Nafeez Mosaddeq Ahmed utga i 2005 boken The war on truth: 9/11, disinformation, and the anatomy of terrorism. Ahmed er direktør ved forskningssenteret Institute for Policy Research & Development i London. Boken holder den høyeste akademiske standard, og Del 1 er muligens den grundigste studien av al Qaeda som foreligger pr. i dag. Mange akademikere har rost boken opp i skyene, og Johan Galtung har i en bifallsytring skrevet at dette er den beste 11/9-boken så langt. Boken fortjener derfor en kort kommentar.
Denne boken mer enn noen annen fremmer LIHOP-teorien: at de amerikanske myndigheter på forhånd visste om al Qaeda-angrepet den 11/9 og likevel lot det skje, eller at myndighetene til og med hjalp til litt i det skjulte slik at terrorhandlingen skulle lykkes. Boken er på 459 sider, og fra første til siste side er Ahmed ytterst grundig og detaljert. Ahmed sier rett ut at USA gjennom sin utenrikspolitikk alltid har vært på det moralske skråplanet, og at dette bare har kulminert med Bush-regjeringen. Ahmed sier også at med transformasjonen av NATO i 1999 fra en å være en forsvarsallianse til å bli en aggressor-allianse som tillater militære invasjoner for å sikre egne økonomiske og ”vitale” interesser, har NATO-medlemslandene i Europa i større grad enn tidligere også havnet på det moralske skråplanet. Så Ahmed står frem som en kar med integritet.
Hva er så galt med denne boken? La meg først si at The War on Truth er den siste LIHOP-bok som har blitt skrevet, og sannsynligvis kommer ikke flere LIHOP-bøker til å bli skrevet. Siden 2006 har for mange MIHOP-”smoking guns” blitt godt nok dokumentert. Så enten skriver man MIHOP-bøker, eller så forsvarer man med nebb og klør den offisielle versjonen, eller så velger man å holde kjeft. LIHOP er ut!
Ahmed omtaler ikke med ett ord:
- måten tvillingtårnene ble pulverisert, eller alle vitnesbyrdene om at bomber hadde blitt forhåndsplassert i bygningene.
- WTC 7-kollapsen
- det fysisk umulige i at et Boeing passasjerfly kan ha styrtet inn i Pentagon uten å etterlate seg substansielle vrakdeler.
- det fysisk umulige i at et Boeing passasjerfly kan ha styrtet og skapt krateret i Shanksville i Pennsylvania uten å etterlate seg substansielle vrakdeler.
- at syv av de såkalte flykaprerne etter den 11/9 har bekreftet at de er i live, og nå er fritatt for all mistanke.
Siden Ahmeds bok er en utvidelse av en prisbelønt bok om 11/9-dramaet som han skrev i 2003, kan ingen unnskyldning gis ham for å ignorere fullstendig disse emnene. Man kan derfor undre seg over hvordan så mange kan trykke denne boken til sitt bryst i en Halleluja-stemning. Er de ikke klar over bokens alvorlige unnlatelsessynder, eller er det slik at bokens konklusjoner passer deres eget verdensbilde så inderlig godt?
