiert med så mange bivirkninger at vaksineprodusentene følte seg presset til å lansere en ny versjon. Mens den gamle helcelleversjonen inneholdt hele bakterieceller, inneholder den nye acellulære versjonen bare fragmenter eller biprodukter av bakterien. Ingen tester har blitt gjort av den nye versjonen. Hvordan vet man da at den virker? Hvordan vet man hvordan den virker? Den acellulære versjon ble innført i Norge i 1998. Ble lageret av helcelle-vaksinene dumpet i søpla da den nye versjonen kom? Nei; ingenting skulle kastes. Det gamle lageret skulle brukes opp, det meste har antagelig havnet i Den tredje verden. Den acellulære versjonen har blitt oppsummert av Viera Schreiber her.

 

Ved å sammenligne bivirkningene av DTP-vaksinen med bivirkningene av D- og T-vaksinen, kan man finne de bivirkninger ved DTP-vaksinen som skyldes P/kikhoste-komponenten. Bivirk­ninger og skader som er assosiert med kikhoste-komponenten: forskjellige former for hjerneskade som hjernehinnebetennelse (meningitt), hjernebetennelse (encefalitt), encefalo­myelitt (hjerne- og ryggmargsbetennelse samtidig) og svulmende fonta­nelle; skingrende, høyfrekvent gråt og skriking som kan vare i dager etter vaksina­sjonen; kollaps og sjokk; unormal dyp og vedvarende søvn som det er umulig å vekke barnet fra; forskjellige former for kramper som kan utvikle seg til en kronisk tilstand av epilepsi; og krybbedød.

 

            Kikhostevaksinen og krybbedød. Slovakisk-australske Viera Scheibner (home­page) (Wiki-bio) pensjonerte seg i 1987 etter en meget suksessfull akademisk karriere innen geologi. Hun begynte da å hjelpe sin mann Leif Karlsson i hans overvåking av spebarn for å finne årsaken til krybbedød. Karlsson var biomedisinsk ingeniør som selv hadde utviklet overvåkningsteknologi for å studere spebarns pustemønstre. Begge var pro-vaksinasjonister og kjente ikke til debatten om sammenheng mellom krybbedød og vaksinasjon. Scheibner fikk imidlertid flere oppfordringer til å sette seg inn i debatten, hvilket ledet til at hun studerte over 30.000 sider fra medisinske journaler om tilfeller av krybbedød etter vaksinasjon. Hun evaluerte litteraturen, og fikk i 1993 utgitt boken Vaccination: 100 years of scientific research shows that vaccines represent a medical assault on the immune system. Hun konkluderte her at vaksiner verken er effektive eller trygge, og hun etablerer sammenhengen mellom DTP-vaksinen og krybbedød. Det er kikhoste-komponenten i DTP-vaksinen som er den ansvarlige. Hennes arbeid resulterte i at de australske helsemyndigheter ikke lenger gjorde DTP-vaksinen obligatorisk.

 

Viera Scheibner

 

Rolf Erik Hanssen (2006) har prøvd å undersøke hvorvidt Scheibners konklusjoner om sammenheng mellom krybbedød og DTP-vaksinen også gjelder for Norge. De statistiske data for å avkrefte eller bekrefte dette ligger hos Medisinsk Fødselsregister (MFR), som er en del av FHI. FHI nekter imidlertid å utlevere de relevante data. Den statistikken som FHI offentliggjør, behandler spebarnsdødelighet fra 28 levedager til 1 år som ett enkelt tids­intervall. Dermed skjules de presise data som kunne gjøre det mulig å finne sammenheng mellom krybbedød og de tre rundene med DTP-vaksinasjon i første leveår.

 

Flere land har nå sluttet med DTP-trippelvaksinen. Resultatet er at noen barn har fått en mild form for kikhoste, men ingen har dødd herav, og alle ble frisk på naturlig vis og utviklet dermed naturlig og genuin immunitet mot sykdommen. Ingen av landene som sluttet med DTP-vaksinen har gjenopptatt den.

 

 

MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder

Meslinger, kusma og røde hunder er tre typiske barnesykdommer med godartet forløp, som er overstått i løpet av en uke, og som da gir livsvarig immunitet. Med innføringen av vaksiner oppsto atypiske varianter av sykdommene, slik at den naturlige og livsvarige immuniteten ble forkludret. I Norge ble meslingevaksinen til småbarn tatt inn i vaksinasjonsprogrammet fra 1969. Vaksinen mot røde hunder har vært tilbudt jenter i ungdomsskolen fra 1978. MMR-vaksinen har blitt tilbudt alle barn siden 1983. Den gis ved alder 15 måneder og til alle sjette­klassinger (11-12 år).

 

            Meslinger (eng.: measles). Meslinger er en mild og ufarlig barnesykdom som vanligvis går over i løpet av en uke. Meslinger er en infeksjonssykdom forårsaket av mesling­virus. Symptomene er høy feber, hoste, snue, og røde flekker med et gråhvitt sentrum på kinnenes innside. Bakterielle følgeinfeksjoner kan forekomme. Når sykdommen er over, har barnet livsvarig naturlig immunitet. Sykdommen forsvant nesten fullstendig før masse­vaksinasjon ble populær på slutten av 1960-tallet.

 

Skremselspropagandaen som skulle få foreldre til å gå godta at barna deres fikk meslinge­vaksinen, var risikoen for encefalitt (hjernebetennelse) som en bivirkning av meslinger. Forekomsten for encefalitt som bivirkning ble oppgitt til 1:1000, ingen studier ble oppgitt. Den faktiske forekomsten synes å være langt mindre enn 1:100.000. Dersom meslinge­vaksinen bare hadde vært ueffektiv, hadde den ikke vært så ille. Men den er altså forbundet med risikomomenter. Bivirk­ninger og skader som er assosiert med meslinge-komponenten i MMR-vaksinen: tap av muskelkontroll, åndssvakhet, lammelser, Guillain-Barrés sykdom (en sykdom i nerver og nerverøtter), diabetes, blodlevring, meningitt (hjernehinne­betennelse) og encefalitt (!).

 

Meslingevaksinen er stjerneeksemplet på vaksinen som er verre en sykdommen. Meslinge­vaksinen er også stjerneeksemplet på vaksinen som fremmer den sykdommen den skulle virke preventivt mot. Selv helseorganer som WHO og CDC har siden 1980-tallet erkjent offentlig at primærgrunnen til utbrudd av meslinger i dag synes å være meslingevaksinen.

 

            Kusma (eng.: mumps). Kusma er i de fleste tilfeller en godartet barnesykdom som er over i løpet av en uke, uten komplikasjoner. Det er en smittsom virussykdom. Symptomene er hevelse av spytt­kjertlene, først og fremst ørespyttkjertlene, smerter i øreområdet og feber. Etter sykdommen oppnås naturlig immunitet for livet. Skremselspropagandaen fra vaksine­produsentene var at i noen tilfeller kommer kusma i voksen alder, som i noen (sjeldne) tilfeller hos menn medfører kortvarig testikkelbetennelse med hevelse. Ikke sterilitet eller noe annet alvorlig, kun betennelse. Jenter har ingen grunn til å ta vaksinen, enten de tror på vaksineparadigmet eller ikke.

 

            Røde hunder (rubella). Røde hunder er en mild barnesykdom forårsaket av et virus. Symptomene er utslett (røde flekker, ofte først i ansiktet, siden også på øvrige deler av kroppen), lett feber, vondt i halsen eller snue, ofte hovne lymfeknuter, først og fremst i nakken. Når sykdommen er over, har personen naturlig immunitet for resten av livet. Skremsels­propagandaen fra vaksineprodusentene var at i noen sjeldne tilfeller forekommer røde hunder hos gravide kvinner i de tre første månedene av svangerskapet, hvilket i noen tilfeller kan gi utviklingsforstyrrelser hos fosteret. Men 15 måneder gamle babyer blir ikke gravide (første MMR-vaksinering), heller ikke gutter. Det kan virke som om hensikten med trippelvaksinen er å få mangedoblet salget av de enkeltvaksine-komponenter som kun er rettet mot det ene kjønn eller mot helt spesielle målgrupper.

 

Røde hunder

 

Virkningen av de to rundene med MMR-vaksinen er at kvinner ofte ikke har fått røde hunder i barndommen, og derfor ikke har oppnådd den naturlige og livsvarige immunitet som de skulle ha hatt når de blir gravide. Rubella-komponenten i MMR-vaksinen hjelper altså ikke kvinnen eller naturen på noe vis; tvert imot, den skaper bare unødvendige komplikasjoner. Bivirk­ninger og skader som er assosiert med Rubella-komponenten: artritt, polynevritt (nedsatt funksjon i flere nerver, med følelsesforstyrrelser og muskelsvekkelser), og kronisk tretthets­syndrom.

 

 

Hib-vaksinen mot Haemophilus influenzae type b

Hib-vaksinen mot Hib-bakterien inngår i 5-i-1 kombivaksinen som gis tre ganger i løpet av første leveår, ved 3-, 5- og 12-måneders alder. Hib-bakterien kan forårsake bronkitt samt øre- og hjernehinnebetennelse (meningitt). Bakterien kan imidlertid ikke forårsake influensa, bakteriens navn ble gitt på et tidspunkt da man trodde at bakterien var årsak til influensa.

 

Forekomsten av hjernehinnebetennelse har økt siden 1960-tallet, muligens som resultat av vaksiner. De farmasøytiske selskapenes svar har naturligvis vært å utvikle enda en vaksine. En stor test av Hib-vaksinen ble gjennomført i Norge i 1988, som involverte 171.000 personer. Ifølge professor Gunnar A. Bjune var immuneffekten for ubetydelig til å rettferdiggjøre et vaksinasjonsprogram. Vaksinen ble likevel innført i Norge høsten 1992. Bivirk­ninger og skader som er assosiert med Hib-vaksinen: hjernehinnebetennelse og spebarn-diabetes (O’Shea, 2009).

 

 

HPV-vaksinen mot livmorhalskreft

Ca. 130 typer av Humant papillomavirus (HPV) har blitt identifisert, de refereres til ved nummer. HPV-vaksinen består av kunstig fremstilte partikler som ligner deler av overflaten på ekte HPV-virus. Vaksinen skal gi jomfruer immunitet i ca. fem år mot HPV type 16 og 18. Disse to typene ses i ca. 70 % av tilfellene av livmorhalskreft. Gjennomsnittsalderen for livmorhalskreft er 50 år. Vaksinen har liten eller ingen forebyggende virkning for dem som har hatt sin seksuelle debut.

 

HPV-vaksinen er basert på en teori som var populær på 1970-tallet, nemlig at virus kan forårsake kreft. Virologene var særdeles ivrige i å få gjennomslag for denne teorien, for det ville bety å fange gullgåsa i et tiår da virologene fryktet å bli medisinsk irrelevante. Med polio-epidemiens slutt på 1960-tallet var virusepidemiene beseiret i den vestlige verden. Virologene og kreftforskerne fikk på 1970-tallet bruke mange 100 millioner dollar på å utforske teorien om at virus kan forårsake kreft. Tidlig på 1980-tallet døde denne teorien ut, eller nesten. Det var en hardkokt kjerne tilbake.

 

Én av dem som aldri ga opp teorien om at virus kan forårsake kreft, var den tyske virologen Harald zur Hausen. I 1983-84 oppdaget han korrelasjonen mellom HPV type 16 og 18 og livmor­halskreft. Korrelasjon er imidlertid ikke det samme som årsakssammenheng. Gribber og andre åtseletere oppsøker døende og døde dyr; men de er ikke årsak til at dyrene dør. Fra 1980-tallet og frem til i dag har Hausen vært en av de ledende tyske forskere innen kreftforskning. Han er forfatter av boken Infections Causing Human Cancer (2006). Det er Hausens forskning som ligger til grunn for introduksjonen av HPV-vaksinen i 2006. I desember 2008 delte han Nobelprisen i medisin med Luc Montagnier, som gis æren for å ha oppdaget HIV-viruset i 1983. Utdelingen av denne Nobelprisen har allerede fått en bismak, da den nå er under statlig etterforskning i Sverige pga. anklager om at medlemmer av to Nobel-underkomitéer har mottatt mange millioner dollar fra den svensk-engelske farmasøytiske giganten AstraZeneca. Dette selskapet har nemlig patentrettigheter på HPV-relaterte forsknings­resultater og mottar derfor lisensavgifter fra begge HPV-vaksineprodusentene (nyhetskilde).

 

Harald zur Hausen

 

Med referanse til mine to web-bøker HIV & AIDS: mytisk virus og pseudodiagnose (2006) og Kreft: en integral tilnærming (2008), vil jeg her hevde at virologene for andre gang har lykkes i å kuppe det medisinske etablissementet med virologisk pseudovitenskap. Formålet med denne pseudovitenskap er å fremstille vira i det verst tenkelige lys: som pandemiske trusler og som krefttrusler. Virologenes første kupp var etableringen av HIV=AIDS-dogmet i 1984. Tre ”skoler” eller innsiktsperspektiver kritiserer dette dogmet:

  • Labvirus-perspektivet: ”HIV-viruset er skapt i et laboratorium; det er reelt, smittsomt og farlig”.
  • Duesberg-perspektivet: ”HIV-viruset er reelt, men ufarlig og ikke smittsomt”.
  • Perth-perspektivet: ”HIV-viruset eksisterer ikke”. 

                                

                                        Peter Duesberg                     Eleni Papadopulos-Eleopulos (Perth-perspektivet)

 

I boken HIV & AIDS har jeg konkludert at Perth-perspektivet er mest i overensstemmelse med de faktiske forholdene rundt HIV & AIDS. Det betyr ikke at de to andre perspektivene har tatt feil i alt. Labvirus-perspektivet har utvilsomt rett i at det foregikk mange eksperimenter på høyt nivå med å designe et virus som skulle forårsake pandemi eller utrydde visse befolkningsgrupper (Horowitz, 1996). Duesberg-perspektivet har rett i sine konklusjoner om at hva enn HIV-viruset måtte være, så er det ufarlig, ikke smittsomt, og ikke årsak til pseudodiagnosen AIDS (Duesberg, 1996). HPV-vaksinen er således ikke bare basert på vaksine­paradigmet som vi her avviser, men er også basert på virusteorien om kreft som vi her avviser. HPV-vaksinen er verdens første vaksine mot kreft.

 

De to aktuelle HPV-vaksinene er:

  • Gardasil, utviklet av Sanofi Pasteur MDS, godkjent av FDA den 8. juni 2006.
  • Cervarix, utviklet av GlaxoSmithKline, godkjennes antagelig av FDA sent i 2009.

Fra og med skoleåret 2009/2010 blir vaksinen innlemmet i det norske barne­vaksinasjons­programmet for alle jenter som går i 7. klasse (12-13 år). Vaksinen settes som injeksjon intramuskulært i overarmen og doseringsregimet består av tre doser gitt i løpet av ett år. For Gardasil anbefales det at de tre dosene gis ved 0, 2 og 6 mnd. Vaksinens varighet er ca. fem år. Det er ennå ikke bestemt om det da vil være behov for nye vaksinasjonsrunder. HPV-vaksinen kan kalles jomfruvaksinen; da den har liten eller ingen forebyggende virkning på dem som allerede har gjort sin seksuelle debut. Det finnes ingen pålitelig sjekk for å finne ut om man er ”HPV-infisert” eller ikke. FHI skriver i én av sine informasjonsbrosjyrer:

 

”De fleste blir smittet av HPV-infeksjon i ung alder, tidlig i sitt seksuelle liv. HPV-vaksinen er forebyggende og vil derfor ha best virkning hvis den gis før seksuell debut. Vaksinen kurerer ikke en infeksjon som allerede er tilstede. Det er ikke skadelig å gi HPV-vaksine til en person som allerede er smittet av HPV 16 og/eller 18.”

 

Siden HPV-vaksinen bare er ment å gi immunitet mot HPV type 16 og 18, som altså bare er assosiert med ca. 70 % av tilfellene av livmorhalskreft, må kvinner uansett fortsette med de ordinære helsekontrollene for sjekk av livmorhalskreft. Alle kvinner over 22 år anbefales å ta slik prøve hvert 3. år, eller oftere om de har plager fra underlivet.

 

De som fronter HPV-vaksinen bruker en egen fryktskapende retorikk som det er lett å bli lurt av hvis man ikke er oppmerksom på knepene. Det ene fryktskapende knepet er formuleringen ”å bli smittet/infisert av HPV-viruset”. HPV-vira har den menneskelige organismen som sitt naturlige habitat; man finner dem mange steder uten at de forårsaker det minste problem. Vi kan derfor ikke bli ”smittet/infisert” av dem, som om de skulle være fremmedlegemer. Å være ”HPV-infisert” betyr i praksis ingenting. FHI skriver:

 

”Over 70 % av seksuelt aktive får slik infeksjon i løpet av livet. Vanligvis gir ikke HPV-infeksjon symptomer verken hos kvinner eller menn. Derfor vet man heller ikke at man har viruset. Hos de fleste forsvinner også infeksjonen av seg selv.”

 

Det andre fryktskapende knepet er myten om at kreft = kreft = livsfarlig. Det er bare kreft­stadium IV (metastase) som er farlig. Det er bare kreftindustrien som fremmer det syn at kreftens naturlige forløp (dvs. sykdommens utvikling ubehandlet) er å skride nådeløst fremover mot metastase, som et tog uten bremser på et spor som leder rett mot stupet. Det er mer naturlig å anta at kreftforløpet stagnerer eller går tilbake når personen gjenoppretter balansen mellom de positive og de negative faktorer som regulerer den intracellulære vitaliteten. Trenden i kreftindustrien er imidlertid å behandle kvinner stadig tidligere, ikke for reelle plager, men ved ”foruroligende tegn” som kreftindustrien etter deres egne sannsynlig­hets­formler tolker dithen at toget kan ha begynt sin vei mot stupet. På FHIs web-side kan man lese:

 

”Ca. 3000 norske kvinner opereres årlig på grunn av forstadier til livmorhalskreft. Utvikling av livmorhalskreft tar i de fleste tilfeller 10-30 år.”

 

Med en slik praksis og retorikk kan man like godt fjerne hele livmoren til alle jenter rett etter at de har blitt født. Idéen om ”langsomtvirkende virus” som plutselig kan slå til etter 10-20 års dvaletilstand, er også en pseudovitenskapelig idé fremmet av en gruppe virologer som iherdig prøver å gi virus skylden for mest mulig. Jo farligere vi tror vira er for oss, dess mer penger overføres til virologene, og dess mer lukrative karrierer får de. Nå opereres kvinner altså allerede ved forstadier til livmorhalskreft, kalt LSIL og HSIL (Wiki-artikkel).

 

I tillegg til Gardasil-produsentens egen liste over bivirkninger og skader som HPV-vaksinen kan resultere i, er den også assosiert med spasmer, synstap, lammelser, Guillain-Barré sykdom og 30 dødsfall (O’Shea, 2009). Kan vaksinen som skal hindre kreft ved å innpode etterligninger av viruset som skal forårsake kreft, resultere i kreft? Vaksineprodusenten har ikke evaluert vaksinen for kreft.

 

En ny rapport avslører at medisinske foreninger tok imot penger fra vaksineprodusenten og promoterte HPV-vaksinen ett år før man kjente effekten (avisoppslag 27. august 2009). Direktør i Kreftregisteret, Frøydis Langmark, fortalte at det innad i Kreftregisteret er delte meninger om HPV-vaksinering, men at hun personlig ikke vil anbefale vaksinen (avisoppslag 2. september 2009). Fire av de 13 som satt i ekspertgruppen som rådet den norske regjeringen til å starte HPV-vaksinering av alle 12 år gamle jenter, har fått penger til forskning av vaksine­produsenten. En femte ekspert i gruppen gikk rett til jobb i selskapet som markeds­fører vaksinen i Norge (VG 19. mai 2007).

 

O’Sheas kapittel om HPV-vaksinen: her.

Kapittelet er fra hans bok The Sanctity of Human Blood: Vaccination is Not Immunization (2007, 11. utg.).

 

Fritt Helsevalg sin artikkel om HPV-vaksinen: her.

 

Folkehelseinstituttets web-sider om HPV-vaksinen: her og her.

 

Mike Adams: The Great HPV Vaccine Hoax Exposed [online-artikkel].

 

 

Hepatitt B-vaksine mot hepatitt B-infeksjon

Hepatitt betyr leverbetennelse. En av årsakene til leverbetennelse er virusinfeksjoner. Hepatitt-B-virus smitter gjennom blod, plasmaprodukter, spytt og ved seksuell omgang. Sprøyte­narkomane og homofile er spesielt utsatt for smitte, likeledes helsepersonell, og pasienter med hemofili siden de hyppig får blodtransfusjoner. Frem til 1991 ble hepatitt-B-vaksinen bare gitt til voksne i høyrisikogrupper. Vaksineprodusentene ønsket imidlertid at enda flere skulle vaksineres, for slik å øke profitten. De fikk derfor presset gjennom at vaksinen også skulle gis til spebarn i USA. Dette ble fulgt opp i Norge hvor man nå gir vaksinen til barn innen definerte høyrisikogrupper. Over 90 % av voksne kvitter seg med viruset innen seks måneder og utvikler da naturlig immunitet mot hepatitt B. For barn med en mor som tester negativt er det overhodet ingen grunn til å ta vaksinen.

 

Plasmaderivert hepatitt B-vaksine ble tilgjengelig i 1983. Den eneste tilgjengelige vaksinen i Norge siden 1992 består av hepatitt B-overflateantigen produsert i gjærceller ved hjelp av rekombinant DNA-teknikk.  Alumi­niumsalt er tilsatt som adjuvans. Bivirk­ninger og skader som er assosiert med vaksinen: Guillain-Barrés sykdom, demyelinisering, autoimmune reak­sjoner, forstørret milt (splenomegali), artritt, anafylatisk sjokk og gulsott (O’Shea, 2009). Pr. 1999 ble antall rapporterte reaksjoner på vaksinen høyere enn antall tilfeller av selve sykdommen! Alvoret i dette forstår man når man tar innover seg at bare ca. 10 % av alle vaksinereaksjoner blir rapporterte. I Frankrike i oktober 1998 ble vaksinen omgjort til ikke-obligatorisk på skolene, etter at 15.000 borgere hadde gått til sak mot staten pga. alle skadene som deres barn ble påført.

 

 

Vaksiner og autisme

Autisme ble første gang beskrevet i 1943 av Leo Kanner, som for øvrig var verdens første barnepsykiater. På dette tidspunktet fantes ikke vaksinene mot meslinger, kusma eller røde hunder (enkeltvis eller kombinert i MMR-vaksinen), men kvikksølvholdige vaksiner for difteri, stivkrampe og kikhoste (som inngår i DTP-vaksinen) fantes.

 

Autisme er sterkt assosiert med meslinge-komponenten i MMR-vaksinen og med vaksiner som innholder kvikksølvforbindelsen thiomersal som konserveringsmiddel. At meslinge-komponenten i MMR-vaksinen synes å være årsak til mange tilfeller av autisme, ble første gang påpekt av mage-tarm-spesialisten Andrew Wakefield i 1998, i det medisinske tidsskriftet Lancet. I 2002 fikk han støtte fra nevroimmunologen Vijendra K. Singh, som trakk samme konklusjon fra sitt eget spesialfelt. Både Wakefield og Singh har gjennom deres påpekning av en sammen­heng mellom vaksiner og autisme begått karrieremessig selvmord.

 

                       

                                            Andrew Wakefield                                    Vijendra K. Singh

 

Kvikksølv er en av de aller giftigste substanser vi kjenner til. Ingen burde bli forbauset over at en kvikksølvforbindelse som thiomersal kan forårsake nevrologiske skader hvis den sprøytes, i mange og/eller store doser i forhold til kroppsvekten, inn i spebarn hvis nervefibre ennå ikke har blitt myelinisert. Sallie Bernard et al. fikk i 2000 utgitt avhandlingen Autism: A Unique Type of Mercury Poisoning (online). Som sammendraget nedenfor viser, konkluderer Bernard og medforfatterne at thiomersal i vaksiner forårsaker autisme.

 

”Autism is a syndrome characterized by impairments in social relatedness, language and communication, a need for routine and sameness, abnormal movements, and sensory dysfunction. Mercury (Hg) is a toxic metal that can exist as a pure element or in a variety of inorganic and organic forms and can cause immune, sensory, neurological, motor, and behavioral dysfunctions similar to traits defining or associated with autism. Thimerosal, a preservative frequently added to childhood vaccines, has become a major source of Hg in human infants and toddlers. According to the FDA and the American Academy of Pediatricians, fully vaccinated children now receive, within their first two years, Hg levels that exceed safety limits established by the FDA and other supervisory agencies. A thorough review of medical literature and U.S. government data indicates (i) that many and perhaps most cases of idiopathic autism, in which an extended period of developmental normalcy is followed by an emergence of symptoms, are induced by early exposure to Hg; (ii) that this type of autism represents a unique form of Hg poisoning (HgP); (iii) that excessive Hg exposure from thimerosal in vaccine injections is an etiological mechanism for causing the traits of autism; (iv) that certain genetic and non-genetic factors establish a predisposition whereby thimerosal's adverse effects occur only in some children; and (v) that vaccinal Hg in thimerosal is causing a heretofore unrecognized mercurial syndrome.”

 

Kvikksølv som kommer inn i levende organismer blir ikke renset ut; det blir værende i organismen og akkumuleres for livet. Kongressmedlem Dan Burton var sjokkert da han fikk vite at det aldri har blitt utført tester av effekten av thiomersal i kroppen siden 1929. Den 19. juni 2002 forhørte han et panel av eksperter:

 

”Dere prøver å fortelle meg at siden 1929 har vi brukt thiomersal i vaksiner, og den eneste testen dere vet om ble utført i 1929, og at samtlige personer i den testen fikk hjerne­hinnebetennelse og døde?”

 

Food and Drug Administration (USA) fant det i 1992 nødvendig å forby thiomersal i hundevaksiner, mens thiomersal i vaksiner for mennesker fortsetter ennå.

 

Også Viera Scheibner og Bronwyn Hancock konkluderer, i deres online-artikkel Autism 2001 (2001), at vaksinasjoner er primærårsaken til autisme. De mener imidlertid at emnet er så komplekst at fremfor å peke ut enkeltvaksiner eller enkeltingredi­enser som syndebukken, er det tryggeste å avstå helt fra vaksinasjon.

 

Siden 1998 har artikler sponset av vaksineindustrien, der de prøver å avvise sammenhengen mellom autisme og vaksinasjoner, kommet ut gjennomsnittlig én gang pr. måned. Den aller ivrigste frontpersonen i å avvise en slik sammenheng, er vaksinasjonsgalningen Paul A. Offit. Han sitter i CDCs rådgivningspanel, og har selv utviklet en vaksine, rotavirus-vaksinen. Han kvalifiserer til å kalles ”vaksinasjonsgalning” da han i en artikkel i tidsskriftet Pediatrics i 2002 presenterte noen matematiske formler som skulle være et argument for at alle barn har et immunsystem som på adekvat måte kan respondere på ikke færre enn 10.000 vaksiner samtidig (her)! Vi bør kanskje ikke være forbauset over at en annen vaksinasjonsgalning, Asbjørn Dyrendal som er redaktør for SKEPSIS i Norge, gjerne stiller armen sin eller barnet sitt til disposisjon for en runde med 10.000 vaksiner (kilde, se kommentar nr. 57). 10.000 doser fulle av kvikksølv, aluminium og formaldehyd… jeg vil anta at konserveringsmidlene alene vil ta livet av Offit, Dyrendal og Jr. i løpet av fem minutter, for ikke å snakke om virkningene av antigenene i vaksinen! 

 

            

                                                   Paul A. Offit                                  Asbjørn Dyrendal

 

 

Vaksineavgifter til vaksineskadefond

I 1986 hadde erstatningskravene for vaksineskader økt til hele 3.600 milliarder dollar. 16 av 17 vaksineprodusenter sluttet da å produsere DTP-vaksinen, hvilket ledet til at myndighetene grep inn og fritok den farmasøytiske industrien for alt ansvar ved skader i etterkant av vaksiner. Med andre ord: de offentlige helsemyndigheter må nå i egeninteresse beskytte vaksineindustrien fremfor å være en nøytral og overhøyet instans, for å forsvare seg mot erstatningskrav i billion-klassen. Hvordan påvirker dét objektiviteten til helsemyndighetene? Siden 1997 har vaksineprodusentene vært pålagt å sette en avgift pr. vaksinedose basert på mulig risiko. De ekstra høye avgiftene for MMR-vaksinen og kikhostekomponenten i DTP-vaksinen taler sitt tydelige språk.

 

Rolf Erik Hanssen (2006) spør:

”Hvorfor har de amerikanske myndigheter satt av disse pengene i et vaksineskadefond, når de norske helsemyndigheter nekter for enhver sammenheng mellom de nevnte sykdommer og dødsfall i etterkant av vaksiner?”

 

I USA fikk helsemyndighetene satt opp et system for registrering av vaksineskader først i 1990, VAERS (Wiki-artikkel). VAERS er et samarbeidsprosjekt mellom FDA og CDC. Hvorfor ble ikke et slikt registreringssystem utviklet for 100 år siden? Vaksinasjon skal jo være vitenskapsbasert, eller? Dette sier noe om hvor motvillige helsemyndighetene er til å være objektive i saken.

 

I Bivirkningsrapport 2008 av Statens legemiddelverk kan man på side 20 lese om rapporterte bivirkninger av vaksiner i Norge siden 2008. Fra Innledningen:

 

”Året 2008 er det første hele året samarbeidet mellom Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket om mottak og registrering av bivirkningsmeldinger etter vaksinasjon har vært i funksjon… Med det nye samarbeidet registreres alle mottatte meldinger i Legemiddelverkets database, uavhengig av alvorlighetsgrad. Endringen avspeiles i rekordstort antall meldinger til Legemiddelverket i 2008 (tabell 5). Antallet meldinger til Folke­helseinstituttet de siste årene har likevel vært relativt konstant… I 2008 ble det totalt meldt 633 tilfeller av mistenkte vaksinebivirkninger, hvorav 548 etter vaksinering av barn. Hvert år gis om lag 700 000 vaksinedoser gjennom det norske barne­vaksinasjons­programmet, altså rapporteres mindre enn én bivirkningsmelding per 1000 vaksinedoser til barn. Kun 11 % av meldingene ble vurdert som alvorlige, primært fordi pasientene ble innlagt på sykehus.”

 

Problemet er at leger og helsesøstre først må tro at bivirkningene og skadene virkelig skyldes vaksinen, før de evt. rapporterer dette inn som bivirkninger og skader av vaksinen. Mange eller de fleste er så hjernevasket av skolemedisinen at de velger å finne andre forklaringer.

 

 

Folkehelseinstituttet (FHI)

Rolf Erik Hanssen (2006) skriver:

”Nasjonalt Folkehelseinstitutt produserer vaksiner, forsker på vaksiner, gjør innkjøp av vaksiner, informerer om ”de smittsomme sykdommene”, og opplyser om hvor mange vaksiner vi bør sprøyte inn i våre barn. De skal ”bevise” at de er ufarlige, de skal også ha kontroll med og rapportere og registrere sykdom, skader og dødsfall… Et system som har hatt monopol på helsetjenester, helseråd og regelverk rundt behandling av forebyggende tiltak, kan klassifiseres som om tobakksindustrien skulle fremstå som en helseprofesjon, der de hadde den samme særegne makten til å avkrefte faremomentene rundt røyking…”

 

Det var Rockefeller Foundation, den fremste sponsoren for skolemedisin, som i 1929 stiftet og full­finansierte Statens institutt for folkehelse. Instituttet ble i 2002 ble slått sammen med Statens helseundersøkelser (SHUS) til Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) som er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgs­departementet (HOD). Camilla Stoltenberg, som er søster av statsministeren, har siden 2002 vært divisjonsdirektør ved divisjon for epidemiologi. FHI tjener penger på all vaksinering som foregår i Norge. Deres regnskaper er unntatt offentlig innsyn grunnet ”konkurranse i vaksinemarkedet”. Jens Stoltenberg har vært en reisende ambassadør for vaksinekampanjer, hånd i hånd med verdens rikeste mann Bill Gates som i de senere årene har hevet seg på den profitable vaksine/medisin-karusellen. Stoltenberg-regjeringen har hastebevilget rundt 800 millioner kroner til vaksinerings­kampanjer, og har lovet totalt seks milliarder kroner i støtte frem til 2015.

 

Jens Stoltenberg, Bill og Melinda Gates

 

Vi vil her hevde at Folkehelseinstituttet er unnfanget og født i synd ved å være basert på skolemedisin og ved å være sponset av Rockefeller Foundation (se min artikkel om skolemedisinens opphav og kjerne). Vi vil videre hevde at FHIs nasjonale administrasjon av vaksinasjon i Norge har foregått i synd siden 1929. I FHIs bibliotek står to eksemplarer av bøkene til Tim O’Shea og Rolf Erik Hanssen. Hvorfor kommer ikke FHI med et motsvar? Ønsker ikke FHI å bidra til en mest mulig nyansert diskusjon, og å rydde opp i eventuelle misforståelser blant det norske folk?

 

FHI står muligens overfor sin største utfordring noensinne nå som de skal videreføre WHO-bløffen om faren ved Influensa A(H1NI), først kalt svineinfluensa. Dette navnet måtte trekkes tilbake, da viruset bak denne influensaen aldri har blitt funnet i noe svin. Viruset er av en hybridtype som ikke kan ha oppstått naturlig, men må ha blitt designet i et laboratorium. Viruset består av genmateriale fra menneske, fugl, og tre typer griser fra hvert sitt kontinent! WHO erklærte den 11. juni 2009 at sykdommens utbredelse hadde nådd nivå 6: pandemi (global spredning). WHO fikk i 2005 autoritet til å beordre tvangs­vaksinering, karantene og reisebegrensninger for alle sine medlemsland via direktivet ”The International Health Regulations”. Svineinfluensa-bløffen er nærmere omtalt i min artikkel Svine­influensaen: en kronologi.

 

 

Litteratur og web-sider:

Bechamp, Antoine (1912): The Blood and its Third Element.

 

Bernard et al. (2000): Autism: A Unique Type of Mercury Poisoning (online).

 

Folkehelseinstituttet: Vaksinasjon i barne- og ungdoms­alder: nasjonalt vaksinasjonsprogram.

 

Hanssen, Rolf Erik (2006): Vaksinasjon: hva er sannheten om vaksiner?. Kan bestilles hos alle landets bokhandlere, og er tilgjengelig via bibliotek.

 

Hume, Ethel D. (orig. 1923): Bechamp or Pasteur: A Lost Chapter in the History of Biology.

 

Kennedy Jr., Robert F. (juni 2005): Deadly immunity. Om thiomersal-skandalen og helse­myndighetenes forsøk på å skjule dette.

 

Lanctôt, Ghislaine (2002, utg. 2): The Medical Mafia (online, pdf). Fra s. 127 og utover meget interessant om hvordan NWO-kabalen siden 1970-tallet har brukt vaksinasjon som et hovedvåpen mot Den tredje verden og mot diverse uønskede grupper.

 

Myhre, Rolf Kenneth: Hvordan skolemedisin oppsto, hvem som står bak, og hvordan den brukes til å gjøre menneskeheten stadig fysisk og psykisk svakere (artikkel, juli 2009). 

 

O’Shea, Tim (2009, 13. utg.): The Sanctity of Human Blood: Vaccination is Not Immuni­zation. Kan bestilles for 25 dollar som paperback eller eBook her; eller for 299 kr. for “norsk pakke” via Fritt Helsevalg her.

 

Rappoport, Jon: Vaccine dangers and vested interests. [Online Nexus-artikkel, Feb-Mars 2006]. En pensjonert vaksineforsker som velger å være anonym snakker ut.

 

Scheibner, Viera (1993): Vaccination: 100 years of scientific research shows that vaccines repre­sent a medical assault on the immune system.           Bokanmeldelse.

 

Scheibner & Hancock: Autism 2001. [Online-artikkel om sammenhengen mellom vaksinasjon og autisme].

 

Vaccine Nation. Dokumentarfilm av Gary Null, 2008. Google-video, 1t:29 min. Meget bra!

 

Tilbake til:
* Helse & Sykdom-siden

* Home

* Vaksinasjon-diskusjonsgruppe (Ildsjelens Nettsamfunn)