Erra-gruppen og "Billy" Meier:

samarbeidet som ble brutt etter tre år


av Rolf Kenneth Myhre

Sist oppdatert: 15. mai 2009


                                
                                           Semjase                                                                  Billy Meier, 1978 

 

 

Sammendrag

Alt tyder på at en overvåkingsgruppe fra planeten Erra, tilhørende stjernehopen Pleiadene, i lengre tid hadde forberedt en større misjon på Jorden. Dette prosjektet kan ha involvert flere personer som før deres nåværende inkarnasjon sa seg villige til å være deres jordiske kontakt­personer i nåværende inkarnasjon. En av dem som trolig sa seg villig til å være jordisk kontakt­person, var Eduard Albert Meier (født 1937). I perioden 1942-1964 hadde han mange kontakt­møter på det fysiske planet med to utenomjordiske personer som forberedte ham på hans offisielle misjon, den gamle mannen Sfath fra Erra og kvinnen Asket fra DAL-universet. Begge underviste ham, og tok ham med på turer i sitt romskip. Med Asket fikk Meier også oppleve spennende reiser bakover i tid.

 

Den offisielle misjonen begynte den 28. januar 1975 utenfor en fjellandsby i Sveits, da den Erranske kvinnen Semjase steg ut av sitt romskip for å hilse på Meier. Meier var da 37 år gammel, han var gift og hadde tre barn. Semjase skulle være hans hovedkontaktperson. Semjase er barnebarn av Sfath og datter av Ptaah, en høytstående embedsmann på Erra som er øverst­ansvarlig for å overvåke situasjonen på Jorden og flere andre planeter.

 

Fra januar 1975 til desember 1977 hadde Meier nær 100 fysiske og telepatiske kontaktmøter, hovedsakelig med Semjase, men også med andre ET-personer som var knyttet til misjonen. Av andre kan nevnes Ptaah og Quetzal, sistnevnte var sjef for Pleiadenes baser i vårt solsystem. Semjase-gruppen ga Meier mange typer fysisk bevismateriale for genuiniteten av de fysiske kontakt­møtene. Dette bevismaterialet har bestått alle vitenskapelige tester, og inkluderer verdens beste fotografier og video-opptak av romskip, samt noen metallbiter som umulig kan ha blitt produsert her på Jorden.

 

Høsten 1975 begynte Semjase å uttrykke en viss frustrasjon og utålmodighet med Meier og den hjelpegruppen av frivillige han hadde opprettet, ang. progresjonen i å videreformidle til verden de innsikter som Semjase-gruppen formidlet til Meier. Denne utålmodigheten vedvarte, og var flere ganger et diskusjonstema ved kontaktmøtene. Semjase ønsket at Meier skulle engasjere seg mer med foredragsvirksomhet, mens Meier helst ville videreformidle de mottatte innsikter skriftlig og i mer intime grupper. Meier ønsket ikke å stå frem i store grupper. Det var betydelige ego-problemer blant personene i hjelpegruppen rundt Meier, hvilket krevde mye oppmerksomhet fra Semjase-gruppen.

 

Den 15. desember 1977 ble Semjase, ifølge Meier, utsatt for en livstruende hjerneskade mens hun på bakkenivå besøkte deres senter i Sveits. Ifølge Meier fikk hun så beskjed av legene at hun måtte avbryte kontaktmøte-arbeidet og annet arbeid i tilknytning til misjonen. Den 19. oktober 1978 fikk Meier beskjed via Quetzal om at Det Pleiadiske Råd hadde bestemt å avslutte samarbeidet med ham uansett, pga. samarbeidsproblemer. Fysiske og telepatiske kontaktmøter ville fortsatt kunne forekomme, men de ville ikke lenger være tilknyttet Erra-gruppens misjon (Winters, 1994).

 

På bakgrunn av kanalisert informasjon mottatt av en ET-kontaktperson som vi her ville kalle Kilde A, er det ikke korrekt at Semjase ble utsatt for en ulykke. Ifølge Kilde A har den telepatiske informasjonen som Meier siden 1980-tallet har mottatt, i hovedsak ikke kommet fra den gamle Semjase-gruppen, men fra negative ET-grupper og fra sveitsisk-amerikansk NWO-styrt etter­retning som forer ham med desinformasjon.

 

Da denne historien er særdeles komplisert, og inneholder eventyrlige opplevelser og fantastisk informasjon som vi har mye å lære av, er det viktig for oss å evaluere de forskjellige perioder og kilder av Meiers mottatte kunnskaper hver for seg:

·       1942 – 1964: Forberedelser til misjonen med Sfath og Asket som mentorer.

·       1975 - 1977: Misjonen med Semjase-gruppen.

·       1978 – i dag: Samarbeidet avbrutt; Meier blir offer for desinformasjon og Semjase-gruppen utforsker andre muligheter.

 

Semjase-gruppen har i 2009 trappet opp den telepatiske kontakten med en gruppe fra Norge. 

 

 

1937 – 1974: Forberedelser til misjonen.

 

De 15 første årene (1937-1953): Sfath som mentor. Eduard Albert Meier ble født den 3. februar 1937 i den sveitsiske byen Bülach. Foreldrene var fattige, han måtte tidlig bruke mye tid på å hjelpe sine søsken med de daglige gjøremål. Han var fem år gammel da han første gang bevisst så et romskip; faren som også var tilstede trodde det tilhørte Hitlers nye hemmelige flyvåpen. To måneder senere så Eduard romskipet på ny, og hører en indre stemme som snakker til ham. Stemmen henvendte seg til ham hver dag i tiden fremover, og gutten syntes å se bilder for sitt indre øye. Stemmen oppfordret Eduard flere ganger til å forsøke å formulere og avgi svar. Eduard fortalte om opplevelsene sine til den lokale presten, som var innvidd i slike ting. Presten tok opplevelsene på alvor. Han forklarte Eduard at den indre stemmen og bildene var telepati. Presten visste også mye om UFO’er, som han fortalte om. Gutten fryktet ikke lenger for at han hadde gått fra forstanden. Han forsøkte å rette sine tanker tilbake til den indre stemmen. Etter flere forsøk hørte Eduard til slutt en myk og fortrolig latter til svar. Deretter ble alt stille; han verken hørte stemmen eller så flere bilder på lang tid.

 

Sfath

 

I november 1942 var Eduard på en flystripe inntil skogen i Langenzinggen, Höragenwald, da et pæreformet sølvfarget metallisk romskip, i gjennomsnitt 5-6 meter i bredden, kom ned fra himmelen og hvilte rett over marken. En eldgammel mann som minnet om en patriark steg ut, kom Eduard i møte, og inviterte ham ombord. Eduard tok imot invita­sjonen, og ble løftet ombord av en usynlig kraft. Den gamle mannen presenterte seg to år senere som Sfath. Hvorvidt navnene som personene fra Erra brukte om seg selv overfor Meier er deres virkelige navn på Erra, er en annen sak. Eduard trodde at Sfath var 90-95 år gammel, i virkeligheten var han nærmere 1000 år. På en data­skjerm så Eduard hvordan romskipet hevet seg over bakken, og etter en stund senke seg sakte ned igjen. Da han forlot romskipet var det som om han gikk i søvne. Romskipet forsvant med enorm hastighet loddrett oppover. Eduard gikk i dype tanker hjemover, og lurte på om han skulle fortelle dette til noen. Han bestemte seg for ikke å si noe, heller ikke til presten.

 

Da Eduard i 1944 fylte syv år, hørte han igjen en myk indre stemme i sin bevissthet. Han ble fortalt at han fra nå av skulle motta telepatisk undervisning. Eduard ble oppfordret til å ta godt vare på all den kunnskapen som han ville motta på denne måten. Ikke noe måtte gå tapt. Eduard fryktet på ny at han hadde mistet forstanden, for denne stemmen lød anderledes enn tidligere. Bare en gal person kan høre en slik indre stemme, tenkte han. Presten beroliget ham med at det var flere typer av telepati. Den telepatiske erfaringen fra 1942 var såkalt åndelig telepati, som jordmenneskene ennå ikke har erfaring med. Den telepatiske erfaringen fra 1944 var ordinær telepati som forekommer mellom mennesker, bortsett fra at i dette tilfellet var telepatien intensjonell fra Sfath.

 

Sommeren 1944 befant Eduard seg i samme skogsområde som tidligere, da han igjen ble kontaktet telepatisk av Sfath. Eduard ble fortalt at han ikke skulle være redd, og vente noen minutter. Sfath kommer ned i sitt romskip, og sammen flyr de av sted. Denne gangen har de lange samtaler på guttens morsmål. Sfath sa at han kom til å være Eduards læremester frem til begynnelsen av 1950-tallet. Deretter ville en høyere utviklet lærer overta. Eduard fikk vite at han var bestemt til en stor misjon på Jorden, men at de forberedelser og erfaringer han først måtte gjennom ville være meget harde og krevende. Disse forberedelsene hadde allerede begynt i tidligere liv. Eduard måtte nå bestemme seg for om han aksepterte sin misjon eller ikke. Sfath hadde ennå ikke nevnt hva misjonen gikk ut på, eller hvorfra han kom. Fire timer senere landet de og tok et foreløpig farvel med hverandre.

 

På fødselsdagen i 1945, da Eduard fyllte ni år, ble han på ny fortalt av Sfath at han hadde forberedt seg på denne viktige misjonen lenge før han ble født. I tidligere liv hadde han allerede hatt ansvaret for denne misjonen som er knyttet til å forkynne fred, sann kjærlighet og frihet, samt å under­vise i åndsvitenskap.

 

Til tross for at Eduard som tenåring var en temmelig beskjeden gutt, ble han stadig utsatt for all slags løgner, intriger og hat som han måtte lære seg å overvinne. Intrigene førte bl.a. til at han som 14-åring ble sendt til å arbeide på et guttehjem, hvorfra han rømte flere ganger. Da Eduard ble oppfattet som en særing, ble han ofte utpekt som syndebukk for diverse pøbel­streker som fant sted i byen. Flere ganger fikk han så mye juling at han verken kunne stå eller sitte. Tross disse vanskene klarte han seg godt i skolen, godt hjulpet av Sfath og en venn av Eduards far, og fullførte folkeskolen (8. klasse). I de kommende årene tok han mange slags jobber, han var svært praktisk anlagt. Løgnene og intrigene mot ham opphørte derimot ikke. Intriger fra hans svoger og dennes kriminelle venner resulterte i at Eduard ble sendt til å arbeide i en forbedringsanstalt. Eduard rømte til Frankrike og gikk inn i Fremmedlegionen. Etter et par måneder deserterte han og vendte tilbake for å arbeide for anstalten. Foreldrene til Eduard gjorde virkelig så godt de kunne for å beskytte ham og redde ham ut av de vanskelige situasjonene han havnet i. Det var imidlertid begrenset hva foreldrene maktet da lokalmiljøet til de grader var negativt innstilt til Eduard.

 

 

Fra 16 til 27 år (1953-1964): Asket som mentor.  Eduard hadde sin siste telepatiske kontakt med Sfath på sin 16-årsdag den 3. februar 1953; Sfath døde kort tid etterpå. Noen timer etter kontakten med Sfath tar en ung, frisk og kraftfull kvinnelig telepatisk stemme over. Hun kalte seg Asket, og sa at hun kom fra DAL-universet, et parallell-univers til vårt eget. Kl. 02 om natten har de sitt første fysiske kontaktmøte. Asket er en skjønn brunette med et meget kjærlig vesen. Asket tar ham med på en reise i sitt romskip, og forteller ham om hans fremtid og kommende familie. De flyr først til de store pyramidene rett utenfor Kairo, og lander nær den store Sfinxen. Asket har usynliggjort romskipet og dem selv. Han følger henne gjennom noen korridorer som går 300-400 meter under Den store pyramiden, der bafattene holder til. Bafattene er en selvisk-orientert ET-gruppe som en gang langt tilbake i tid skilte lag fra Pleiadene-gruppen. De har holdt til under Den store Giza-pyramiden siden 1010 f.Kr. (Winters, 1994). Deres store mål har vært å erobre verden gjennom tankekontroll, der verdenslederne via telepati skulle suggereres inn i et bestemt politisk-organisatorisk tankesett. Asket og Meier kom inn i en stor opplyst hall der han så et romskip, ca. 300 meter i diameter, stå parkert. Asket underviste Meier de neste to dagene. Hun kom med ti meget presise profetier om når og hvordan ti kjente statsledere ville komme til å bli drept fra mars 1953 til 1975.

 

I seks dager fremover fra den 7. februar 1953 tar Asket Eduard og en tilfeldig person som dukket opp underveis, en 59 år gammel vandrende russer ved navn Jitschi Ustinov, med på forskjellige reiser bakover og fremover i tid. Dette inkluderte en reise til år 32 ved Jordan, der Eduard har en lengre samtale med en Mester ved navn Jmmanuel, noen dager før han kom til å bli korsfestet. Jmmanuel er i dag bedre kjent under navnet Jesus Kristus, hvilket vi kommer tilbake til. Formålet med tidsreisene var å gi Eduard førstehåndsopplevelser av sannheten og av hvor feil vår vitenskap, vår historiske forståelse og vår forståelse av kristendommens opprinnelse er.

 

Asket oppfordret Eduard til å reise verden over for å se og lære, og for å treffe bestemte personer. I 1958, 21 år gammel, la Eduard ut på en reise bl.a. til Afrika og det nære Østen. Denne reisen fikk stor betydning for utforskningen av hans tidligere inkarnasjoner. Under reisen fikk Eduard hele tiden telepatisk beskjed av Asket om hvor han skulle dra og hvem han skulle besøke. Disse var også informert om at han hadde kontakt med Asket. Etter Afrika dro Eduard videre til Pakistan og India. I India bodde han i knapt et år i den buddhistiske Ashoka Ashram i Mehrauli nær New Dehli. Asket besøkte ham ofte her. I denne tiden hadde han en schäfer­hund og en ape han kalte for Emperor Hanuman.

 

        

                                            Passbilde 1963                                             Meier og apen (1963)

 

I 1963, 26 år gammel, befinner Meier seg i Jerusalems gamle bysone sammen med sin venn Isa Rashid, en tidligere gresk-ortodoks prest. En sen kveld da de går langs veien ved Akeldama-gravfeltet får Meier øye på et 30 cm. stort hull som går inn til en klippehule. En telepatisk innskytelsefår ham til å undersøke dette hullet nærmere. De gjør hullet større slik at de kan krype inn, og oppdager et gammelt gravsted i klippehulen. Under en kalkplate finner de fire tekstruller på gammel-arameisk i et skrin beskyttet med kvae. Rashid, som behersket gammel-arameisk, fikk i oppgave å oversette det.

 

En jødisk-sionistisk organisasjon fikk imidlertid snusen i deres oppdagelse, og var ute etter Isa Rashid og originalene. Rashid og hans familie måtte flykte fra Jerusalem, og havnet i 1974 i en flyktningeleir i Libanon. Da Rashid en dag fryktet at hans og familiens liv sto i fare, gjemte han originalrullene i en trevegg og flyktet med familien. Bare noen timer senere stormet israelske soldater bygningen, de fire originalrullene gikk tapt i brann. Rashid og hans familie flyktet videre til Bagdad, der de ble drept av israelske agenter i 1976.

 

Før originalene gikk tapt, hadde Rashid imidlertid rukket å oversette 36 kapitler til tysk og sendt dem til Meier. Meier forbedret tysken, og gjorde korreksjoner som han har gjort leserne oppmerksomme på. De 36 kapitlene har nå kommet ut i bokform med tittelen Talmud Jmmanuel på tysk (3. utg. 1991; Wassermannzeit Verlag) og engelsk (4. utg. 2007; Steel­mark). Innholdet må fra et hvert perspektiv sies å være meget kontro­versielt, særlig hvilken betydningsfull rolle som utenomjordiske mennesker har hatt.

 

James W. Deardorff (f. 1928), professor i meteorologi som i 1987 begynte å studere bibel­vitenskap, kom til å studere og analysere Talmud Jmmanuel [TJ] i 17 år. Han mener at Meier og Rashid må ha funnet selve ur-evangeliet som så ble primærkilden for Matteus-evangeliet. Han mener videre at den kronologiske rekkefølgen på de fire kanoniserte evangeliene er Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Den såkalte Q-kilden, som de lærde antar er ur-evangeliet som ligger til grunn for Markus-evangeliet, er ifølge ham bare en akademisk myte hvis funksjon er å redde Markus-evangeliet fra visse pinligheter. Deardorff utga i 1990 boken Celestial Teachings, men den er nå utdatert i forhold til de seneste utgavene av TJ. Deardorff anbefaler istedet at man går til hans web-base (www.tjresearch.info/) for å bli oppdatert i hans forskning. TJ har jeg omtalt nærmere i artikkelen Talmud Jmmanuel: det komplette og uforfalskede evangelium av Judas Iskariot.

 

I India i 1964 hadde Asket tillatt Eduard å fotografere hennes romskip. Samme år avsluttet hun kontakten, og sa at dersom han bevissthetsmessig fortsatte å utvikle seg, ville han møte sine nye lære­mestre i 1975. Eduard jobbet som slangetemmer, gartner, kelner, grisepasser, veterinærassistent, hjelpe­pleier, drueplukker, dekksgutt, leirkrukkeselger, leder av et ungdoms­herberge, dukke­teater-animatør, drev hønseri, underviste i tysk... Alt i alt skal han ha hatt 352 forskjel­lige jobber. Da Eduard en tid gikk mye rundt i cowboyhatt og svarte klær, begynte en amerikaner som han traff i Teheran, Judi Ried fra Los Angeles, å kalle ham for ”Billy”. Dette var et navn Eduard hadde identifisert seg med i tidligere inkarnasjoner. Da dette navnet siden har blitt sittende, går vi herfra over til å kalle ham Billy.

 

 

1965-74 (28-37 år): Billy gifter seg, får tre barn, og etablerer seg i Sveits.  I august 1965 gikk Billy ombord i en gammel buss i Tyrkia. Bussen kolliderte med en annen buss; Billy ble stygt skadet i ulykken og måtte amputere den venstre underarmen. Meier drar videre til Thessaloniki i Hellas. I et juleselskap treffer han den 17 år gamle greske jenten Kalliope Zafiriou. Etter en måneds bekjentskap frir sveitseren, og den 25. mars 1966 gifter de seg uten hennes foreldres tillatelse. De fire neste årene reiser de omkring i verden, tar tilfeldig arbeid og høster erfaring innen mange områder. De bodde og arbeidet bl.a. i India, Pakistan, Tyrkia, Kreta og Midt-Østen. I 1970 bosatte de seg først i den sveitsiske fjellandsbyen Rüegenthal i Bäretschwil i Hinterburg, senere flyttet de til et hus i Hinwil. De får tre barn: datteren Gilgamesha (f. 1967) og sønnene Atlantis-Sokrates (f. 1970) og Methusalem (f. 1973).


 

1975 – 77: Misjonen med Semjase-gruppen.

 

1975. Den 28. januar 1975, en uke før ”Billy” Meier fyller 38 år, får han telepatisk beskjed om å dra til en slette utenfor Hinwil. Der lander et romskip, og ut kommer en pen kvinne med normal kroppsbygning. Hun har et naturlig, selvsikkert vesen. Dette er Semjase, barnebarn av Sfath, som skal være hans nye hovedkontaktperson. Billy anslår hennes alder til å være 32-33 år, hennes virkelige alder er 330 år. Hennes naturlige hårfarge er muligens lett gyllent, for noen ganger beskrives det som blondt, andre ganger som rødlig. Hun hadde på sin hjemplanet lært seg å snakke tysk slik det ble snakket på 1500/1600-tallet. Semjase sier at hun samt to andre som Billy senere vil treffe mange ganger, hennes far Ptaah og Quetzal, kommer fra planeten Erra i stjernehopen Pleiadene.


Meier og Semjase 1975, tegnet av Jim Nichols (kilde)

I løpet av de tre årene fra januar 1975 til desember 1977 hadde Billy i alt 98 kontaktmøter, både fysiske og telepatiske, med forskjellige medlemmer av Erra-gruppen, hovedsakelig med Semjase. For hvert fysisk kontakt­møte ble referat laget med dialogen eksakt gjengitt. Disse referatene ble umiddelbart tilgjengeliggjort for andre, slik at det ikke var mulig å endre innholdet senere (av betydning når det gjelder profetiene). Referatene av de telepatiske kontakt­møtene kom til på en annen måte. De telepatiske beskjedene som ble sendt til Billy ble først mottatt av hans underbevissthet, for deretter å manifistere seg i hans våkne bevissthet, slik at han kunne skrive det ned. På veien fra hans underbevissthet til hans våkne bevissthet var det uunngåelig at hans verdensbilde og egne oppfatninger i utgangs­punktet preget innholdet i kontaktnotatene til en viss grad.

 

Med Billys kontaktmøter med Semjase hadde hans ”offisielle” misjon begynt: å være kontakt­person for Erra-gruppen. Som deres kontaktperson skulle han formidle deres åndsvitenskape­lige forståelse av kosmologi, skapelseslovene, reinkarnasjon og menneskets psyko­åndelige evolusjon, samt deres visdom basert denne forståelsen. Sammendrag og oppsummeringer av disse kontaktmøtene kan studeres i flere former:
 

Semjase hevdet som nevnt i det første kontaktmøtet at Erra ligger i stjerne­hopen Pleiadene, som ifølge dem selv består av 254 stjerner. Pleiadene ligger ca. 440 lysår fra Jorden. I kontaktrapport nr. 52, den 17. mai 1976, forteller Semjase at Erra går i bane rundt stjernen Taygeta, som er en av de syv lyssterke stjernene som har fått navn etter de syv søstrene i gresk mytologi. I kontaktmøte nr. 97, datert den 28. desember 1977, forteller Quetzal at det ikke er helt korrekt å si at Erra ligger i Pleiadene, for deres stjernesystem tilhører en dimensjon som ligger parallell med Pleiadene. Deres stjerne­system skal ligge ca. 80 lysår lenger borte enn Pleiadene, og skal ligge brøkdelen av et sekund foran vårt i rom/tid-konfigurasjon. I januar 1995 kunne Meier opplyse at ”Pleiade-gruppen” selv kaller seg for plejaren etter deres stjernesystem Plejares. Meier utnyttet da denne opplysningen til å hevde at alle som påstår å ha kanalisert kontakt med Pleiadene må være svindlere. Han hevdet videre at stjernehopen Pleiadene er alt for ung til at organisk liv kan ha utviklet seg der, men dette er et ugyldig argument da Erranerne kom til sitt nåværende solsystem som ”innvandrere”. Hva Semjase-gruppen fortalte Meier om Erra, samt informa­sjon fra to uavhengige kilder om Erra, har jeg gitt en oppsummering av i artikkelen Planeten Erra: natur og kultur.

 

Den 25. juni 1975, under kontaktmøte nr. 25, fikk Meier en tur med et romskip som tok ham til Månen, Mars, Jupiter og Saturn, og så hjem igjen via asteroidebeltet. Denne turen på 3 milliarder km. var unnagjort på to timer og 34 minutter. To dager senere får han for første gang møte Quetzal, sjef for Pleiadenes baser i vårt solsystem. Quetzal er en flott 190 cm. høy mann med blågrå øyne og lysebrunt hår. Han er ifølge Meier svært teknisk begavet. Quetzal var i 1975 ca. 464 år gammel. Han er gift med to (Winters, 1994) eller fire (Moosbrugger, 2004) kvinner, hvilket er vanlig på Erra. Hustruene bor i hver sine hus.

 

                

                                                       Quetzal                                                Ptaah

 

Den 17. juli 1975 ble Meier under kontaktmøte nr. 31 tatt med på en eventyrlig 3-dagers odyssé ute i verdensrommet. Opplevelsene under disse tre døgnene fortjener en egen bok; deretter kunne man skrive ti bøker om de kosmologiske implikasjoner av disse opplevelsene. Her må vi nøye oss med å nevne et par ”smuler”. Meier fraktes opp i Semjases stråleskip ved hjelp av en stråle. Turen går først innom Venus, Merkur, Jupiter, Saturn, Uranus og Mars, så tilbake til Jorden. På vei mot Jorden ser og fotograferer Meier det amerikansk-sovjetiske samarbeidsprosjektet der Apollo og Soyuz blir koblet sammen. Semjase og Meier drar så av sted til et enormt moderskip, som vi kan kalle for Romkolossen (eng.: ”Great Spacer”). Dette romskipet kom først i drift i 1971, med mye teknisk bistand fra det ET-samfunnet som Asket tilhører. Romkolossen er 17 km. lang. Her lever, bor og jobber 140.000 mennesker. To av skipets ualminnelige kvaliteter er dets evne til å besøke hyperrommet (”hyper space”) og til å krysse barrieren mellom to universer.

 

Romkolossen er antakelig hovedbasen til Semjases far, Ptaah, en høyt­stående embedsmann på Erra som er øverstkommanderende i overvåkingen av situasjonen på tre planeter: Erra, Jorden og Alatides. Da Meier ankom moderskipet hilste han på Ptaah for første gang. Ptaah så ut til å være 70-75 år, men var da i virkeligheten 758 år.

 

Ptaah er en JHWH (uttales ”ish-wish”), hvilket er en gammel tittel som betyr ”visdoms­konge”. Den nåværende betydningen av en JHWH er en person som har nådd den høyeste visdom som er mulig på det fysiske planet. Det finnes også visdomsdronninger, JSCHRJSCH (uttales ”ish-rish”). Semjase er visstnok en demi-JSCHRJSCH. Tittelen JHWH gir også nøkkelen til hvem vår egen Jahve (YHWH) var, den ”guden” som hjalp Moses med å føre jødene ut av Egypt. Ifølge Semjase-gruppen døde Jahve ca. 150 fvt. (se kontaktrapport nr. 39). Ptaah har samme navn som en tidligere JHWH, nemlig den egyptiske ”guden” Ptah. Her synes det imidlertid å være noe forvirring. Den egyptiske Ptah som Semjase-gruppen refererer til, tok først over ledelsen i 1320 f.Kr. (Winters, 1994), og kan derfor vanskelig forenes med den langt eldre og langt mer kjente mytologiske Ptah som ifølge Zecharia Sitchin var identisk med Enki som kom fra planeten Nibiru til Jorden.

 

                         

                                  Jahve (tegnet av Semjase)                               Enki som Ptah

 

Romkolossen foretar flere ”hyperhopp” der den går opp i en høyere dimensjon som gjør at den slipper å bevege seg fra A til B via rommet. Hvert av disse hyperhoppene gir Meier et salig glimt av evigheten. Da Meier så får anledning til å være i hyperrommet i flere minutter, havner han i en slags nirvanisk-kosmisk bevissthetstilstand der alt er såre godt. Det neste høydepunktet er at Asket kommer i sitt romskip til Romkolossen for å hilse på Meier. Deretter besøker Semjase og Meier en rekke planeter fjernt fra vårt solsystem, med stor variasjon i livsbetingelser og livsformer. For dem som vil vite mer om Meiers opplevelser denne dagen, anbefales lydopptaket av Randolph Winters’ livlige foredrag nr. 3 i hans foredragsserie fra 1992 (her).

 

Allerede fra sommeren 1975 og utover utøvde Semjase og de andre i hennes gruppe betydelig press på Meier til å være en mer effektiv ambassadør for dem. De mente at han skulle akseptere rollen som profet, for med henhold til hvem tidligere profeter faktisk var talsmenn for, ville dette være den mest korrekte betegnelsen. Meier ville ikke godta rollen som profet, da han hadde helt andre assosiasjoner til dette begrepet. Det var tydelig at Semjase-gruppen hadde forventet en helt annen progresjon i deres misjon, og at de hadde forventet mer leder­egenskaper fra Meier. Meier slet seg ofte fullstendig ut med manuelt arbeid, og hans anti-materialistiske livsinnstilling hjalp heller ikke misjonen da én av utfordringene i denne fasen av arbeidet nettopp var å få inn penger til de behovene som oppsto. Semjase-gruppen var imidlertid ikke istand til å hjelpe Meier finansielt i noen betydelig grad.

 

Semjase-gruppens frustrasjon og utålmodighet når det gjaldt misjonens progresjon, og deres press på Meier om å bli mer effektiv, var et vedvarende tema i kontaktmøtene fra sommeren 1975 til desember 1977. Meiers hustru Kalliope var ikke særlig begeistret for Meiers nye misjon. Hun følte muligens at Semjase-gruppen ikke inkluderte henne i deres misjon. Ifølge Meier var hun også noe sjalu på all den tiden og oppmerksomheten som han viet til Semjase. Det var også vanskelig for Kalliope med strømmen av nysgjerrige som kom innom på alle døgnets tider.

 

 

1976.  Det er ingen mangel på fascinerende opplevelser og informasjon som nevnes i kontakt­rapportene. Da formålet med denne artikkelen er å gi en kort oversikt over den ytre historien, er det svært begrenset hva som kan omtales her. Den 26. februar 1976 mottok Meier i gave fra Semjase rubiner, smaragder, malakitt og fluoritt, antagelig for at de skulle selges og slik være et økonomisk bidrag til misjonen. Pr. 23. juni 1976 hadde den Pleiadiske basen på Jorden en stab på 114 personer; størrelsen på basen varierte månedlig fra 50 til 300. Den 28. juni 1976 kom Semjase sammen med sin sjarmerende yngre søster Pleija, som stråler av vitalitet og har langt svart hår. Hun ville gjerne prøve Meiers moped. Meier ga henne et kvarters opplæring, og hun suste av sted med Semjase som bekymret tilskuer.

 

Den 29. juli 1976, under kontaktmøte nr. 61, holdt Semjase et foredrag om et par historiske temaer som hun senere ofte kom tilbake til og utdypet. Hun pratet om de to sivilisasjonene på kontinentene Mu og Atlantis som begynte å krige mot hverandre; om Syndefloden som skal ha blitt utløst 8104 fvt. ved at Destroyer-kometen kom for nærme Jorden; og om Destroyer-kometens historie og destruktive virkninger på Jorden. Destroyer-kometen skal ha en omløpstid på 575,5 år. Forrige gang den hadde et nærmøte med Jorden skal ha vært i år 1680, og det neste nærmøtet skal således inntreffe i år 2255.

 

Etter min mening kan det ikke være tvil om at Semjases ”Destroyer-komet” er identisk med planeten Nibiru som spiller en hovedrolle i bøkene til Zecharia Sitchin og i de dystre profetiene til web-basen ZetaTalk. ZetaTalk hevder at Nibiru vil dukke opp i ekliptikken og ha et nytt nærmøte med Jorden før 2012, hvilket vil resultere i pol- og akseskift som igjen vil resultere i globale kataklysmer der all sivilisasjon vil bryte sammen og over 90 % av menneske­heten vil omkomme. Dette diskuteres nærmere i min artikkel Menneskets historie, Nibiru og polskifte: integrasjon av Velikovsky, Sitchin og ZetaTalk. Sitchins første bok kom ut i 1976, The 12th planet, og web-basen ZetaTalk ble opprettet i 1995. Semjase-gruppen har således ikke hatt særlig anledning å diskutere verken Sitchin eller ZetaTalk via Meier.

 

Semjase-gruppen og de som står bak ZetaTalk har mye til felles. De er ET-grupper som fra et Jordisk perspektiv nærmest er allvitende; begge har en viktig misjon å utføre på Jorden; og begge valgte opprinnelig å formidle sine budskap via én hovedkontaktperson (selv om begge ET-gruppene også har seriøse kontakter med mange andre personer på Jorden). Da betyd­ningen av hvorvidt Nibiru alias Destroyer-kometen har et nærmøte med Jorden før 2012 eller i 2255 neppe kan overdrives, vil det fra et Jordisk perspektiv være ønskelig at Semjase-gruppen og dem bak ZetaTalk enten kommer sammen for å drøfte dette, eller at de begynner å analysere hverandres informasjon via deres kontaktpersoner.

 

La oss i denne sammenheng heller ikke glemme en tredje ET-gruppe, som i likhet med ZetaTalk har kanalisert en åndsvitenskapelig kosmologi med dystre profetier om den aller nærmeste fremtid. En amerikansk trio, der en av dem fungerte som trance-medium, hadde i årene 1981-84 106 sesjoner der en gruppebevissthet som kalte seg RA fra det 6. frekvensplan (”density”) presenterte en åndsvitenskapelig kosmologi samt fortalte om en dramatisk transformasjon som Jorden kommer til å gå gjennom ca. 2011. Disse kanaliseringene ble opprinnelig utgitt i fem bøker; i 2009 kom så en meget bra sammenfatning online: The Law of One: The RA Material. Study Guide Version 2 (190 sider). RA hevder at i 2011 vil Jorden transformeres fra det tredje til det fjerde frekvensplanet. Menneskeheten, som kan inndeles i tre kategorier, vil få hver sin skjebne på forskjellige planeter alt etter hvilken kategori de tilhører. Bare den ene kategorien, de som er ”positivt polariserte”, blir tilbake på Jorden og rykker opp til 4. frekvensplan. Dette vil være færre enn 17 % av menneske­heten. Mye av kosmologien i RA-materialet er identisk med kosmologien som formidles av ZetaTalk. Den offisielle web-basen for RA-materialet er L/L Research. For å søke på emner, gå til Søkbar database.

 

 

1977.  Den 6. januar 1977, under kontaktmøte nr. 70, holdt Semjase et nytt langt foredrag om Mu og Atlantis, om tyranniske JHWH’er, om bafattene (i kontaktrapportene omtalt som Giza-intelligensene), og om andre ET-grupper som har besøkt Jorden i tidligere tider. Utfordringen for ET/V-studenter nå er å integrere all denne informasjon fra Semjase-gruppen med informa­sjonen fra ZetaTalk og med informasjonen i bøkene til Zecharia Sitchin. Uten en slik integrasjon, eller forsøk på integrasjon, er man i faresonen for å bli en  ”funda­menta­list” som bare vil forholde seg til én ET-gruppe.

 

Semjase oppmuntret Meier på hans 40-årsdag, den 3. februar 1977, til å flytte til et mer egnet sted. Noen dager senere oppdaget Meier-gruppen at en 200 måls svært forfallen gårds­eiendom nær fjellands­byen Schmidrüti, noen mil øst for Zürich, var for salg. Plassen der tomten ligger kalles Hinterschmidrüti. Meier-gruppen kjøpte tomten og flyttet inn i april 1977. Omfattende restaurering og bygging begynte. Her bor Meier-gruppen fortsatt i dag. Gården har blitt utvidet til å bli et senter som har fått navnet Semjase Silver Star Center. Dette senteret fungerer nå som hovedkvarter for FIGU. FIGU er akronym for Freie Interessengemeinschaft für Grenz- und Geistes­wissenschaften und Ufologiestudien, som på norsk kan oversettes med Det frie interessesamfunn for alternativ- og åndsvitenskap og ufologistudier.

 

Semjase Silver Star Center

 

FIGU er en ikke-kommersiell forening. Alle FIGU-medlemmene er sameiere av senteret. Billy Meier personlig eier ingenting; han er sameier på linje med de andre FIGU-medlemmene. Det er derfor overhodet ikke noe grunnlag for påstander om at Meier er ute etter penger. Billy har vært lutfattig hele sitt liv, og har hele sitt liv jobbet hardt for å fø seg selv og sin familie, og for å fremme åndsvitenskapen. Utover det har han aldri vist noen interesse for penger. Ingen FIGU-medlemmer er forresten ansatte for Meier eller FIGU. Alt arbeid for FIGU skjer i den enkeltes private fritid.

 

Den 15. desember 1977 ble Semjase ifølge Meier utsatt for en livstruende ulykke som medførte alvorlig hjerneskade. Da hun besøkte den nye meditasjons­hallen ved Semjase-senteret skulle en person brått ha dukket opp, og Semjase skulle ha blitt så forskrekket at hun rygget bakover og slo hodet i noe hardt. Computeren i romskipet hennes skulle så ha teleportert henne opp. Ifølge Meier var hjerneskaden så alvorlig og komplisert at en legegruppe fra DAL-universet måtte komme til Erra for å operere henne.

 

Den 4. januar 1978, under kontakt­møte nr. 99, informerte Quetzal om at Semjase-gruppen vurderte å avslutte kontakten med Meier og Meier-gruppen pga. alle problemene som hadde oppstått i Meier-gruppen. Den 20. mai 1978 skal det ha vært et nytt fysisk kontaktmøte mellom Meier, Semjase og hennes søster Pleija. Semjase skal da ifølge Meier ha vært i tilsynelatende fin fysisk form, men hun hadde fått beskjed av legene at hun måtte avbryte kontaktmøte-arbeidet og annet arbeid i tilknytning til misjonen. Det Pleiadiske Råd ba så Quetzal om å sjekke hvordan stemningen i Meier-gruppen var. Quetzal skal ha rapportert at problemene hadde forverret seg ytterligere siden sist.

 

Den 17. juli 1978, da Meier skulle ha et nytt kontaktmøte med Quetzal, var Meier så over­arbeidet og stresset at han kollapset og hadde et nervøst sammenbrudd. Den 19. oktober 1978, under kontaktmøte nr. 115, skal Meier ha fått beskjed via Quetzal om at Det Pleiadiske Råd hadde bestemt å avslutte samarbeidet med ham. Fysiske og telepatiske kontaktmøter ville fortsatt kunne forekomme, men de ville ikke lenger være tilknyttet Erra-gruppens misjon (Winters, 1994).

 

Med utgangspunkt i flere kanaliseringer som en annen ET-kontaktperson (Kilde A) har mottatt, er Meiers gjengivelse av hva som skjedde den 15. desember 1977 ikke korrekt. Her kommer to utdrag fra Kilde A:

 

”Meier hadde kontakt med virkelige Erranere frem til 1977 da Semjase etter Meiers utsagn slo hodet i en ulykke i Sveits og måtte sendes til en 80 år lang rehabiliterings­periode i Dal-universet. Dette skjedde aldri. Det som skjedde var at Erranerne valgte å bryte sam­arbeidet med Meier. En av grunn­ene til dét var Meiers ego. Erranerne har aldri ment at de var den eneste galaktiske rasen som besøker Jorden og som folk har kontakt med. Da Meier valgte å vinkle informasjonen han fikk fra Erranerne i en slik retning, samt annen informasjon han fikk i lignende retninger, valgte det Erranske råd etter et møte å bryte samarbeidet med Meier da de anså at videre samarbeid kunne føre til mer skade enn gagn.”

 

”Etter at Erranerne brøt kontakten med Meier oppstod et tomrom for ham, dette tomrommet utnyttet bafattene. Bafattene ser ut som Erranerne da de kommer fra samme slektstre. Bafattene lurte Meier trill rundt slik at han fremdeles tror han har kontakt med Erranerne. Bafattene har fått tak i gamle erranske fartøy som de bruker ved sine Meier-besøk. Besøkende kommer fra bafatt-planetene i Pleiadene og fra bafattkolonien på Nibiru. Etter hvert har den bafattgruppen som har overtatt Meier-besøkene etter Erranerne innledet et samarbeid med Orion-imperiet og the secret goverment når det gjelder Meier. Den informasjon Meier og FIGU nå sprer er derfor innprentet av bafatter, Orion-imperialister og the secret government. Dette kan du lese ut fra informasjonens sterke negative vinkling.”

 

Ifølge Kilde A kan vi ha følgende skjema som utgangspunkt for hvem som sto bak de kommende telepatiske beskjedene til Meier (kilde):

  • 1981 – 1993: Primært genererte kontakter fra CIA/sveitsisk etterretning.
  • 1993 – 1996: Begynnende kontakter fra Hyadene samt flere fra CIA/Sveits samtidig.
  • 1996 – 2002: Primært kontakter fra Hyadene.

 

Bevismateriale og media-oppmerksomhet.  Fra og med 1975 ble Meier-familien et yndet tema i tabloidpressen og blant UFO-eksperter verden over. Studenter og forskerforfattere innen ET/V-emnet samt nysgjerrige journalister kom fra hele verden til Semjase Silver Star Center i Sveits. Den mest kjente ET/V-forskerforfatteren som besøkte senteret var Wendelle C. Stevens. Han gikk av med pensjon som oberstløytnant i det ameri­kanske flyvåpenet i 1963, og har brukt pensjonisttilværelsen sin på å reise verden rundt og etterforske alle slags UFO-observasjoner. Han er bl.a. kjent for å ha verdens største samling av UFO-litteratur og UFO-bilder, som på 1970-tallet omfattet ca. 700 bøker og 3000 foto­grafier. Gjennom lang erfaring har han blitt ekspert på å skille det ekte fra det falske. På midten av 1970-tallet hadde han i nesten 30 år utvekslet UFO-rapporter med UFO-forskere over hele verden. I september 1976 får han se mange av de fotografiene av romskip som Meier hadde tatt. Han hvisker andektig at ingenting i hans samling kan måle seg med disse bildene.

 

Med den rette blanding av skepsis og åpent sinn dro Stevens til Meiers gård i 1977, og siden da har han viet sitt liv til Meier-saken. Han omtalte stadig Meier-saken som ”tidenes største UFO-sak”, alternativt som ”den mest omfattende, merkeligste og mest dramatiske sak moderne ufologi har etterforsket”. I 1987-94 ga Stevens ut firebindsverket Message from the Pleiades. Da hvert av disse bindene nå har blitt samlerobjekter som antikvarisk koster over 1000 kroner stykket, kan vi være glad for at de nå har kommet ut som CD-ebøker til 25 $ stykk.

 

Journalisten Gary Kinder besøkte Billy og ga siden ut boken Light Years (1987), som er viet Meier-familien og omverdenens respons i perioden 1975-87. Den norske utgaven av boken heter Gudene kommer tilbake (Hilt & Hansteen, 1990). Ifølge Kinder er det ikke måte på hvor mange viten­skapelige høy-teknologiske og sofistikerte tester som har blitt utført på Meiers hundrevis av foto­grafier, åtte filmruller og lydbånd­­opptak av rom­skipene. Ingen av testene kan naturligvis bekrefte at det er romskip som fotograferes og filmes, men ingen av dem har heller oppdaget noe som helst fusk. Det er naturligvis en meget god grunn til at Meier har vært istand til å ta det som pr. idag er verdens beste fotos av romskip, nemlig at pilotene samarbeidet med fotografen og poserte sine romskip for at bildene skulle bli best mulig.

 

Av annet fysisk bevismateriale kan nevnes romfartøyenes landingsmerker, der gresset i lang tid etterpå oppviste merkelige egenskaper; samt noen særdeles avanserte metallbiter som Semjase ga Meier. En mikroskopanalyse av bitene viste at de inneholder en merk­verdig blanding av nesten alle grunnstoffene i det periodiske system, og metallene og ikke-metallene ligger lagvis oppå hverandre uten å ha inngått kjemiske forbindelser med hverandre. Det ytterst sjeldne og ekstremt kostbare grunnstoffet thulium, som er langt dyrere enn platinum og som er et biprodukt i kjerne­fysiske prosesser, var også innlagt. Til et japansk TV-team, som også besøkte Billy for å intervjue og filme ham, kunne forskeren Marcel Vogel bekrefte at metall­bitene umulig kan ha blitt fremstilt på Jorden med den tekno­logi som vi idag råder over.

 

Guido Moosbrugger, styremedlem i FIGU siden 1976, er nok den som har kommet nærmest inn på Meier. I 1991 fikk han utgitt boken ...und sie fliegen doch!, og i 2004 kom utgave 2 av den engelske versjonen And still they fly!. Denne boken er et must for studenter av Semjase/Meier-tilfellet, og inneholder en rekke meget bra sammendragsartikler, bl.a. om livet på Erra, beskrivelser av de mange ETV-modellene til Erranerne, om Billy Meier som menneske, om det fysiske bevismaterialet, og om de mange merkelige ET/V-fenomenene som har gjort livet på Semjase Silver Star Center så spennende.

 

                    

                                   Wendelle C. Stevens                                                 Guido Moosbrugger

 

Semjase/Meier-tilfellet bekrefter en utbredt oppfatning blant ET/V-studenter, nemlig at alle de tradi­sjonelle UFO-foreningene er ledet av desinformasjonsagenter. Rollen til dem som leder disse foreningene er å betvile og avvise, men aldri bekrefte et eneste ET/V-tilfelle som genuint. De tre skandinaviske UFO-foreningene UFO-Norge, UFO-Sverige og den danske SUFOI vil ikke bekrefte ett eneste ET/V-tilfelle i verden, eller i historien, som genuint. Det er tydelig at UFO-foreningene har lykkes i sin misjon å drepe alle interesse blant folket, for aktiviteten i disse foreningene har avtatt dramatisk de siste årene. Dette kan være et tegn på at folk har oppfattet budskapet: de tradisjonelle UFO-foreningene kommer aldri til å bekrefte noe utover uvanlige lysfenomener på himmelen.

 

Da UFO-foreningene gjerne har forankret seg i et materialistisk verdensbilde, er det heller ikke plass for genuine ET/V-fenomener i deres kosmologi. Da UFO-foreningene også inntar et konvensjonelt syn på hvordan verden styres, og aldri vil erkjenne eksistensen eller virksomheten til New World Order-kabalen, slipper de å ta seriøst påstandene om en global konspirasjon blant verdens myndigheter om å hemmeligholde alle ET/V-fenomener. Vi skal derfor ikke være forundret over at de fleste UFO-foreninger har vært ytterst negative til Semjase/Meier-tilfellet. De har brukt enormt med tid og penger på å røre istand svertekampanjer.





 

1978 – i dag. Samarbeidet avbrutt; Meier blir offer for desinformasjon.

 

For Meier-gruppen fortsatte aktiviteten og arbeidet ved Semjase Silver Star Center som før. Hva Meier forklarte gruppen eller enkelte av medlemmene om hva som hadde skjedd, er uklart. Fra 1976 til mars 1978 ble Meier og senteret hans utsatt for ikke mindre enn seks angrep fra den bafatt-gruppen som holdt til under Giza-pyramiden. Flere av angrepene var meget kraftig i karakter og hadde som formål å drepe Meier. Semjase-gruppen med Quetzal i spissen greide i mai 1978 å deportere hele bafatt-gruppen på 2100 personer til en primitiv planet i en fjern galakse, der de må tilbringe resten av deres liv uten noen form for tekniske hjelpemidler. I august 1987 ble Meier og gruppen hans utsatt for et syvende ET-angrep som ville ha utslettet hele senteret hvis det ikke hadde vært for lynrask og heltemodig hand­ling fra Quetzal. Det viste seg at en tidligere utbrytergruppe fra bafattene, som nå holdt til på en annen planet men fortsatt var alliert og i telepatisk kontakt med Giza-bafattene, ville prøve å hevne disse. Også denne utbrytergruppen ble ufarliggjort og deportert.

 

I mars 1981 kom Quetzal på visitt til Semjase-senteret i en eksperimentmodell av en ny generasjon Pleiadisk romskip, som pga. sitt utseende fikk navnet ”bryllupkake-romskipet”. Mens den forrige generasjonen av små romskip trengte 3,5 timer på å bevege seg fra den ordinære rom/tid-dimensjonen til hyperrommet, og deretter 3,5 timer på å bevege seg tilbake fra hyperrommet til den ordinære rom/tid-dimensjonen, kunne det nye romskipet bevege seg til og fra hyper­rommet på et øyeblikk.

 

        

Bryllupkake-romskipet (1981)

 

Den 4. november 1982 hadde Billy en meget alvorlig ulykke. Ekstremt overarbeidet, sliten og stresset gjennom lengre tid, og med kronisk underskudd på søvn, besvimte han på bade­rommet og slo hodet stygt. Visse deler av hjernen ble totalt ødelagt. Hukommelses­funksjonen ble sterkt redusert. Anfall av svimmelhet, hodepine og episodiske tilløp til engstelse kom til å forfølge ham i mange år fremover. Visse typer arbeidsoppgaver måtte han overlate til andre. I de kommende syv årene, hvor han var nærmere døden enn livet, greide han dog på mirakuløst vis å rehabilitere seg selv. Den ulykken Meier ble rammet av hadde mange likhetstrekk med den ulykken han hevdet Semjase ble rammet av, hvilket kan gis interessante tolkninger fra et karma-perspektiv.

 

I 1984 tok Quetzal Meier med til Erra, der han ble værende i tre dager. Semjase-gruppen ville gjerne at Meier skulle bli værende permanent på Erra, hans familie var også velkommen. Meier takket nei.

 

Ifølge Meier ble antall telepatiske kontaktmøter etter ulykken redusert til 4-5 pr. år. Ifølge Meier trakk hele Erra-staben på ca. 2800 personer seg tilbake fra Jorden i januar 1995, og Meier skal ha fått en slags avsluttende takk for sin innsats. De telepatiske kontakmøtene skulle likevel fortsette frem til hans død. Ifølge Meier viste en opptelling den 17. desember 2005 at siden 1975 har 803 fysiske og 997 telepatiske kontaktmøter blitt holdt med pleiadisk-plejariske vesener og deres forbundsfeller i Plejarenes føderasjon. I løpet av denne tiden har 407 kontaktmøter blitt skrevet ned.

 

En av de mer hatske motstanderne av Billy Meier, er Kal K. Korff. I 1995 utga han sverte­boken Spaceships of the Pleiades, som er full av løgner og direkte feil. To andre svertemakere er Luc Bürgin og Werner Walter. Meier har også opplevd motgang i form av at utallige fotografier, filmer og annet materiale har blitt stjålet fra ham.

 

Billys kone, Kalliope Meier-Zafiriou, hadde helt siden 1975 forsøkt å utnytte Billys posisjon til selv å komme i rampelyset, uten å lykkes. Hun følte seg mindre priviligert enn Billy. Hennes sjalusi drev henne til å forsøke å bli berømt og tjene penger på løgner. Selve romskipene så hun ofte sammen med barna sine, hvilket hun har bekreftet skriftlig flere ganger. Hun fikk også se Ptaah på bare noen meters avstand. Hun ble imidlertid aldri invitert ombord i et romskip.

 

I mars 1994 flyttet hun fra Billy, men pga. økonomiske problemer kom hun tilbake i november samme år. Seks måneder senere flyttet hun ut for godt og begjærte skilsmisse. I 1997 gikk hun ut i pressen og mot bedre vitende anklaget Billy for ”løgn og bedrag”, og at FIGU-medlemmene hadde ”kult-lignende karak­teristika”. Hennes bevismateriale for at kontaktmøtene var svindel var null, og hennes ”avsløringer” hjalp egentlig ikke dem av Billys motstandere som ønsket substans bak sine anklager. Året etter sto Methusalem, den yngste sønnen, frem i MAGAZIN 2000plus og forsvarte faren sin mot morens anklager.

 

Billy Meier har blitt utsatt for ikke mindre enn 21 drapsforsøk; slik sett er det et mirakel at han fortsatt er i live. I de fleste tilfellene har snikskyttere vært den utøvende agent, men han har også fått en kniv kastet mot seg, og flere ganger har bilen blitt fikset slik at den skulle svikte under kjøring. Det siste drapsforsøket var en skyteepisode den 2. juni 2003 utenfor huset hans. Alle disse drapsforsøkene har blitt detaljert beskrevet av Moosbrugger (2004).

 

Billy Meiers ualminnelig høyt utviklete yogi-evner, eller mestring av åndelige krefter, fortjener også å bli nevnt. Dette gjelder hele spekteret fra å sende og motta telepatiske beskjeder til psykokinetiske evner samt evnen til å dematerialisere og rematerialisere sin kropp. Sfath hadde lært Billy fra barndommen av hvordan han kunne utvikle psykokinetiske evner, hvilket Billy i voksen alder har gitt mange demonstrasjoner av. Noen av demonstra­sjonene har inkludert å flytte en jernblokk på rundt 500 kilo, etse fingeravtrykket sitt inn i metaller, få en spiker til å bevege seg uten å røre den, og få metallskjeer til å bøye seg bare ved å ta på dem. Han har flere ganger demonstrert sin evne til å dematerialisere sin kropp og re-materialisere den et annet sted. Flere har fortalt hvordan han plutselig kunne bli borte når han satt blant dem, for så like plutselig å dukke opp igjen.


Billy Meier 2000

Kritikk av enkelte punkter ved informasjonen som Meier formidler. For å fremme en bevissthets­messig og kulturell revolusjon på Jorden, er det nødvendig å fronte følgende tre hovedtemaer: åndsvitenskap, ET/V-emnet, og avsløringen av New World Order (NWO)-kabalen (dens eksistens, historie, agenda og konspirative virksomheter). [Disse tre hoved­temaene blir frontet f.eks. i online-magasinet Nyhetsspeilet.no sin artikkel Vårt Grunnsyn]. Meier, både før og etter desember 1977, har bare fremmet åndsvitenskap og ET/V-emnet. NWO-kabalen har vært et ikke-emne. Ved å ignorere fullstendig NWO-kabalen har Meiers diagnose av hva som er den primære årsaken til at menneskeheten og verdens­samfunnet de siste hundre årene har galoppert mot stupet og nå er i fritt fall mot avgrunnen, etter min mening vært fullstendig feil. Med diagnosen feil, blir også medisinen feil. Å rette oppmerksomheten på verdens over­befolkning, slik Meier har gjort, og hevde at dette er verdensproblem nr. 1, er fullstendig misvisende og symptomfokusert. Det ville være interessant å få vite hvorfor Semjase-gruppen i deres aktive misjon i perioden 1975-77 ikke prøvde å avsløre NWO-kabalen via Meier.

 

Mye av Meiers kritikk av USAs utenrikspolitikk har fått en spesiell vinkling som minner om den ufruktbare USA-kritikken fra Noam Chomsky: den forutsetter at det konvensjonelle verdensbildet av USA som et genuint demokrati er korrekt, der det er presidenten, regjeringen og kongressen som styrer landet. USA har imidlertid vært et oligarki siden 1913. Ikke å ha erkjent dette, er et lavmål for en hver som kritiserer USA. Meier har også støttet den offisielle versjonen av terrorhandlingen i USA den 11. september 2001, at det var islamske fundamentalister som sto bak. Meier har også støttet den offisielle versjonen av HIV=AIDS-myten, til tross for at denne myten umulig kan være riktig.

 

Det er verdt å nevne tre kontaktmøter som Meier skal ha hatt med Quetzal, der noen meget lange og imponerende profetier og prediksjoner (forutsigelser) ble gitt til Meier:

  • Kontaktmøte 215, den 28. februar 1987. Quetzal gir Meier Henoch-profetiene.
  • Kontaktmøte 229, den 31. juli 1989. Quetzal gir Meier Jeremia-prediksjonene.
  • Kontaktmøte 230, den 11. oktober 1989. Quetzal gir Meier Elia-prediksjonene.

Disse tre kontaktmøtene skal ha vært på det fysiske planet (kilde: Michael Horn). Det merkelige er at vi ikke får vite med ett ord hva som er kildene til disse profetiene og prediksjonene, om det f.eks. var funn av tapte skrifter. Leserne skal bare ta for gitt at Quetzal på en eller annen måte greide å spore opp disse profetiene og prediksjonene som skal være over 2500 år gamle. Prediksjonene til Jeremia og Elia inneholder fantastisk detaljert og presis informasjon, som fødselsåret til Meier, hans navn ”Eduard”, at han ville få syv søsken, og at den annen verdenskrig ville begynne to år etter Meiers fødsel. Inntil kildene til disse profetiene og prediksjonene oppgis og gis en tilfredsstillende argumentasjon, er det ingen grunn til å anta at de er over 2500 år gamle. Noen av Henoch-profetiene er likevel imponerende, selv om kilden skulle være fra 1987, som. f.eks. denne:

 

”Amerika vil oppleve enorme katastrofer, av en størrelsesorden som knapt er tenkelig for jordmenneskene. Destruksjonen av WTC, dvs. World Trade Centre, av terrorister vil bare være begynnelsen.”

 

 

Semjase-gruppen etter 1980

Etter Meier-epoken har Semjase ifølge Kilde A arbeidet med flere prosjekter for Den galak­tiske føderasjon. Hun har bl.a. hatt sporadiske kontaktmøter på det fysiske plan med to personer i USA og med én person i Sverige. Semjase og flere andre fra Erra har nå innledet et samarbeid med en gruppe i Norge, som de har opprettet telepatiske kontakter med. De har hatt sporadiske telepati­kontakter med enkelte medlemmer av denne gruppen siden slutten av 1980-tallet, og for noen enda tidligere. I forbindelse med det nye Erranske initiativet har nettsiden Semjase.no blitt opprettet. Der vil man bl.a. finne meldinger og kanaliseringer som Semjase-gruppen har gitt til denne gruppen. 


 

Illustrasjoner:

Sort/hvitt-skissene av Semjase, Sfath, Ptaah og Quetzal er utført av FIGU-medlem Christian Krukowski. Skissen av Semjase har så blitt malt og fargelagt av Dejan ("Anday727").

 

Litteratur:

Moosbrugger, Guido (2004): And still they fly!  425 sider, 78 fargebilder, 15 kapitler, inneholder noen av verdens beste bilder av romskip.

 

Winters, Randolph (1994): The Pleiadian Mission: A Time of Awareness. Winters besøkte FIGU-senteret mange ganger i løpet av en 3-årsperiode, og var en stund en representant for Meier som holdt mange foredrag i Europa og USA. Boken er et fint tillegg til Moosbrugger (2004).

 

Meier, Eduard Billy: Talmud Jmmanuel. [De 36 første kapitlene]. Steelmark, 4. utg. 2007.

      Jeremia-prediksjonene og Elia-prediksjonene er inkludert som vedlegg/bonus. Dette er etter min mening meget uheldig, for disse prediksjonene har ikke noe fysisk kilde­grunnlag, og troverdigheten til dem må være deretter. Effekten av å inkludere disse predik­sjonene kan bare være at troverdigheten til Talmud Jmmanuel reduseres.

 

 

Web-sider:

Semjase.no. Nettsiden til den norske gruppen som Semjase-gruppen har intensivert den telepatiske kontakten med i 2009.

 

Myhre, Rolf Kenneth: Planeten Erra: natur og kultur [web-artikkel].

 

Myhre, Rolf Kenneth: Talmud Jmmanuel: det komplette og uforfalskede evangelium av Judas Iskariot [web-artikkel].

  

Billy Meier Wiki.

 

Sammendrag av alle kontaktrapportene på engelsk.

 

Fullversjon av ca. 60 kontaktrapporter på engelsk.

Randolph Winters foredragsserie om Semjase-perioden.

 

Bill Jenkins’ radio-intervju med Lee Elders i 1983: Billy Meier UFO Case. [YouTube, ti deler:  Del 1]. Ekteparet Elders undersøkte Meier-saken i flere år. 

 

Intervjuet med ”Adrain” den 8. mai 1996, av Sean David Morton. ”Adrain ” hevder å være en Jordisk inkarnert Erraner (en ”walk in”) som ikke er direkte tilknyttet Semjase-gruppen, men som nå har kontakt med gruppen. Han hevder at Semjase ikke ble offer for en ulykke i desember 1977, og at Semjase-gruppen avsluttet misjonen med Meier pga. de store problemene med ham og Meier-gruppen.

 

FIGU Schweitz (tyskspråklig). Senteret kan besøkes alle søndager 9.00-12.00, 13.00-19.30 vintertid, sommertid frem til 20.30. Den første søndagen i hver måned faller besøkstiden ut under meditasjonstiden 14.45-15.30 vintertid og 15.45-16.30 sommertid. Fra april til oktober, med minst 14 dagers forvarsel, kan man anmelde seg for en periode arbeidsdager i hagen. Overnatting må man selv organisere. Postadresse: FIGU, Hinterschmidrüti, CH-8495 Schmidrüti ZH, Schweiz.

 

FIGU Society USA

 

Michael Horn web-base (Meiers USA-representant).

 

The Talmud of Jmmanuel [web-basen til James W. Deardorff]

 

Steelmark (Am. forlag som publiserer noe litteratur om/av Meier]

 

 

Tilbake til siden: ET/V-fenomener  //  Home