Om falsk flagg-operasjoner og andre uetiske strategier som myndighetene har tradisjon for å bruke

av Rolf Kenneth Myhre

Det terrordramaet som utspilte seg den 11/9 var en såkalt falsk flagg-operasjon utført av US-myndighetene. En falsk flagg-operasjon er bare én av flere typer uetiske strategier som myndighetene benytter seg av når de vil forføre parlamentet og befolkningen til å innta en fiendlig holdning til en bestemt gruppe og/eller gå til krig mot en bestemt  stat. En vanlig innvending mot påstanden om at USA sto bak 11/9-dramaet, blir gjerne uttrykt slik: ”Nei, jeg nekter å tro at de kunne gjøre noe så grusomt mot sin egen befolkning”. Denne innvendingen er ikke basert på historisk kompetanse, men på en naivitet som den styrte pressen langt på vei er ansvarlig for. Massemedia er flinke til å fore oss med visse typer av overfladiske faktanyheter, samtidig som de svikter stort når det gjelder formidling av visse typer dybde­innsikter. Her kommer noen eksempler fra historien som vil gjøre det lettere å si: ”Ja, dersom 11/9-dramaet var en falsk flagg-operasjon fra USAs side, har jo Vesten en lang tradisjon for den slags!” 

a) Løgner i form av oppdiktede begivenheter (som å bli angrepet) eller oppdiktede trusler

a1. Senkningen av USS Maine i 1898. Det amerikanske krigsskipet USS Maine lå ved Havana Harbor, Cuba, for å beskytte amerikanske interesser i den spente situasjonen mellom USA og Cuba. Den amerikanske president William McKinley og hans regjering hadde godtatt Cubas uavhengighet. Den 15. februar 1898 oppsto en voldsom eksplosjon i fremre tredjedel av skipet. 260 sjømenn som var ombord omkom. Fire større undersøkelser har blitt foretatt for å finne årsaken til eksplosjonen. Vi kommer trolig aldri til å få vite årsaken med sikkerhet. Muligens var eksplosjonen et uhell der spontan forbrenning av kullstøv skapte en gnist som antente de inntilliggende magasinene som inneholdt over fem tonn krutt. Poenget her er at den amerikanske pressen (eller dets eiere) utnyttet dette uhellet maksimalt. De innledet en intensiv kampanje for å overbevise sine lesere om at spanske agenter sto bak eksplosjonen. Kampanjen var tydeligvis vellykket, for den resulterte i at USA innledet krig mot Spania i april 1898. Denne krigen ble startskuddet for USA som en imperialistisk verdensmakt.

a2. Gulf of Tonkin-hendelsen i 1964. President Lyndon B. Johnson og hans regjering verket etter å gå til krig mot Vietnam for å bekjempe kommunismens fremmarsj, men de trengte å motivere sin egen befolkning til krig samt å rettferdiggjøre en evt. offensiv. Løsningen var å hevde at to ameri­kanske krigsskip, Maddox og Turner Joy, hadde blitt angrepet den 2. og den 4. august 1964 av vietnamesiske torpedobåter i Gulf of Tonkin. I verste fall ble ett skudd løsnet som ikke skadet noen; trolig var hele historien en fabrikasjon. Som resultat av ”en fjær som ble til fem høns” ble en resolusjon godtatt av den amerikanske kongressen den 7. august som ga president Johnson autoritet til å utføre militære operasjoner mot Vietnam. Dette innledet krigen mot Vietnam der 3 millioner vietnamesere ble drept.

a3. Det kuwaitiske baby-kuvøse-bedraget i 1990. President George H. W. Bush og hans regjering verket i 1990 etter å gå til krig mot Irak som nylig hadde invadert oljerike Kuwait. US-befolkningen var delt på midten i spørsmålet om å gå til krig. US-befolkningen trengte et emosjonelt sjokk, og det fikk de. Den 15 år gamle kuwaitiske ”sykepleier Nayirah” (Nijirah al-Sabah) vitnet foran en amerikansk kongress­komité i oktober 1990 der hun gråtkvalt fortalte om hvordan bevæpnete irakske soldater hadde stormet et sykehus. De hadde tatt spebarn ut av  kuvøsene og latt dem dø på det kalde gulvet. Bush refererte til denne fortellingen seks ganger i løpet av fem uker. Den amerikanske kongressen og befolkningen lot seg bevege til å akseptere krig. I januar 1991 ble ”Operation Desert Storm” innledet. Det ble senere avslørt at ”sykepleier Nayirah” var datteren til Kuwaits ambassadør i USA, og at det amerikanske PR-firmaet Hill & Knowlton hadde skrevet manuset for henne og trent henne opp til å gi en overbevisende fremføring. Firmaet fikk 14 millioner dollar for PR-oppdraget. I krigen mot Irak ble ca. 135.000 irakere drept.

”Sykepleier Nayirah” 

a4. President George W. Bush og hans regjering var i 2002 meget ivrige på å gå til krig mot Irak og særlig på å storme Bagdad. Problemet var at de ikke hadde en akseptabel grunn. Bush-regjeringen hevdet at: 1) Irak hadde utviklet masseødeleggelsesvåpen (WMD); 2) at USA derfor hadde rett til å oppleve dette som en trussel mot deres egen sikkerhet; og 3) at USA derfor hadde rett til å gå til forkjøpskrig. Massemedia fokuserte nærmest utelukkende på den første påstanden, og ignorerte hvor absurd særlig den andre påstanden var, at fattige Irak på den andre siden av kloden skulle utgjøre en militær trussel mot USA. Den 20. mars 2003 innledet USA krig mot Irak. USA fant som kjent ingen WMD i Irak, og det har i ettertid blitt kjent at USAs etterretningsinformasjoner om at Irak hadde WMD bare var deres egne fabrikasjoner. Pr. mars 2007 har krigen i Irak kostet USA ca. 410 milliarder dollar. Anslag over antall drepte irakere spenner fra 50.000 til 650.000.

b) PALIS-operasjoner

PALIS-operasjoner (”Provoke an Attack and Let It Succeed”) kan vi kalle den type opera­sjoner der myndighetene provoserer frem et angrep fra motparten, og myndighetene lar så angrepet lykkes selv om de har eksakt forhåndskunnskap om når, hvor og hvordan angrepet vil sette inn.

b1. Helt siden angrepet på Pearl Harbor den 7. desember 1941 har det versert rykter om at angrepet var en PALIS-operasjon fra de amerikanske myndigheters side. Den amerikanske president Franklin D. Roosevelt (FDR) var ivrig etter å involvere USA i den annen verdenskrig, men han hadde problemer med befolkningen som var lite interessert i å gå inn i krigen. Han hadde også problemer med noen fascistiske elite­grupper i USA som var sympatisk innstilt til Hitler.

Robert B. Stinnett har muligens skrevet den endelige boken om angrepet på Pearl Harbor, Day of deceit: the truth about FDR and Pearl Harbor (2001). Stinnett tjenestegjorde for US Navy i årene 1942-46, og ble hedret for sin innsats. Han har brukt 17 år på kildegranskning for sin bok, og han har intervjuet flere hundre personer. Hans bok er delvis basert på en rekke nylig deklassifiserte dokumenter. Stinnett dokumenterer hvordan Roosevelt bevisst styrte Japan til krig mot USA, og at Roosevelt så dette som den eneste mulige løsning på å få USA involvert i den annen verdenskrig. Amerikansk etterretning hadde dekodet de japanske kommunikasjons­kodene, så de visste nøyaktig hvor og når angrepet kom til å skje. Bare utdaterte krigsskip fra den første verdenskrig sto ved havnen under angrepet!

2403 personer omkom og 1178 personer ble såret i angrepet på Pearl Harbor. USA erklærte krig mot Japan dagen etter. Nazi-Tyskland og fascist-Italia erklærte krig mot USA fire dager senere. Det er verdt å nevne at etter utgivelsen av Stinnetts bok og dens stormfulle mottagelse har den amerikanske etterretnings­organisasjonen National Security Agency begynt å reklassi­fisere noen av de nylig deklassifiserte dokumentene! Stinnett har besvart fyldestgjørende på den negative kritikken. Han mener at Roosevelt gjorde det rette. Med tanke på konsekvensene for Europa og for Kina dersom USA ikke hadde gått inn i krigen, har vi nok mye å takke Roosevelt for.

Franklin D. Roosevelt (1882-1945)